Avtrykk

Avtrykk har fått ny nettside og vi ønsker både gamle og nye besøkende velkommen til www.avtrykk.no I arkivmagasinene på KUBEN i Arendal oppbevares millioner av dokumenter. Menneskelige avtrykk i form av tekst, tegning, kart og foto. Til hvert enkelt dokument knytter det seg en liten historie, og samlet sett utgjør de en viktig del av Aust-Agders historie.  På den internasjonale arkivdagen 9. juni lanserer vi nettstedet www.avtrykk.no. Her vil vi presentere avtrykk fra Aust-Agders historie og hver uke har vi planer om å presentere et nytt.

Godbiten I disse dager er det eksamenstid for mange unge håpefulle. Gode formuleringer og reflekterte meninger skal ned på papiret (eller kanskje helst datamaskinen). Heldigvis slipper de fleste av oss å lese våre egne eksamensbesvarelser igjen, for det er nok flere av oss som har sørget for en god latter i lærerens sene kveldstimer med prøveretting. På Møglestu videregående skole i Lillesand, visste lærerne å ta vare på små gullkorn. Der samlet de nemlig fra 1980 til 1992 elevsitater i en egen bok, «Godbiten». Det kunne være noe som var sagt i en time, skrevet på en prøve eller i en melding. De aller fleste innførslene er anonymisert og kun merket med klasse eller sammenheng. På første side i boka kan vi blant annet lese at: «Fisk og andre dyr i havet blir totalt utryddet der hvor oljen har markert sitt revir.» (norsk, 3.kl, 1980) «Norge er et langstrakt land. Som kjent strekker det seg fra Kr.sand til Roma.» (norsk, 1.kl, 1980) (Arkivref: KA0900-550ae, Aust-Agder fylkeskommune, Møglestu videregående skole Y01 L0001). Møglestu videregående skole hadde sitt første kull med elever fra høsten 1978, mens skolebygningene fortsatt var under oppføring. Skolen åpnet offisielt 4. desember 1979. Fra kun fire klasser det første året, økte elevmassen jevnt utover 80-tallet. Undervisningstilbudet dekket ulike allmennfag, handel og kontor, yrkesfag, helsefag og i en periode idrett. I 1990 ble skolen slått sammen med Møglestu fagskole for husstell og Birkenes videregående skole, og utover 1990-tallet tilbød Møglestu vgs både allmenfag, yrkesfag og en mengde AMO-kurs (Arbeidsmarkedsopplæring). «Godbiten» er en del av arkivet etter Møglestu videregående skole, som befinner seg på KUBEN. Arkivet består av både saksarkiv, elevdokumentasjon, personalmapper og mye annet som samlet kan gi et bredt bilde av skolens historie. På arkivportalen.no kan du se katalog over hva arkivet inneholder.

Nettballbygda Åmli Sommeren 1946 skulle det arrangeres NM i volleyball for første gang. Innbydelsen gikk også til Åmli og Idrettslaget Dristug. Selv om interessen for nettball var stor, fantes det en del utfordringer. Rasjoneringen under krigen hadde gjort det vanskelig å skaffe nødvendig utstyr som ball og nett, og treningene foregikk som oftest på landeveien der spillet måtte stoppes når det kom bil. Ikke så rart at idrettslaget så seg nødt til å sende brev til nettballutvalget i Norges Friidrettsforbund for å be om ny ball. Til tross for utfordringene ble NM en stor suksess. I semifinalen for herrer ble ”erkemotstanderen” Ubergsmoen fra nabobygda Vegårshei slått, og i finalen møttes Dristugs første og andre lag. Også i dameklassen ble det seier til Dristug. Resultatet viste med tydelighet at tyngdepunktet i norsk volleyball lå i østre del av Aust-Agder. (Arkivref: PA-1897, Dristug Idrettslag, 01). Idrettslaget Dristug ble stiftet i 1895 under navnet Omli Skiklubb Dristug. I 1918 ble navnet endret til Idrettslaget Dristug. Idrettslaget har drevet med både fotball og barneidrett, men er nok mest kjent som volleyballklubb. I moderne tid hadde Dristug en storhetstid omkring 2005, da Jan Kvalheim spilte for klubben. Etter en litt tyngre periode rykket klubben opp igjen i 1.divisjon i 2014. Korrespondansen mellom Idrettslaget Dristug og Norges Friidrettsforbund og Idrettsforbund er en del av arkivet etter Idrettslaget Dristug og befinner seg på KUBEN i Arendal. I tillegg til korrespondanse består arkivet av blant annet møteprotokoller, dommerlister, resultatlister, og utstyrslister. Arkivet dekker perioden fra oppstarten i 1895 og frem til 1993. Arkivet er registrert på arkivportalen.no.

Støtt opp om idrettslaget Idrettslagene har en viktig rolle i bygde-Norge. Det har vært et samlingssted for både voksne og ikke minst barn og unge. Slik har det også vært i Høvåg, hvor bygdas eget idrettslag Høvdingen ble etablert like etter krigen. I medlemsboka ”Runeposten” ble det i 1958 mannet opp til økt deltakelse i idrettslagets tilbud til bygdefolket. ”Nå nærmer vi oss våren, og da begynner en ny sesong med terrengløp, orienteringsløp og treningskveldersuke. Dere som ikke er medlemmer, bli med på noen av disse løpa og kom på treningskveldene. Om dere som ikke er medlemmer, meld dere inn i laget og gå aktivt inn for treningssamarbeidet” (Arkivref: PA-1929a/03 Idrettslaget Høvdingen). Idrettslaget Høvdingen ble stiftet 18. mai 1946. Navnevalget stammet fra bygdefolkets betegnelse på seg selv, nemlig Høvdinger. Lagets første formann var Helge Tveide. Idrettslaget hadde i begynnelsen både ski og friidrett på programmet. I 2016 tilbyr de bl.a. håndball, fotball, barneidrett, orientering, badminton og hestesport Runeposten er en del av arkivet etter Idrettslaget Høvdingen og oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til Runeposten inneholder arkivet også en møteprotokoller, utklippsbøker og regnskap.Arkivet dekker perioden fra oppstarten i 1946 og frem til 1985. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. 

Drap på pergament De fleste skriftlige vitnesbyrd vi kjenner fra middelalderen er dokumenter som beviser eierskap til gård og grunn, men i noen tilfeller inneholder brevene helt andre beretninger og i dette brevet avsløres et drap. Et drap som førte til at gården Espeland i Froland skiftet eier i 1425. Det er Eilif Brynjulfssøn på Asdal som forteller om disse hendelsene, etter at han på vegne av sysselmannen Eindrid Erlendssøn hadde tatt opp vitnemål i saken. (Arkivref: PA-2566, Aust-Agder-Brev. Samling). En høstkveld hadde Hallvard Gunnarssøn, som eide gården Espeland, vært ute i skogen og forsøkt å felle en elg med spydet sitt. Morgenen etter gikk han ut for å lete etter dyret, men da han fant kadaveret sto det allerede to menn på stedet, Jon Nikolassøn og faren Nikolas. Det oppstod krangel, men ikke noe mer. Et snaut halvår senere skjer imidlertid det fatale. Hallvard møter tilfeldigvis på Jon og faren hans på en nabogård. Det oppstår igjen krangel, men denne gangen eskalerer det til en fysisk kamp på liv og død. Jon kaster spyd, mens Hallvard griper til en øks. Jon faller, og Hallvard er blitt drapsmann. Halvard tar ansvar for drapet, og blir etterhvert dømt. Straffen er å betale store mengder gull til kongen og til gamle Nikulas. Hallvard ender opp med og måtte selge gården, og mister alt han eier. I artikkelen “Krangel om en elg” av Kristoffer Vadum, kan du lese mer om innholdet i dette brevet og drapssaken i Froland. Dette skinnbrevet er en del av samlingen ”Aust-Agder brev” som befinner seg på KUBEN i Arendal. Samlingen består av om lag 250 brev som strekker seg fra 1401 til 1700. Samlingen er inndelt i to serier, Skinnbrev (dokumenter skrevet på pergament, utgjør omlag 167 stykker) og Originaler (dokumenter skrevet på papir). På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva samlingen inneholder.

Russebrølet! Russetiden er i anmarsj og allerede kjører det røde, blå og svarte doninger rundt omkring på veiene. Like naturlig som russebiler er russeavisene. Små historier og reportasjer med glimt i øyet og lokale tilsnitt. Russeavisene har en lang tradisjon, også på Risør videregående skole. Her ser en noen av forsidene russen i Risør har publisert siden 1949. (Arkivref: KA0900-550w, Risør videregående skole, Y02 L0001). Risør videregående skole ble opprettet i 1989 da Risør yrkeskole, Risør fagskole i husstell, Risør husflidskole og Risør gymnas ble slått sammen til en skole. Skolen har også en  forløper i Risørs kommunale middelskole som ble opprettet i 1879. I 2016 hadde skolen syv studieprogram fordelt på 17 klasser. Russeavisene er del av arkivet etter Risør videregående skole og befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet strekker seg hovedsakelig fra opprettelsen i 1989 til 2012, men inneholder også serier fra forløperne som strekker seg lenger tilbake i tid. I tillegg til russeaviser inneholder arkivet blant annet møtebøker, journaler, sakarkiv og klassebilder. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.

Den store Playboy-affæren En vindfull høstdag i 1971 ble det oppdaget et mistenkelig fartøy utenfor Spornes på Tromøya. Båten som het ”Playboy” hadde få synbare kjennetegn og hadde ligget til ankers i tre døgn. Både politi og tollvesen ble varslet, og en stund senere ble båten brakt inn til kai i Arendal. Om bord fant politi og tollere tre menn, 3102 liter 96 % sprit og 1277 flasker med originalbrennevin. En av de største smuglersakene i Norge siden forbudstiden var et faktum. (Arkivref: PA-2421, Sørlandske Tidende, U01 L0006 0246). ”Jeg gikk på apoteket for å kjøpe noen hodepinetabletter. Der var det masse flasker merket med ”alkohol”. Jeg tenkte jeg fikk kjøpe en liter, til 7 kroner. Det var slik det startet i bunn og grunn.” Slik refererte Sørlandske Tidende fra rettsaken, da den startet opp i Arendal i april året etter. De siktede bedyret sin uskyld og hevdet at spriten de hadde kjøpt i Spania var tiltenkt den danske fiskeflåten i Nordsjøen. Det var dårlig vær og motorproblemer som har ført dem ut av internasjonalt farvann og inn til norskekysten. Aktor mente imidlertid at lasten, som hadde en anslått markedsverdi på rundt en halv million kroner, var tenkt solgt i Norge. Retten trodde mer på aktor enn de siktede, og de tre mennene ble til slutt dømt. Fotoet er en del av fotoarkivet etter Sørlandske Tidende og oppbevares på KUBEN i Arendal. Fotoarkivet inneholder pressebilder og omfatter rundt 4000 motiv. Det dekker perioden fra 1959 til 1974. På KUBEN finnes også de fleste årgangene fra Sørlandske Tidende og dens forgjenger Vestlandske Tidende. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva fotoarkivet inneholder.

Det sørlandske tankeventyr På midten av 1920-tallet lå skipsfarten på Sørlandet nede med brukket rygg. Seilskutetida var definitivt over og den økonomiske krisen i kjølvannet av 1. verdenskrig gjorde det vanskelig å drive lønnsom fraktfart til havs. Men nettopp i denne vanskelige perioden bød det seg en ny sjanse. Det økende behovet for olje førte til et økt transportbehov og oljeselskapene konkurrerte om å binde til seg skip gjennom fraktavtaler. Samtidig begynte flere av de kriserammede skipsverftene, med storbanker i ryggen, å tilby nye skip på kreditt og der fraktavtaler kunne brukes som sikkerhet. Et av verftene som tilbød skip på denne måten var Kockums Mekaniske Verksted i Sverige, og en av rederne som bestilte var S. H. Smith Sørensen i Arendal. Her er en av konstruksjonstegningene over M/S O. B. Sørensen som ble levert i 1931 og gikk inn på en ti år lang fraktavtale med Anglo Saxon Petroleum. (Arkivref: PA-2583, Smith Sørensens Tankrederi AS, T01 L0001). Søren Hans Smith Sørensen ble født 9. desember i 1885 og var sønn av Ole B. Sørensen som var skipsfører, reder og etablerte skipsverft i Bratteklev på Tromøya. I 1928 gikk Smith Sørensen inn i tankfarten ved kjøp av en eldre damptanker som han døpte D/S Heron. Tankskipet ble kjøpt på kreditt og betinget en ti år lang fraktavtale med Anglo Saxon Petroleum. Flere sørlandsredere startet opp med tankfart på denne måten, men flere benyttet seg også av tilbud om nye tankskip. For Smith Sørensen kom den videre satsingen til å gå gjennom etablering av Smith Sørensens Tankrederi AS og bestillingen av bl.a. M/T O. B. Sørensen i 1930. Konstruksjonstegningen av MT O. B. Sørensen er en del av arkivet etter Smith Sørensens Tankrederi AS og befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter materiale knyttet til D/S Heron, M/T Ora, M/T Orion og M/T O.B. Sørensen. Arkivmaterialet strekker seg fra 1928 og frem til 1950-årene og omfatter korrespondanse knyttet til de ulike skipene, dekks- og maskinbøker, samt skipstegninger. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.

Skienck det øl og viin maa heede 26. juli 1729 ble det sendt et brev til Anna Oluffsdatter. Anledningen var hennes navnedag, men brevet var ikke helt som alle andre brev. Det nøye utklippede papiret forestilte en knute og langs papirbåndene snodde det seg tekst i form av dikt. “Tap i for os og skienck det øl og viin maa heede, tag os og sæt til Bench saa dricher vi med glede”. Teksten vitner om avsendernes forventninger om at Anna skulle holde en fest for dem. Dette ble hun nemlig «bundet» til å gjøre da hun mottok brevet. Det utklippede bindebrevet stammer fra Løkken i Danmark, mens de påfølgende bildene viser et bindebrev som trolig kommer fra Vestre Moland. Her er det brukt et silkebånd for å symbolisere at mottakeren ble bundet. (Arkivref.: PA-1991, Samling med vers, F05 L0001). Skikken med å sende bindebrev kan kort sagt oppsummeres som et vennskapelig påfunn for å invitere seg selv på fest.  Dette var en nokså vanlig skikk fra 1600-tallet og fremover til 1800-tallet, som trolig kom til Danmark og Norge fra Tyskland. Bindebrevene var gjerne skrevet på rim, og kunne være dekorert med mønsterklipp eller illustrasjoner som skulle symbolisere en uløselig knute. Denne knuten symboliserte at mottakeren var bundet, og en var først løst fra båndet når kravene i brevet var oppfylt. Bindebrev ble sendt ved spesielle merkedager, som for eksempel navnedager og fødselsdager. I artikkelen “Kunsten å invitere seg selv” av Lena Sannæs, kan du lese mer om bindebrev. Bindebrevene er en del av arkivet “Samling med vers”, som befinner seg på KUBEN i Arendal. Samlingen består av ulike vers, sanger, taler og dikt til mange av livets merkedager og offisielle begivenheter. Samlingen strekker seg fra 1600-tallet til siste del av 1900-tallet. På arkivportalen.no kan du se mer av hva denne samlingen inneholder.

Og vinneren er … 5. april 2016 mottok Aust-Agder museum og arkiv en nasjonal formidlingspris for utstillingen Avtrykk. Prisen gis i forbindelse med god arkivformidling og ble utdelt på Det 7. norske arkivmøte. Formidlingsprosjekter starter ofte med idemyldring og tankekart. For en utstilling kan planskisser også være et viktig verktøy for å strukturere ideene. Her ser en tre skisser som prosjektgruppen laget helt i starten av prosjektet på nyåret i 2013, og før KUBENs visuelle formgiver begynte å forme utstillingen. (Arkivref: KUBENs dagarkiv, sak 2013/4 Utstilling – nybygg – fjørpenn, jp 14 og 16). I 2010 ble det vedtatt å bygge nytt arkiv- og museumsbygg for Aust-Agder på Langsæ i Arendal. To år senere startet byggeprosessen og det ble samtidig utformet et utstillingsprogram. Blant de fem første utstillingene som skulle settes opp, var en utstilling som skulle rette fokus på arkiv. Det nye bygget, som fikk navnet KUBEN, åpnet offisielt i november 2014, mens utstillingen Avtrykk åpnet 28. juni 2015. Disse første planskissene for utstillingen er en del av det elektroniske arkivet til KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Arkivet dokumenterer ulike deler av KUBENs virksomhet, deriblant utstillingsproduksjon. Dokumenter knyttet til utstillingen Avtrykk knytter seg hovedsakelig til tre saksmapper og inneholder blant annet møtereferater, notater, korrespondanse, skisser og konsepter. Spørsmål om innsyn i KUBENs eget arkiv, kan rettes til [email protected]

Kilebane – bowling for fiffen Familien Eyde var blant de fornemste familiene i Arendal i siste halvdel av 1800-tallet. Som mange andre familier i borgerskapet i Arendal, hadde også familien Eyde et landsted på Hisøya. Her kunne de slappe av i naturskjønne omgivelser og de kunne konkurrere i ulike spill som blant annet kilebanespillet. På Løvli, der familien Eyde holdt til, fantes nemlig en kilebane og for hver runde ble resultatene og andre betraktninger flittig notert ned i denne notatboken. (Arkivref: PA-1931, Familien Eyde). Kilebanespill eller kjeglebanespill er et spill der deltagerne ruller en kule over en rektangulær og flat bane for å velte oppstilte kjegler. Spillet er et av verdens eldste konkurransespill, og ansees som forløperen til bowling eller petanque. Kilebanen er laget av treplanker og er ca. 30 meter lang. Den største kjeglen blir kalt kongen og antallet kjegler som er veltet og kongens posisjon har betydning for poengberegningen. Notatboken er en del av et arkiv etter familien Eyde og oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til notatboken inneholder arkivet også en sangbok, en almanakk og foto. Arkivet dekker perioden fra 1880 til 1891. Arkivet er registrert på arkivportalen.no.

God påske eller …? I våre dager sendes nok heller få påskekort, men for hundre år siden var dette mer vanlig. Ikke alle påskekortene ble imidlertid sendt for å ønske god påske. Dette første kortet er datert 30. september 1919 og anledningen var bursdagen til ei jente ved navn Alfild som bodde på Tromøya. Hvorvidt kortet ble brukt fordi bursdagsbarnet var interessert i kyllinger, eller om det kun var et tilfeldig ubrukt postkort, vet vi ikke. De neste kortene ble imidlertid sendt i anledning påsken i henholdsvis 1935 og 1938. (Arkivref: PA-2125, Wenche Larsens postkortsamling Y L0001). Tradisjonen med å sende påskekort startet for alvor rundt 1900. Dette var samtidig med at julekort ble vanlig i Norge. Som for mange av julekortene, ble mange av de tidlige påskekortene produsert i Tyskland. Flere land kom etter hvert etter, deriblant Norge. Kyllinger var vanlige påskemotiv, men også store egg og påskeharen var populært. Disse postkortene er del av Wenche Larsens postkortsamling som befinner seg på KUBEN i Arendal. Mange av kortene har motiver knyttet til høytider og andre merkedager, men det finnes også kort med blant annet landskapsbilder, bybilder, portretter og skip.  De fleste kortene er fra første halvdel av 1900-tallet. Arkivet er registrert på arkivportalen.no.

En klubbvert til besvær På slutten av 1870-tallet fikk Arendal Klubselskab en ny klubbvert. Han het Theodor Køber, var egentlig baker og konditor, men hadde kjøpt et hus ved Fiskebrygga med servering og bevertning. I følge klubbens møteprotokoll synes det imidlertid å ha oppstått stor misnøye med det nye vertskapet. Køber skal ha fjernet aviser, solgt brennevin fra klubbens lokaler og han skal ha hevet prisen på selters fra 20 til 25 øre per flaske. 5. mars 1879 besluttet styret i klubben å sende brev til Køber der de blant annet truet med å opptre på ”alt andet end behagelig Maade”. (Arkivref: PA-1059, Samling av foreningsarkiv. A-Å, L0017). Vi vet ikke nøyaktig når Arendal Klubselskab ble stiftet, men klubbens lover er datert 29. september 1804. Klubbens første vert skal ha vært den fallerte kjøpmannen Rasmus Ørting som hadde gjestgiveri på Tyholmen. Klubben skal videre ha holdt hus i blant annet Peder Thomassens gate, på Langbrygga, på Fiskebrygga og på Fønix hotell. Klubben har hatt flere prominente medlemmer. En av dem var Samuel Eyde, som blant annet brukte klubben til å arrangere utdrikningslag for sønnen Christian i 1872. Et utdrikningslag som, ifølge bloggen Oselias kokebok, ble en heller fuktig affære. Klubben ble nedlagt 1. januar 1887 som følge av bankkrakket i Arendal, men allerede 5. november samme år ble det innkalt til møte for å gjenopplive selskapet. Klubben holdt det gående frem til 1927, da økonomien igjen førte til at selskapet ble oppløst. I artikkelen ”Arendal havde naturligviis en Klub” av Egil Blomø, kan du lese mer om klubbens historie. Møteprotokollen er en del av arkivet etter Arendal Klubselskab og befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet inngår som en del av samlingen med foreningsarkiv, og består av lover, møteprotokoll, medlemslister, diverse brev og regnskap. Arkivet dekker perioden fra rundt 1804 og frem til avviklingen i 1927. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.

Ut av Kvinnefronten 8. mars er den internasjonale kvinnedagen, og mange samles i tog ute i gatene for å markere kvinners rettigheter. Kvinnebevegelsen er imidlertid ikke en ensartet gruppe og ofte oppstår det uenigheter om hvilke paroler som skal fremheves i togene. Slik var det også på 1970-tallet. I 1972 ble Kvinnefronten etablert. Organisasjonen hadde sitt utspring i den kommunistiske ml-bevegelse og var nært knyttet til partiet AKP-ml. Ikke alle som ble medlem av Kvinnefronten likte den nære tilknytningen til AKP-ml og flere lokallag begynte på midten av 1970-tallet å melde seg ut. Et av disse lagene var Kvinnefronten i Lillesand og de sendte i den sammenheng ut denne pressemeldingen. (Arkivref: PA-2378, Kvinnefronten i Lillesand og Kvinnesaksgruppen Xantippene, E01 L0001). Kvinnegruppa Xantippene ble etablert i Lillesand i 1975 som en utbrytergruppe fra Kvinnefronten i Lillesand. Navnet på kvinnesaksgruppa i Lillesand er ikke tilfeldig valgt. Xanthippe var kona til filosofen Sokrates, en kvinne som visstnok var kjent for sin skarpe tunge og sitt hissige temperament. Gruppa arbeidet aktivt for kvinners kår i lokalmiljøet, både de hjemmearbeidende og de yrkesaktive. Denne pressemeldingen er del av arkivet etter Kvinnefronten i Lillesand og kvinnegruppa Xantippene, og oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til rundskriv og brev inneholder arkivet også flere referater, notater, trykkaker og avisutklipp. Arkivet dekker perioden fra 1972 og frem til 1976. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.

Arendals nye flyveplass I dag ligger Sørlandets hovedflyplass på Kjevik i Kristiansand, mens Arendal lufthavn, Gullknapp i Froland, er i ferd med å realisere sine planer. Flere oppfatter utvidelsene av Gullknapp som en trussel mot Kjevik. De mener Agderfylkene er for små for to flyplasser og at de vil måtte slåss for de samme passasjerene. Konkurranse mellom Arendal og Kristiansand om flyplasser er imidlertid ikke noe nytt. På 1930-tallet jobbet både Kristiansand og Arendal med planer for en hovedflyplass for Sørlandet, og i denne skissen ser en Arendal sitt forslag til flyplass ved Sømskilen i Fjære. (Arkivref: KA0906-772o, Arendal kommune, Stadsingeniøren/Teknisk etat, Kart- og tegningsarkiv, T07 L0001). På begynnelsen av 1930-tallet ønsket den norske stat å anlegge ett nettverk av hovedflyplasser i Sør-Norge. I den såkalte ”Landsplanen for flyveplasser” var det for Sørlandet hovedsakelig tre alternativer. Det var Mandal, Kristiansand og Arendal. Mandal kommune så sin begrensning, og kunne verken avstå tilstrekkelig grunn og ressurser til å få realisert en flyplass. I Kristiansand ble det imidlertid utarbeidet planer for flyplass på Kongsgård, mens Arendals flyplass skulle legges ved Sømskilen og Vessøya, den såkalte Vessøysletten. Det ble en hard kamp. For Kristiansand ble det argumentert med nærhet til bysentrum og militære fasiliteter, mens Arendals alternativ kunne skilte med bedre værforhold, et større potensial for fremtidig utvidelse og en lavere totalkostnad. I tillegg mente arendalittene at det ville være negativt for regionen om Arendal nok en gang skulle bli ”stillet i skyggen av Kristiansand.” Bystyrene i både Kristiansand og Arendal bevilget penger til prosjektet for å få flyplassen til sin region. For Arendal lå summen på hele 1 120 000 kroner. Til tross for gode argumenter og lovnad om pengestøtte falt valget til slutt likevel på Kristiansand. Det avgjørende skal ha vært militære hensyn. Kongsgårdprosjektet viste seg imidlertid å bli for dyrt, og flyplassen fikk sin endelige plassering på Kjevik noen år etter. Planskissen over flyplassen ved Sømskilen er del av arkivet etter Stadsingeniøren i Arendal og befinner seg i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet inneholder kart og tegninger som enten er produsert av stadsingeniøren/teknisk etat eller av andre (f.eks oppmålingsfirmaer eller ingeniørfirmaer) på oppdrag fra stadsingeniøren/teknisk etat. Arkivet strekker seg fra rundt 1863 og frem til 1973. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.

Kiøbmanden fra Arendal På midten av 1700-tallet var Arendal allerede en del av et internasjonalt marked for varehandel, og handelsrutene gikk stort sett sjøveien. Flere av skutene som kom innom Arendal var utenlandske, men varer til og fra Arendal ble også fraktet på egne skuter. Her ser en bilde av en av dem, nemlig Kiøbmanden. Originalen er en akvarell malt av Thomas Barry i 1753, og skal være et av de eldste skipsportrettene av et norsk handelsfartøy. (Arkivref: PA-1935, Samling av fartøysbilder). Kiøbmanden var en fullrigger bygget i Arendal i 1742. I 1753 ble skipet ført og eid av Daniel Christian Feiff, som gjennom ekteskap med enken til skipets forrige eier var blitt medreder. Bildet viser Kiøbmanden losse trelast i London. På midten av 1700-tallet var trevirke og jern de store eksportartiklene fra Arendal, mens kornprodukter, tekstiler og ikke minst murstein stod for en god del av importen. På tollistene for Arendal kan en imidlertid også finne mer ”eksotiske” varer som eksport av levende hummer og import av frø til kanarifugler. Bildet av Kiøbmanden er en del av samlingen Fartøysbilder og befinner seg på Kuben i Arendal. Mange av bildene er kommet inn som del av ulike arkiver og i en tidligere periode blitt tatt ut og tatt vare på i en egen samling. En del av bildene er også avfotograferte malerier. Bildene strekker seg fra rundt 1750 og frem til 1960. På arkivportalen.no kan en få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.

Vær beredt Førstkommende mandag arrangeres speidernes internasjonale tenkedag. Formålet med dagen er å markere at alle speidere er del av en verdensomspennende bevegelse. Samlinger og konkurranser mellom speidergrupper, tropper og patruljer har vært en viktig del av speiderlivet. Diplomer hører selvsagt også med, og her er et lite knippe av diplomer tildelt 1. Øyestad speidergruppe. PA-2652, 1. Øyestad speidergruppe Y1 L0001). 1. Øyestad speidergruppe ble stiftet 10. november 1933 av skolelærer Magnus Berg. Første året fikk gruppen 9 medlemmer, og allerede i 1936 kunne gruppen skilte med 2 speidere av første grad i medlemsbladet Speideren. Et fast tilholdssted fikk troppen i 1935, da hytta på Skauholmen ble innviet. I år 2000 hadde speidergruppen 67 medlemmer fordelt på flere tropper. Diplomene er en del av arkivet til 1. Øyestad speidergruppe og oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til diplomer inneholder arkivet blant annet møtebøker, regnskap, brev, medlemskort, notater, medlemsblader og avisutklipp. Arkivet strekker seg hovedsakelig fra oppstarten i 1933 og frem til 2007, men det finnes også enkelte dokumenter fra andre speidergrupper som går lenge tilbake i tid. På arkivportalen.no kan en få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.