#arkivformidling

Avtrykk har fått ny nettside og vi ønsker både gamle og nye besøkende velkommen til www.avtrykk.no I arkivmagasinene på KUBEN i Arendal oppbevares millioner av dokumenter. Menneskelige avtrykk i form av tekst, tegning, kart og foto. Til hvert enkelt dokument knytter det seg en liten historie, og samlet sett utgjør de en viktig del av Aust-Agders historie.  På den internasjonale arkivdagen 9. juni lanserer vi nettstedet www.avtrykk.no. Her vil vi presentere avtrykk fra Aust-Agders historie og hver uke har vi planer om å presentere et nytt.

Nettballbygda Åmli Sommeren 1946 skulle det arrangeres NM i volleyball for første gang. Innbydelsen gikk også til Åmli og Idrettslaget Dristug. Selv om interessen for nettball var stor, fantes det en del utfordringer. Rasjoneringen under krigen hadde gjort det vanskelig å skaffe nødvendig utstyr som ball og nett, og treningene foregikk som oftest på landeveien der spillet måtte stoppes når det kom bil. Ikke så rart at idrettslaget så seg nødt til å sende brev til nettballutvalget i Norges Friidrettsforbund for å be om ny ball. Til tross for utfordringene ble NM en stor suksess. I semifinalen for herrer ble ”erkemotstanderen” Ubergsmoen fra nabobygda Vegårshei slått, og i finalen møttes Dristugs første og andre lag. Også i dameklassen ble det seier til Dristug. Resultatet viste med tydelighet at tyngdepunktet i norsk volleyball lå i østre del av Aust-Agder. (Arkivref: PA-1897, Dristug Idrettslag, 01). Idrettslaget Dristug ble stiftet i 1895 under navnet Omli Skiklubb Dristug. I 1918 ble navnet endret til Idrettslaget Dristug. Idrettslaget har drevet med både fotball og barneidrett, men er nok mest kjent som volleyballklubb. I moderne tid hadde Dristug en storhetstid omkring 2005, da Jan Kvalheim spilte for klubben. Etter en litt tyngre periode rykket klubben opp igjen i 1.divisjon i 2014. Korrespondansen mellom Idrettslaget Dristug og Norges Friidrettsforbund og Idrettsforbund er en del av arkivet etter Idrettslaget Dristug og befinner seg på KUBEN i Arendal. I tillegg til korrespondanse består arkivet av blant annet møteprotokoller, dommerlister, resultatlister, og utstyrslister. Arkivet dekker perioden fra oppstarten i 1895 og frem til 1993. Arkivet er registrert på arkivportalen.no.

Drap på pergament De fleste skriftlige vitnesbyrd vi kjenner fra middelalderen er dokumenter som beviser eierskap til gård og grunn, men i noen tilfeller inneholder brevene helt andre beretninger og i dette brevet avsløres et drap. Et drap som førte til at gården Espeland i Froland skiftet eier i 1425. Det er Eilif Brynjulfssøn på Asdal som forteller om disse hendelsene, etter at han på vegne av sysselmannen Eindrid Erlendssøn hadde tatt opp vitnemål i saken. (Arkivref: PA-2566, Aust-Agder-Brev. Samling). En høstkveld hadde Hallvard Gunnarssøn, som eide gården Espeland, vært ute i skogen og forsøkt å felle en elg med spydet sitt. Morgenen etter gikk han ut for å lete etter dyret, men da han fant kadaveret sto det allerede to menn på stedet, Jon Nikolassøn og faren Nikolas. Det oppstod krangel, men ikke noe mer. Et snaut halvår senere skjer imidlertid det fatale. Hallvard møter tilfeldigvis på Jon og faren hans på en nabogård. Det oppstår igjen krangel, men denne gangen eskalerer det til en fysisk kamp på liv og død. Jon kaster spyd, mens Hallvard griper til en øks. Jon faller, og Hallvard er blitt drapsmann. Halvard tar ansvar for drapet, og blir etterhvert dømt. Straffen er å betale store mengder gull til kongen og til gamle Nikulas. Hallvard ender opp med og måtte selge gården, og mister alt han eier. I artikkelen “Krangel om en elg” av Kristoffer Vadum, kan du lese mer om innholdet i dette brevet og drapssaken i Froland. Dette skinnbrevet er en del av samlingen ”Aust-Agder brev” som befinner seg på KUBEN i Arendal. Samlingen består av om lag 250 brev som strekker seg fra 1401 til 1700. Samlingen er inndelt i to serier, Skinnbrev (dokumenter skrevet på pergament, utgjør omlag 167 stykker) og Originaler (dokumenter skrevet på papir). På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva samlingen inneholder.

Russebrølet! Russetiden er i anmarsj og allerede kjører det røde, blå og svarte doninger rundt omkring på veiene. Like naturlig som russebiler er russeavisene. Små historier og reportasjer med glimt i øyet og lokale tilsnitt. Russeavisene har en lang tradisjon, også på Risør videregående skole. Her ser en noen av forsidene russen i Risør har publisert siden 1949. (Arkivref: KA0900-550w, Risør videregående skole, Y02 L0001). Risør videregående skole ble opprettet i 1989 da Risør yrkeskole, Risør fagskole i husstell, Risør husflidskole og Risør gymnas ble slått sammen til en skole. Skolen har også en  forløper i Risørs kommunale middelskole som ble opprettet i 1879. I 2016 hadde skolen syv studieprogram fordelt på 17 klasser. Russeavisene er del av arkivet etter Risør videregående skole og befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet strekker seg hovedsakelig fra opprettelsen i 1989 til 2012, men inneholder også serier fra forløperne som strekker seg lenger tilbake i tid. I tillegg til russeaviser inneholder arkivet blant annet møtebøker, journaler, sakarkiv og klassebilder. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.

Det sørlandske tankeventyr På midten av 1920-tallet lå skipsfarten på Sørlandet nede med brukket rygg. Seilskutetida var definitivt over og den økonomiske krisen i kjølvannet av 1. verdenskrig gjorde det vanskelig å drive lønnsom fraktfart til havs. Men nettopp i denne vanskelige perioden bød det seg en ny sjanse. Det økende behovet for olje førte til et økt transportbehov og oljeselskapene konkurrerte om å binde til seg skip gjennom fraktavtaler. Samtidig begynte flere av de kriserammede skipsverftene, med storbanker i ryggen, å tilby nye skip på kreditt og der fraktavtaler kunne brukes som sikkerhet. Et av verftene som tilbød skip på denne måten var Kockums Mekaniske Verksted i Sverige, og en av rederne som bestilte var S. H. Smith Sørensen i Arendal. Her er en av konstruksjonstegningene over M/S O. B. Sørensen som ble levert i 1931 og gikk inn på en ti år lang fraktavtale med Anglo Saxon Petroleum. (Arkivref: PA-2583, Smith Sørensens Tankrederi AS, T01 L0001). Søren Hans Smith Sørensen ble født 9. desember i 1885 og var sønn av Ole B. Sørensen som var skipsfører, reder og etablerte skipsverft i Bratteklev på Tromøya. I 1928 gikk Smith Sørensen inn i tankfarten ved kjøp av en eldre damptanker som han døpte D/S Heron. Tankskipet ble kjøpt på kreditt og betinget en ti år lang fraktavtale med Anglo Saxon Petroleum. Flere sørlandsredere startet opp med tankfart på denne måten, men flere benyttet seg også av tilbud om nye tankskip. For Smith Sørensen kom den videre satsingen til å gå gjennom etablering av Smith Sørensens Tankrederi AS og bestillingen av bl.a. M/T O. B. Sørensen i 1930. Konstruksjonstegningen av MT O. B. Sørensen er en del av arkivet etter Smith Sørensens Tankrederi AS og befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter materiale knyttet til D/S Heron, M/T Ora, M/T Orion og M/T O.B. Sørensen. Arkivmaterialet strekker seg fra 1928 og frem til 1950-årene og omfatter korrespondanse knyttet til de ulike skipene, dekks- og maskinbøker, samt skipstegninger. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder.

Skienck det øl og viin maa heede 26. juli 1729 ble det sendt et brev til Anna Oluffsdatter. Anledningen var hennes navnedag, men brevet var ikke helt som alle andre brev. Det nøye utklippede papiret forestilte en knute og langs papirbåndene snodde det seg tekst i form av dikt. “Tap i for os og skienck det øl og viin maa heede, tag os og sæt til Bench saa dricher vi med glede”. Teksten vitner om avsendernes forventninger om at Anna skulle holde en fest for dem. Dette ble hun nemlig «bundet» til å gjøre da hun mottok brevet. Det utklippede bindebrevet stammer fra Løkken i Danmark, mens de påfølgende bildene viser et bindebrev som trolig kommer fra Vestre Moland. Her er det brukt et silkebånd for å symbolisere at mottakeren ble bundet. (Arkivref.: PA-1991, Samling med vers, F05 L0001). Skikken med å sende bindebrev kan kort sagt oppsummeres som et vennskapelig påfunn for å invitere seg selv på fest.  Dette var en nokså vanlig skikk fra 1600-tallet og fremover til 1800-tallet, som trolig kom til Danmark og Norge fra Tyskland. Bindebrevene var gjerne skrevet på rim, og kunne være dekorert med mønsterklipp eller illustrasjoner som skulle symbolisere en uløselig knute. Denne knuten symboliserte at mottakeren var bundet, og en var først løst fra båndet når kravene i brevet var oppfylt. Bindebrev ble sendt ved spesielle merkedager, som for eksempel navnedager og fødselsdager. I artikkelen “Kunsten å invitere seg selv” av Lena Sannæs, kan du lese mer om bindebrev. Bindebrevene er en del av arkivet “Samling med vers”, som befinner seg på KUBEN i Arendal. Samlingen består av ulike vers, sanger, taler og dikt til mange av livets merkedager og offisielle begivenheter. Samlingen strekker seg fra 1600-tallet til siste del av 1900-tallet. På arkivportalen.no kan du se mer av hva denne samlingen inneholder.

Og vinneren er … 5. april 2016 mottok Aust-Agder museum og arkiv en nasjonal formidlingspris for utstillingen Avtrykk. Prisen gis i forbindelse med god arkivformidling og ble utdelt på Det 7. norske arkivmøte. Formidlingsprosjekter starter ofte med idemyldring og tankekart. For en utstilling kan planskisser også være et viktig verktøy for å strukturere ideene. Her ser en tre skisser som prosjektgruppen laget helt i starten av prosjektet på nyåret i 2013, og før KUBENs visuelle formgiver begynte å forme utstillingen. (Arkivref: KUBENs dagarkiv, sak 2013/4 Utstilling – nybygg – fjørpenn, jp 14 og 16). I 2010 ble det vedtatt å bygge nytt arkiv- og museumsbygg for Aust-Agder på Langsæ i Arendal. To år senere startet byggeprosessen og det ble samtidig utformet et utstillingsprogram. Blant de fem første utstillingene som skulle settes opp, var en utstilling som skulle rette fokus på arkiv. Det nye bygget, som fikk navnet KUBEN, åpnet offisielt i november 2014, mens utstillingen Avtrykk åpnet 28. juni 2015. Disse første planskissene for utstillingen er en del av det elektroniske arkivet til KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Arkivet dokumenterer ulike deler av KUBENs virksomhet, deriblant utstillingsproduksjon. Dokumenter knyttet til utstillingen Avtrykk knytter seg hovedsakelig til tre saksmapper og inneholder blant annet møtereferater, notater, korrespondanse, skisser og konsepter. Spørsmål om innsyn i KUBENs eget arkiv, kan rettes til [email protected]

Kilebane – bowling for fiffen Familien Eyde var blant de fornemste familiene i Arendal i siste halvdel av 1800-tallet. Som mange andre familier i borgerskapet i Arendal, hadde også familien Eyde et landsted på Hisøya. Her kunne de slappe av i naturskjønne omgivelser og de kunne konkurrere i ulike spill som blant annet kilebanespillet. På Løvli, der familien Eyde holdt til, fantes nemlig en kilebane og for hver runde ble resultatene og andre betraktninger flittig notert ned i denne notatboken. (Arkivref: PA-1931, Familien Eyde). Kilebanespill eller kjeglebanespill er et spill der deltagerne ruller en kule over en rektangulær og flat bane for å velte oppstilte kjegler. Spillet er et av verdens eldste konkurransespill, og ansees som forløperen til bowling eller petanque. Kilebanen er laget av treplanker og er ca. 30 meter lang. Den største kjeglen blir kalt kongen og antallet kjegler som er veltet og kongens posisjon har betydning for poengberegningen. Notatboken er en del av et arkiv etter familien Eyde og oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til notatboken inneholder arkivet også en sangbok, en almanakk og foto. Arkivet dekker perioden fra 1880 til 1891. Arkivet er registrert på arkivportalen.no.