Ny plattform
Bloggen er flyttet. For nye innlegg, gÄ til:
www.politiskfilosofi.no
YOU ARE THE REASON
Mike Driver
Not today Justin

tannertan36
Peter Solarz
we're not kids anymore.
Today's Document
noise dept.
ojovivo

if i look back, i am lost
Claire Keane
Keni
Sweet Seals For You, Always
One Nice Bug Per Day
Game of Thrones Daily
Acquired Stardust
AnasAbdin
Aqua Utopiaïœæ”·ăźćșă§èšæ¶ă玥ă
Monterey Bay Aquarium
seen from China
seen from United States
seen from United States

seen from United States

seen from United States
seen from United States

seen from United States
seen from Hungary
seen from United States
seen from United States
seen from Netherlands

seen from Bulgaria
seen from Germany
seen from Germany

seen from Malaysia

seen from United Kingdom
seen from United States
seen from United States
seen from United States
seen from Austria
@polfilos
Ny plattform
Bloggen er flyttet. For nye innlegg, gÄ til:
www.politiskfilosofi.no

Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Statsministeren villeder
JĂžrgen Pedersen
PÄ spÞrsmÄl fra VG om formueskattens fordelingsmessige konsekvenser uttalte Statsminister Erna Solberg nylig at «Vi er Europas nest likeste land, og vi vil fortsatt vÊre det selv om du hadde fjernet hele formuesskatten i Norge». Solberg referer her til en av de mest kjente undersÞkelsene av ulikhet som viser at Norge, etter Slovenia, er det landet som har minst ulikhet blant OECD landene.
Tillit basert pÄ skjÞnn
 Espen Gamlund
Det er snart semesterstart ved landets universiteter og hÞgskoler. En ny hverdag mÞter de tusenvis av studentene som til hÞsten skal ta sine fÞrste studiepoeng. Noen av de ferske studentene har kanskje fÄtt med seg sommerens nyhetssak om seksuell trakassering i akademia, utlÞst av noen slibrige tekstmeldinger fra en professor til utvalgte kvinnelige studenter. Beskyldningene mot professoren aktualiserer et spÞrsmÄl som i liten grad diskuteres, nemlig hvordan ansatt-student forholdet skal vÊre i akademia. Hva er akseptabel og ikke-akseptabel omgang mellom ansatte og studenter?
Er det en borgerplikt Ă„ stemme?
Kristian Skagen Ekeli & Espen Gamlund
Det er en vanlig antagelse at borgere i et demokrati har en plikt til Ä bruke sin stemmerett, og at flest mulig nordmenn derfor bÞr stemme ved hÞstens stortingsvalg. Det er gode grunner til Ä betvile dette. Det er ingen borgerplikt Ä stemme, og mange har en plikt til Ä avstÄ fra Ä stemme.
Onora O'Neill: Familietikkens mor
Steinar BĂžyum & Espen Gamlund
Onora OâNeill mottar denne uken Holbergprisen. Til forskjell fra tidligere prisvinnere er det enighet om at hun er en verdig vinner. OâNeill er mest kjent for sitt arbeid innen etikk og politisk filosofi, for sine fortolkninger av Immanuel Kant, samt for sitt virke som parlamentsmedlem og offentlig intellektuell. Mindre kjent er hennes arbeid med etiske spĂžrsmĂ„l omkring barn og familie. Hun var en av de fĂžrste som gjorde familiespĂžrsmĂ„l til gjenstand for seriĂžs filosofisk oppmerksomhet. Slik kan hun regnes som en av grunnleggerne av det som nĂ„ gjerne kalles familietikk.

Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Nok er nok. Limitarianisme â en idĂ© for det 21 Ă„rhundret?
JĂžrgen Pedersen
Tidligere i Ă„r dokumenterte Oxfam at de Ă„tte rikeste mennene i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning. I Hamburg demonstrerte nylig 70 000 mennesker mot politikernes manglende evner til Ă„ lĂžse problemer knyttet til fattigdom, ulikhet og klima, noe som fikk Der Spiegel til Ă„ etterspĂžrre nye, modige forslag til lĂžsninger. Ett slikt forslag er Ă„ definere en rikdomsterskel og konfiskere all rikdom over terskelen. Â
Siste tilskudd pÄ stammen over ismer som diskuteres i politisk filosofi er limitarianismen. Kjernen i denne posisjonen er at det er ikke er moralsk tillatt Ä ha flere ressurser enn de man trenger for Ä leve et rikt liv. I artikkelen Having Too Much utvikler den belgiske filosofen Ingrid Robeyns sin versjon av doktrinen. Robeyns hevder det kan gis en objektiv definisjon av hva som skal til for Ä kunne leve et rikt liv og argumenterer for at alle ressurser som kommer i tillegg til de som trengs for Ä leve et rikt liv legitimt kan konfiskeres av staten.
Demokratisk (u)likhet
JĂžrgen Pedersen
Kristin Clemet gÄr i en kronikk i Dagbladet inn for Ä nyansere ulikhetsdebatten. Det er bra, men perspektivet hun gir pÄ ulikhet mÄ suppleres og ses pÄ bakgrunn av forskjellige rettferdighetsideal.
Clemet mener diskusjonen trenger forstÄelse for at ulikhet mÄles pÄ forskjellige mÄter, at selv om ulikhet innad i land har Þkt siste 30 Är sÄ har den globale ulikheten blitt redusert, og at skattesystemet ikke har sÄ stor pÄvirkning som det politikerne synes Ä tro. Velferdsstaten og det faktum at vi har sammenpressede lÞnnsstrukturer i Norge er viktigere enn den utjevningseffekten skattesystemet gir. Clemet tar til orde for et helhetsblikk som ikke isolert ser pÄ skattesystemet eller enda verre pÄ en enkelt skatt, men som ser pÄ helheten i budsjettet eller helheten i den politikk som fÞres.
Hva er galt med sortering? Noen merknader til debatten om abort og Downs syndrom
Espen Gamlund
 I Norge har kvinner rett til Ä ta abort innen utgangen av tolvte svangerskapsuke. En kvinne trenger ikke Ä oppgi noen spesiell grunn for Ä ville avbryte svangerskapet i denne perioden. Dersom hun oppgir som grunn for abort at hun ikke Þnsker et barn med et utviklingsavvik, sÄ bÞr samfunnet respektere hennes beslutning.
Vi har den siste tiden hatt en offentlig debatt her til lands om abort og Downs syndrom. Det er ikke fÞrste gang vi har en slik debatt, og denne gangen blusset den opp i forbindelse med et intervju med Aksel Braanen Sterri i tidsskriftet Minerva, hvor han hevder at kvinner bÞr ha rett til informasjon om bestemte egenskaper ved fosteret de bÊrer i magen. Som et ledd i sin begrunnelse hevdet Sterri at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Dette har fÄtt flere til Ä reagere, deriblant kunnskapsminister TorbjÞrn RÞe Isaksen.
Det er ikke overraskende at abortspÞrsmÄlet skaper debatt. Det stÄr tross alt om liv og dÞd, hvilket naturlig nok frembringer fÞlelser og engasjement. Likevel er det forbausende at Sterri mÞtes med sÄpass sterk motstand som han gjÞr, all den tid kjernen i argumentasjon hans ikke bÞr vÊre kontroversiell. Sterri forsvarer kvinners rett til Ä fÄ informasjon om fosteret har utviklingsavvik sÄ tidlig som mulig i svangerskapet slik at de kan ta et informert og veloverveid valg om de Þnsker Ä avbryte svangerskapet eller ikke. NÄr vi vet at ni av ti foreldre velger Ä avbryte svangerskapet nÄr det pÄvises at fosteret har Downs syndrom, har Sterri tilsynelatende mange pÄ sin side.
Det foregÄr egentlig flere debatter parallelt her. I det fÞlgende skal jeg komme med noen merknader til de punktene jeg mener det er viktig Ä fÄ belyst ytterligere.
Asylrett og velferdsplikter
Jens Saugstad
David Chelsom Vogt skisserer et interessant filosofisk argument for asylretten i et leserinnlegg (24. februar). Asylretten er selvsagt grunnleggende for flyktningpolitikken, og det kunne ikke falle meg inn Ă„ betvile den. Men den ligger utenfor problemstillingen for mitt essay, som diskuterte et utvalg av begrunnelsene for flyktningpolitikken i debatten anno 2015 (19. januar).Â
Takknemlighet i trafikken
Espen Gamlund
FÞlgende scenario er velkjent for alle som har kjÞrt bil i Norge, i hvert fall for de som har kjÞrt bil pÄ Vestlandet. Du kommer til en smal vei med plass til bare én bil. Som regel er det smÄ lommer pÄ slike smale veier, sÄnn at biler kan passere hverandre. En uskreven regel er da at den bilen som mÄ stanse i lommen for Ä vente pÄ den forbipasserende bilen, mottar en hÞflig takk i form av en vink, et bukk med hodet, eller (pÄ kveldstid) et blink med blinklyset nÄr det er for mÞrkt til Ä se vinket og bukket. Tilsvarende i de tilfeller hvor bilene mÞtes midt mellom to lommer, hvorpÄ den ene bilen mÄ rygge tilbake til lommen; sistnevnte kan da forvente seg en takk fra fÞreren i den bilen som ikke mÄtte rygge.
Denne uskrevne trafikkregelen er tuftet pĂ„ et enkelt, men viktig moralsk prinsipp: NĂ„r en annen person gjĂžr deg en tjeneste, sĂ„ bĂžr du utvise takknemlighet. Den som stanser i lommen for Ă„ slippe deg frem, gjĂžr deg en tjeneste, og da bĂžr du svare med Ă„ si âtakkâ. Tilsvarende hvis noen holder dĂžren oppe for deg, eller nĂ„r noen forklarer deg veien dit du skal; du svarer med Ă„ takke dem.
Det er viktig Ă„ huske pĂ„ at nĂ„r du mottar en tjeneste, sĂ„ mottar du samtidig en fordel. Og noen ganger mĂ„ den som yter deg denne tjenesten attpĂ„til selv ta en kostnad, slik som i tilfellet med bilisten som mĂ„ rygge tilbake for Ă„ slippe den andre bilisten frem. I slike tilfeller, hvor en annen person lĂžper en kostnad, eller mĂ„ ofre noe, for at du skal oppnĂ„ en fordel, er det i hvert fall pĂ„ sin plass med takknemlighet. Man kan kanskje si at graden av plikt til Ă„ vise takknemlighet â i hvert fall i trafikken â Ăžker proporsjonalt med graden av kostnad for den andre personen, og graden av fordel vi derigjennom oppnĂ„r. Â
Noen ganger kan det vÊre vanskelig Ä vurdere om man bÞr vise takknemlighet i trafikken. For eksempel lÊrte jeg pÄ kjÞreskolen at den som har hindringen pÄ sin side, har en plikt til Ä stanse for Ä vente pÄ forbipasserende. Dette betyr at i de tilfellene hvor du kjÞrer pÄ en smal vei med biler parkert langs den ene siden, sÄ er det de som kommer i mot pÄ den siden hvor bilene stÄr parkert, som skal stanse. Og ettersom dette er en skreven trafikkregel, sÄ er det ikke nÞdvendig med et vink, bukk eller blink med blinklyset som takk. Vi kan jo ikke utvise takknemlighet hver gang noen kun gjÞr det de burde gjÞre.
Men her kan man snu pĂ„ det og si at den som stanser â selv om vedkommende har en stanseplikt â likevel tar kostnaden med Ă„ vente slik at du kan kjĂžre forbi. Og ettersom det koster sĂ„ lite Ă„ vinke, bukke eller blinke med lyset, sĂ„ burde du gjĂžre det. Noen ganger tar jeg meg selv i Ă„ tenke at jeg burde utvise takknemlighet ogsĂ„ i slike situasjoner. Selv setter jeg pris pĂ„ at andre takker meg nĂ„r jeg stanser, sĂ„ det hender at jeg er sjenerĂžs og tar opp labben ogsĂ„ nĂ„r jeg ifĂžlge trafikkreglene strengt tatt ikke mĂ„ gjĂžre det.
Verre er det med alle de som ikke takker meg nÄr jeg kjÞrer til siden for dem, eller som ikke takker meg nÄr jeg rygger tilbake til lommen for at de skal komme forbi. Denne gruppen mennesker har jeg lite til overs for. De fÄr gjerne et stygt blikk og en finger av meg. Hvis du er et sÄnt menneske, sÄ skjerp deg! Jeg hÄper i hvert fall at jeg ikke mÞter deg pÄ en smal vei med det fÞrste.

Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Eierskapsdemokrati â et alternativ til kapitalistiske velferdsstater?
JĂžrgen Pedersen
Velferdsstaten blir av de fleste holdt for Ă„ vĂŠre en vellykket lĂžsning det er verdt Ă„ hegne om. Den sĂžrger for et sikkerhetsnett for de som har behov for helsetjenester, sikrer et minimum av midler for de som ikke har inntekt, og gir alle rett til utdannelse. De nordiske velferdsstatene som sikrer svĂŠrt omfattende ytelser blir feiret verden over og brukt som modell for land som Ăžnsker reform.
Men er kapitalistiske velferdsstater rettferdige? Den amerikanske filosofen John Rawls, utvilsomt den mest betydningsfulle politiske tenkeren i det forrige Ärhundre, mente at de ikke er det. Kapitalistiske velferdsstater tillater, i fÞlge Rawls, altfor stor kapitalkonsentrasjon. Kapitalistiske velferdsstater er ikke i tilstrekkelig grad villig til Ä innfÞre mekanismer som hindrer noen fÄ privilegerte Ä kontrollere produksjonsmidlene i samfunnet. Og fordi Þkonomisk kapital ofte lar seg konvertere til politisk kapital hevder Rawls at kapitalistiske velferdsstater bryter med rettferdighetens viktigste prinsipp: Ä sikre alle grunnleggende friheter.
Plikt til Ă„ hjelpe flyktninger
David Chelsom VogtÂ
Filosofiprofessor Jens Saugstad har i flere innlegg i Klassekampen argumentert mot at den norske staten har en plikt til Ä hjelpe flyktninger. Som privatpersoner kan vi ha plikt til Ä hjelpe, sier Saugstad, men vi har ingen rettsmoralsk plikt som gjÞr det legitimt Ä tvinge norske skattebetalere til Ä hjelpe noen som ikke inngÄr i vÄr samfunnskontrakt. Argumentasjonen bygger tilsynelatende pÄ en kantiansk samfunnskontraktteori.
Hva skylder vi vÄre foreldre?
Espen Gamlund
Foreldre og barn har ofte et nÊrt forhold gjennom store deler av livet. Dette forholdet hviler dessuten pÄ en rekke normative forventninger. For eksempel sÄ forventer vi at vÄre foreldre stiller opp og hjelper til nÄr vi fÄr barn, akkurat som vÄre foreldre forventer at vi stiller opp og hjelper til nÄr de blir syke og pleietrengende. Foreldre og barn har en hel rekke slike forventninger til hverandre fordi de er i familie. Men det knytter seg ikke bare forventninger til hva foreldre skal gjÞre for sine barn. Foreldre skylder ogsÄ barna sine noe, for eksempel Ä gi dem en trygg og god oppvekst. Men skylder barna foreldre sine noe? Skylder de sine foreldre takknemlighet dersom foreldrene gir dem den trygge og gode oppveksten de har krav pÄ?
Noen vil antagelig vÊre fristet til Ä svare ja pÄ det spÞrsmÄlet. Tankegangen er nok at vi stÄr i gjeld til vÄre foreldre fordi vi lever. Uten vÄre foreldre, sÄ hadde vi jo ikke vÊrt til i fÞrste omgang. Andre vil kanskje gÄ et skritt lenger, ved Ä si at foreldrene vÄre har gitt oss livet i gave, og derfor skylder vi dem takknemlighet. Men her mÄ vi trÄ forsiktig frem. Hva innebÊrer det egentlig Ä stÄ i takknemlighetsgjeld til andre mennesker? Hvis jeg spÞr naboen om han kan vanne blomstene mine mens jeg er pÄ ferie, og han gjÞr det for meg, sÄ er det rimelig Ä kreve at jeg gjengjelder den tjenesten hvis min nabo senere spÞr meg om Ä vanne blomstene hans. Vi sier gjerne da at jeg skylder naboen min en tjeneste. NÄr jeg har vannet blomstene hans, sÄ lÞses jeg fra min plikt. Jeg skylder han ikke lenger den tjenesten.
Filosofisk impact
Espen Gamlund
Den siste tiden har vi fĂ„tt en diskusjon rundt hva vi vil med filosofi i Norge. Dette er en diskusjon som dukker opp med jevne mellomrom, og det er bra. Vi trenger stadig Ă„ reflektere over mĂ„ten filosofi bedrives pĂ„, og hvordan vi Ăžnsker at filosofi skal bedrives i fremtiden. Et av hovedtemaene som har vĂŠrt diskutert nĂ„ er organiseringen av den filosofiske virksomheten ved norske universiteter. Herman Cappelen har tatt til orde for en sĂ„kalt âekspertisemodellâ fremfor det han kaller âdyrehagemodellenâ. I kort trekk innebĂŠrer Cappelens forslag en satsing pĂ„ spesialiserte forskningsgrupper med spisskompetanse innenfor avgrensede felt, fremfor ivaretakelse av breddekompetanse innenfor alle filosofiens omrĂ„der, slik vi i stor grad gjĂžr i dag. Ved Ă„ ansette âen av hverâ, det vil si Ă©n moralfilosof, Ă©n sinnsfilosof, Ă©n sprĂ„kfilosof, og sĂ„ videre, ender norske filosofiske institutter opp med en bred, men likevel middelmĂ„dig kompetanse. Med Cappelens foreslĂ„tte modell, vil vi isteden ansette âmange av Ă©nâ â for eksempel mange sprĂ„kfilosofer â og da gjerne de som allerede er internasjonalt anerkjente eksperter. PĂ„ denne mĂ„ten kan vi i et lite land som Norge bygge opp ekspertmiljĂžer som er verdensledende pĂ„ sitt felt.
Verdien av et liv og prioriteringer i helsevesenet
Espen Gamlund
Vi mennesker er forskjellige pÄ mange mÄter. Vi har forskjellige behov. Vi har forskjellige oppfatninger av hva som er godt og verdifullt i livet. Vi har forskjellige Þnsker for fremtiden. Men i hvert fall tre ting har vi felles. For det fÞrste: vi skal alle dÞ! Riktignok lever vi lenger. DÞden kommer derfor senere i livet sammenlignet med fÞr. Men evig liv er fremdeles ikke mulig. DÞden er derfor et faktum ved vÄr eksistens som vi aldri kan flykte fra.
For det andre: vi Þnsker ikke Ä dÞ! I hvert fall gjelder det for de aller fleste av oss. Vi vil utsette dÞden sÄ lenge som mulig. Det kjempes daglig en kamp i helsevesenet for Ä etterkomme dette Þnsket. En dÞd utsettes nÄr et liv forlenges, enten det er med en dag, en mÄned, ett Är, 10 Är eller 30 Är. Hvilken verdi skal vi sette pÄ Ä utsette et menneskes dÞd pÄ denne mÄten?
For det tredje: vi Ăžnsker Ă„ ha sĂ„ god helse som mulig! God helse muliggjĂžr at vi kan leve et liv som for oss er verdt Ă„ leve. Et verdifullt liv trenger andre ingredienser enn god helse, men det er vanskelig Ă„ forestille seg et godt liv uten god helse. Et viktig mĂ„l med helsevesenet vĂ„rt er derfor Ă„ forbedre folks livskvalitet. PĂ„ fastlegekontorene, pĂ„ sykehusene og pĂ„ sykehjemmene vĂ„re, kjempes det en daglig kamp for Ă„ lindre folks smerter og lidelser, og generelt forbedre deres livskvalitet.Â

Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Historien om den sjenerte giganten
Sveinung SundfĂžr Sivertsen
Den skotske opplysningsfilosofen Adam Smith (1723-1790) er kanskje mest kjent som Þkonomifagets far, men han er ogsÄ en viktig moralfilosof. I motsetning til hva man vanligvis forbinder med opplysningstiden, var ikke Smith fÞrst og fremst opptatt av fornuftsevnen. For ham var det vel sÄ viktig Ä forstÄ den rollen fÞlelsene og forestillingsevnen spiller i menneskers liv. Smith mener at vÄr evne til omtanke for andre mennesker er basert pÄ sympati. Hans bruk av ordet ligger nÊrt opp til det vi i dag forstÄr med empati, eller kanskje enda bedre, innlevelse: evnen til Ä leve oss inn i den andres liv, slik at vi fÞler et snev av det vi ville ha fÞlt om vi faktisk byttet plass.
Historien om den sjenerte giganten er den islandske regissĂžren Dagur KĂĄris nyeste film. Den vant Nordisk rĂ„ds filmpris i fjor hĂžst, og gĂ„r nĂ„ pĂ„ norske kinoer. I hovedrollen mĂžter vi Fusi. Han er ingen sannsynlig kandidat for vĂ„r empati: en tjukk, middelaldrende mann som fortsatt bor pĂ„ gutterommet og deler tiden sin mellom Ă„ lempe bagasje pĂ„ flyplassen og stadig Ă„ gjenskape det avgjĂžrende andre slaget om El Alamein i Egypt i 1942 â med modelltanks. Like fullt er det nettopp muligheten vi gis til Ă„ leve oss inn i et annet menneskes liv som er filmens store styrke â og berettigelse. VĂ„re fordommer blir satt pĂ„ prĂžve, og, i alle fall i mitt tilfelle, grundig tilbakevist.
Frankfurts terskelteori
JĂžrgen Pedersen
I en tidligere post omtalte jeg terskelteorien som hevder at det vi bÞr kjempe for i et samfunn er at alle sikres nok, og gi avkall pÄ et ideal om Ä sikre alle likt. Harry Frankfurt er den som mest eksplisitt har levert det filosofiske grunnlaget terskelteorien hviler pÄ. Han har nylig gitt ut en bok som blir markedsfÞrt som hÞyresidens svar til Piketty. Frankfurts sterke tese er at «det avgjÞrende fra et moralsk stÄsted ikke er at alle skal ha det samme, men at alle bÞr ha nok. Hvis alle har nok vil det ikke vÊre moralsk relevant om noen har mer enn andre». Han illustrerer sitt synspunkt gjennom en vits der den ene sier til den andre: «hvordan har barna dine det?» hvorpÄ den andre svarer: «sammenlignet med hva?». Poenget her er at han som svarer er villedet av en oppfatning av at man mÄ sammenligne seg med andre for Ä kunne svare pÄ hvordan man har det. I stedet for Ä vÊre opptatt av hvordan barna har det relativt til hvordan andre har det burde han vÊrt opptatt av hvordan de har det i absolutt forstand: Det som er viktig er om de fÄr sunn mat, god helse eller gÄr pÄ en god skole. Ikke hva de har sammenlignet med andre.