Også straight rye-whiskeyen i 1776-serien til James E. Pepper skal være laget hos MGP i Indiana. Rug utgjør over 90 % av mash billlen her, og den er tappet på 50 % (100 Proof) uten filtrering.

På nesen fant jeg anis, kardemomme, litt spisskummen, muskat, vanilje og en anelse mint. Smaksmessig fikk jeg eiketre krydder, mandler, kirsebær og litt karamell. Søt. Avslutningen var middels lang og søt, med muskat, mint og jordbær. Med vann kom det til mer eiketre på nesen, litt pære og noe råsprit. Smaken fikk også mer eiketre, mens avslutningen ble lengre og tørrere.

En god rugwhiskey som dabber litt av mot avslutningen. Ganske «enkel», men ingen usmak, så i likhet med straight bourbon-tapningen en helt ok whiskey.

Nok en whiskey fra årets Antique Collection fra Buffalo Trace: Thomas H. Handy, en straight rye. Jeg var innom Thomas H. Handy i Sazerac Rye-anmeldelsen i går; dette er altså mannen som fant ut at han skulle bytte ut fransk brandy med amerikansk rugwhiskey i drinken Sazerac. Whiskeyen som bærer navnet hans, er tappet på fatstyrke og ufiltrert. Den er relativt ung i forhold til mange av de andre whiskeyene i Antique Collection; den ble destillert våren 2007. Videre har den godgjort seg i sjuende etasje i lagerbygning K. Ganske høyt opp, med andre ord, noe som gir høyere omgivelsestemperatur og økt oksidering, og dermed en alkoholprosent vi kan få problemer med i tollen her på berget.

På nesen plukket jeg opp honning, mørk sjokolade, eiketre, tobakk, ingefær, vanilje, lær, appelsinmarmelade, røde epler og et hint av lime. Smaken var søt, med sirup, ingefær, vanilje, kokos, kanel og toffee. Avslutningen var lang og søt, med toffee, honning, kaffe og et hint av svart pepper. Med vann tilsatt kom det til bivoks på nesen, sammen med mer mentol og tre; smaken fikk litt mer honning, toffee og vanilje, mens avslutningen ble noe tørrere, med vanilje, kokos, muskat og kardemomme.

En utrolig rugwhiskey med et flott krydderpreg og kompleksitet. Av fem ypperlige tapninger i Antique Collection, synes jeg denne er den virkelige stjernen i år.

Sazerac 18 er en av to straight rye-tapninger i Buffalo Traces Antique Collection (Thomas H. Handy er den andre), og er kalt opp etter Sazerac Coffee House, som ble åpnet i Exchange Alley i New Orleans i 1850. De ble etter hvert kjent for å ha funnet opp USAs første coctail, nemlig Sazerac, som bestod av bl.a. fransk brandy. Man fant etter hvert ut at man skulle bruke rugwhiskey i stedet for brandy (mannen som eide «kaffehuset» og som kom opp med denne endringen, er et kjent navn i amerikansk whiskey-folklore: allerede nevnte Thomas H. Handy), og dermed var Sazerac slik vi kjenner den i dag, et faktum (dette er fortsatt Louisianas offisielle drink, så vidt jeg har skjønt). Den vanlige Sazerac Rye, som gjerne brukes i denne coctailen, har jeg allerede anmeldt; denne 18-åringen er «luksusutgaven» og kommer ut hver høst, når Buffalo Trace slipper sin etter hvert legendariske Antique Collection.

På nesen fant jeg først og fremst krydder (velkjente ingefær- og muskatnoter), vanilje, eiketre og en anelse møbelpolish. Smaken var først litt såpete (den roet seg etter litt tid i glasset), med ingefær, kanel, vanilje og eiketre. Forholdsvis søt. Avslutningen var lang og søt, med kanel, litt såpe igjen, vanilje, sirup og etter hvert halvtørr. Med litt vann tilsatt kom det til lær og tobakk på nesen; smaken ble mindre såpete, med mer vanilje, mens avslutningen ble noe kortere, med et hint av mørk sjokolade.

En fin rugwhiskey, men såpenotene er litt skjemmende; en 18 år gammel rugwhiskey vil jo ofte balansere på grensen av for mye fatpreg, og Sazerac 18 har som regel klart balansegangen, men årets utgave synes jeg tipper litt over.

High West i Park City i Utah får fortsatt sprit fra andre destillerier som de blander til, de har ikke egenproduserte varer på markedet riktig ennå. Double Rye! (jepp, med utropstegn) består av en kombinasjon 2 år gammel rugwhiskey med en rugandel på 95 %, og 16 år gammel rugwhiskey med 53 % rug i oppskriften.

På nesen fant jeg røde epler, smeltet smør, brent tre, ingefær, litt kvae, vanilje, eiketre, honning, eukalyptus og hint av anis, svart pepper og plast (!). Smaken var krydrete, med eiketre, ingefær, toffee, honning, vanilje, med gradvis mer trebitterhet mot avslutningen. Avslutningen var tørr og krydrete, med eiketre, vanilje og toffee. Med vann tilsatt ble nesen mer ginaktig, med vanilje, svart pepper og et hint av gummi. Smaken ble mer sitrus- og eukalyptuspreget, mens avslutningen ble litt søtere, med mer toffee, mørk sirup og litt nøtter.

Her var det mye krydder, samtidig som den var overraskende «grønn» og frisk, med gin- og sitrusaktige noter. En fin blandingswhiskey.

Karakter: 82/100

Rittenhouse er en serie straight rye fra Heaven Hill som har mange fans. Det var faktisk en utmerket Rittenhouse-tapning selv på polet for noen år siden, men den forsvant dessverre rimelig fort fra sortimentet – vi er ikke blitt bortskjemt med et greit utvalg av god bourbon og rye her i landet, akkurat. Denne standardvarianten fra Rittenhouse er rundt 4 år gammel.

På nesen plukket jeg opp anis, lær, litt appelsin, tobakk, røde epler, kanel, kamfer og brent sukker. Smaksmessig fant jeg brent sukker, kanel og vanilje. Søt. Avslutningen var preget av mørk sirup og et hint av ingefær, og ikke så mye annet. Middels lang og søt, gradvis litt tørrere. Med litt vann tilsatt kom det til litt kardemomme og honning på nesen; smaken fikk litt lynghonning tilført, sammen med noe trebitterhet mot avslutningen, mens avslutningn ble litt lengre, med røde epler, toffee, kardemomme, trebitterhet og et hint av bringebær.

En ok whiskey med lite krydder og mye sirup til å være en straight rye; særlig avslutningen er like ved å kollapse. Grei hvis man liker bourbon og vil ha en liten forandring, men maltwhiskyfolk som er blitt lovet en mer maltwhiskylignende opplevelse om de prøver rugwhiskey istedenfor bourbon for å komme over fordommene mot amerikansk whiskey, bør kanskje styre unna akkurat denne.

Karakter: 81/100