I alle norske byer - med en viss grad av selvtillit, ambisjoner og Þnske om vekst - har gÄrdeiere, butikker og andre gÄtt sammen med kommunen og organisert sine bysentra. Oslo er den eneste byen der en fullgod sentrumsorganisering ikke er pÄ plass. Det gÄr an Ä gjÞre noe med det.
Det er i disse dager to Ă„r siden Oslo for fĂžrste gang fikk hĂžre at sentrum skulle bli bilfritt. Dette var lĂžftet MDG ga sine velgere, og Arbeiderpartiet ble med. Mediestormen rundt âBilfritt Sentrumâ var enormt. Det ble fremsatt pĂ„stander om sĂžksmĂ„l mot kommunen, om store bedrifter som ville flytte ut av sentrum, om folk som ikke lenger ville Ăžnske Ă„ bo i sentrum, osv.
ByrĂ„dsleder Raymond Johansen kom pĂ„ banen og forsĂžkte Ă„ roe gemyttene. Prosjektet ble omdefinert og gitt navnet âBilfritt Bylivâ, selv om det nĂ„ var klart at sentrum ikke kom til Ă„ bli helt bilfritt (Ă
fjerne ordet âBilfrittâ lĂ„ nok for langt inne for MDG-partnerne). Fokuset skulle nĂ„ vĂŠre pĂ„ Ăžkt byliv, der bilene mĂ„tte vike for Ă„ gi plass til et bedre og mer nĂŠringsvennlig byliv. Folk og byliv skulle komme i fokus. Sa ByrĂ„det.
Pilotene som nĂ„ er etablert i gater som Ăvre Slottsgate, Kjell Stubs gate, Fridtjof Nansens plass har ByrĂ„det lovet skal evalueres, fĂžr videre implementering av tiltak. Men, sĂ„ langt er det ikke gjort noen analyser og mĂ„linger i forkant. Da blir det nok ogsĂ„ litt vrient nĂ„ Ă„ skulle evaluere pilotene for Ă„ se om de ga den Ăžnskede effekt pĂ„ bylivet, annet enn Ă„ vĂŠre bymĂžbler.
Det finnes mange vellykkede eksempler der byliv er skapt i Oslo de senere Ă„rene. Rundt Christiania Torv har mye skjedd, fordi noen av aktĂžrene der har gĂ„tt sammen. De hadde felles interesser. Det samme gjelder omrĂ„det rundt Torggata, der Thon-gruppen er stĂžrste gĂ„rdeier og dermed kunne pĂ„virke pĂ„ flere eiendommer samlet. I Torggata var det ogsĂ„ Ă©n ildsjel som sto bak koordineringen mellom butikker og andre gĂ„rdeiere. Og sĂ„ er det Sommerserveringen pĂ„ Karl Johan, som er et dugnadssamarbeid mellom restaurantene i hele omrĂ„det. Undertegnede har vĂŠrt primus motor for prosjektet. Â
Effektivt â og gjerne bilfritt, for den slags skyld - byliv skapes av aktĂžrenes lyst, iver og motivasjon til Ă„ vĂŠre kreative og lage litt kaos. Utfordringen i Oslo er at mange av de positive bylivstiltakene kommer som resultat av ildsjeler, som lett blir borte. De mange organisasjoner og fora som en presumptivt skulle tro hadde til oppgave Ă„ koordinere sentrumsaktĂžrene evner ikke Ă„ fĂ„ til sĂ„ mye. Med ett unntak:
I Hegdehaugsveien og Bogstadveien er bÄde butikker og gÄrdeiere organisert i en forening, etter modell fra Hovedstadsaksjonen (et prosjekt for opprustning av sentrumsgatene frem mot Unionsjubileet i 2005). Her koordineres tiltakene med oppgradering av gaten, bilfrie dager, ny julebelysning, magasin, og en rekke andre tiltak for Ä markedsfÞre handlegaten. Foreningen har to heltidsansatte.
I mars kom ogsĂ„ hĂžringsutkastet âHandlingsplan for Ăžkt bylivâ, der sentrum var delt inn i 13 omrĂ„der. Noen av disse har noen strĂžksforeninger, andre ikke. Dog er de foreningene basert pĂ„ frivillighet og dugnad. Det er ingen heltids- eller deltidsansatte i disse foreningene, og det er derfor vanskelig Ă„ fĂ„ til noen fremdrift og helhetlig plan for sentrum.
Ergo: Jeg oppfordrer oppegĂ„ende foreninger â enten de heter GĂ„rdeierforeningen Byfolk, Oslo Handelsstands Forening eller andre â til Ă„ sette av tid og ressurser til Ă„ registrere kontaktdata pĂ„ samtlige gateplansaktĂžrer og gĂ„rdeiere. Deretter invitere alle strĂžksforeninger til Ă„ bli med i ett stort samarbeidsprosjekt, slik at Oslo sentrum omsider kan bli organisert. Hvis ikke noen av disse foreningene ser det som sin oppgave Ă„ gjĂžre denne jobben er det sikkert andre som kan gjĂžre det.
Det er ikke sÄ komplisert, men noen mÄ gjÞre det!