#oslosentrum

På mine runder rundt i sentrumsgatene møter jeg mange dyktige butikkdrivere, men noen ganger ser jeg også at det er noen enkle grep som flere kunne være tjent på å tenke gjennom. Her gir jeg 10 enkle råd.

Foto: Einar Aslaksen av YMEs 3. etasje

De små, unike sentrumsbutikkene i Oslo er nødt til å bli flinkere til å dyrke egne fordeler og styrker. Ikke bruk ressurser på å sette ned prisene, bestille varer du kan selge billig, eller putt penger i å markedsføre en dag som Black Friday. Det er en dag alle andre – og spesielt de store kjedene og netthandelsaktørene – bruker mange flere millioner enn deg på å markedsføre.  Det er derimot noen enkle ting du kan gjøre, som du må passe på å ikke glemme:

1. Vær oppdatert på nettet

Å være på nettet med butikken din betyr ikke at du må ha nettbutikk. Men, alt for mange glemmer å oppdatere kontaktinformasjonen, enten det er på eget nettsted eller i sosiale medier. Det er veldig dumt, fordi kunder bruker nettet aktivt i å søke før de besøker butikkene. I dag er førsteinntrykket ikke fasaden ut mot gata, men hvordan du fremstår på nettet. Det koster så lite å gjøre dette mer attraktivt, og det koster fryktelig lite å oppdatere informasjonen slik at du kommer opp kjapt i et Google-søk. 

”You never get a second chance to make a first impression”

2. Utvid åpningstidene

Når jeg vandrer rundt i sentrumsgatene i Oslo blir jeg stadig overrasket over at det er butikker som åpner klokka 11 og stenger klokka 17 på hverdager. Og at de også stenger klokka 15 på lørdager. Lørdagen er den store handledagen i sentrum, og med slike åpningstider sender du et signal om at du ikke er så opptatt av nye kunder. I sentrum bør kjernetiden ligge på 10 til 18 på både hverdager og lørdager. Opp mot jul bør du i tillegg vurdere å utvide til 19 på lørdager, og selvsagt 14 til 18 på de tre siste søndagene før jul.

3. Fokuser på kundeservice

Noe av det mest grunnleggende for en vellykket sentrumsbutikk er hvordan hver eneste kunde møtes og behandles på. En liten sentrumsbutikk kan ikke konkurrere med kjedene eller nettbutikkene på pris, og nettopp derfor blir verdien av det personlige møtet alfa og omega for å lykkes. Dette er kritisk for deg. Sørg for å snakke med de ansatte ofte om dette, gi råd og tips om hvordan de skal se alle som kommer inn, hilse på hver enkelt besøkende, og alltid spørre om det er noe de kan hjelpe dem med. Selv om besøket ikke handler, så skal han eller hun gå ut av butikken og tenke ”Hm. Her var det hyggelig. Jeg skal komme tilbake!”

Foto: Inne fra Norwegian Rain Room, Paleet, på åpningsdagen i september.

4. Gå motsatt av de store

Som en enkeltstående faghandelsbutikk eller spesialbutikk i sentrum vil du aldri kunne konkurrere med de store kjedene eller netthandelsaktørene. Når de store satser på Black Friday, Single’s Day, Cyber Monday, hyppige salg, osv. så kan de gjøre det fordi de har en annen forretningsmodell og forhandler med leverandørene om helt andre betingelser enn det du kan. Da må du tenke smart og annerledes, som samtidig gjør at det du holder på med kommer bedre frem. Er du spesialbutikk snakker du om spesialområdet ditt, ikke om rabatter. Rabatter og store avslag er det siste verktøyet i verktøykassa.

5. Fortell hva ting koster!

Selv om du ikke skal hoppe på rabattsirkuset må du snakke om pris. Viser du tydelig hva produktene koster viser du også selvtillit og tro på det du holder på med. Noe av den mest grunnleggende feilen mange butikker gjør er at de gjemmer bort prisene. Folk ønsker å vite hva ting koster. Raskt. Det er dårlig kundeservice å ikke fortelle det med en gang. Og så kan du heller raskt komme i gang med å snakke om produktet og produktets kvaliteter.

6. Gå sammen!

I alt for stor grad opplever jeg at butikker og aktører på gateplanet ikke snakker godt nok med hverandre i nabolaget. Organiser dere, enten gjennom å møtes eller å ha en lukket gruppe på Facebook. Begynn i det små, og så kan dere begynne å snakke om aktiviteter dere kan gjøre sammen, og initiativ dere kan ta for å gjøre gata eller området bedre og mer attraktivt. Er dere organisert vil gårdeierne også lettere komme på banen og kunne bidra til å støtte aktiviteter. Flere gode aktiviteter som gjør området attraktivt er smart og lønnsomt.

Foto: Fra Prinsens gate, inne fra Livid Jeans, brødrene Emil og Alexander foran F5 Concept Store, og uten for Rag & Bone øverst i gata.

7. Feire naboen!

Hvis nabobutikken gjør noe smart, får skryt, oppnår gode resultater, eller at det rett og slett skjer noe hyggelig – vis at du verdsetter det! Som regel vil dere i gata være hverandres beste støttespillere, og alle trenger anerkjennelse. Det koster så lite å stikke inn døra og gi litt ros. Og så vil du da garantert få litt ros tilbake. Og du skal aldri undervurdere hva godt som kan komme ut av litt ros!

8. Bruk sosiale media riktig

Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men om du deler aktiviteter, bilder eller historier; husk alltid å svare på respons.  Vær inkluderende, fortell gode historier, skap positive bilder og lyst til å besøke dere. Du trenger heller ikke være på alle plattformer. Det forventes nok i 2017 at butikken din er på Facebook, derimot. Og så kan Instagram også fungere veldig bra som kanal for å dele bilder. Pass bare på at du ikke bruker plattformene som ”reklameplakater”. Ikke del leverandørbilder eller kampanjer! Du MÅ være personlig i sosiale media, også for butikken din.

9. Gjør kundene til ambassadører

Snakk med kundene, bli kjent med dem, fortell dem historien om dere, og be dem gjerne om å dele historier eller bilder om det dere driver med. Det er mulig du tror selfies er skikkelig tullete, men folk elsker bilder av folk. Snakk med dem om dette, få dem til å bli glad i deg, å skjønne at det du driver med har en verdi. For det har det. Kundene må forstå at den sentrumshandelen alle er så glad i også krever at folk

10. Gi kunden en grunn til å komme tilbake

Når kundene går ut av butikken, fortell dem om noe som skjer frem i tid – enten det er i butikken din eller i nabolaget. Fortell dem dersom du venter inn noen nyheter, eller om det er en aktivitet som skal skje. De er jo allerede gjort til ambassadører, ikke sant, så ved å gi dem en grunn til å komme tilbake blir de enda gladere i deg. Og så er det ”good for business”. Dine beste salg er de du gjør til kundene du allerede har!

"Vi må tørre å tenke stort nok," sa Bjørn Kj. Haugland, Chief Sustainability Officer i DNV GL på hans innlegg under Kick-off for Urban Future konferansen som skal foregå i Oslo fra 22. til 24. mai 2019. Det er bare halvannet år til.

Han var overhodet ikke alene om å si dette. Både Antoni Vives (fra the City Transformation Agency i Barcelona), Frode Hvattum (fra Ruter), og Gaute Hagerup (fra Innovasjon Norge) snakket varmt om at vi i prat om planer, reguleringer og digitalisering ikke måtte glemme det menneskelige aspektet i transformasjonen av byene.

"You always need to keep in mind who the client is", sa Vives. Det handler ikke om en rekke teknologiselskaper eller kommunale etater, men om brukerne. Hva er de opptatt av? Hvem er de? Hva er behovene deres? Hva ønsker de? Hvordan kan ny teknologi og digitalisering hjelpe dem? "Do not think about what you will sell, but what they want", sa han høyt, raskt og energisk på sin spansk-katalanske engelsk.

Gaute Hagerup, som er Global Manager for Smart & Social Cities i Innovasjon Norge, var også tydelig på at i slike transformasjoner må de politiske myndighetene gå foran og stimulere til økt privat og offentlig samarbeid. Det er kun gjennom politisk vilje og støtte at slik innovasjon virkelig kan skje. Siden jeg satt der og bare denne uken hadde levert inn mitt eget forslag til Byrådet er det klart at jeg hoppet opp etterpå for å snakke mer med ham.

Hele kick-offet ble åpnet av Byråd for Byutvikling, Hanna Marcussen. Hun avsluttet sin innledning med bildet over. Det som er interessant å nevne i denne sammenhengen er at det bylivet hun er så stolt av å vise frem her er begge et resultat av private initiativ. Den brede Karl Johans gate med bredt fortau mot Spikersuppa er resultat av Hovedstads-aksjonen frem til 2005, drevet frem av noen få ildsjeler. Sommerserveringen til høyre er drevet frem av meg selv, men også på bakgrunn av bred politisk støtte. At den så dagens lys første gang skyldes en diskusjon foran Spikersuppa mellom meg og daværende Byråd for Miljø og Samferdsel, Ola Elvestuen. Han sa "kjør". Senere har også Byråd for Byutvikling, Hanna Marcussen, også støttet tiltaket. Hvert eneste år har det vært en iherdig kamp å kunne få det til. Derfor er det viktig at det må gis politisk støtte og poltisk mot til å tørre å ta beslutninger, til å tørre å skjære gjennom. Kun da vil grenser sprenges og store ting kunne skapes.

Om noen måneder skal Urban Future avholdes i Wien, og i mai 2019 skal den avholdes i Oslo. Rundt regnet 2.500 mennesker fra hele Europa kommer til Oslo for å lære av hvordan Oslo jobber for en grønn by.

Hadde det ikke vært morsomt om det da også var et case på konferansen, som viste hvordan Oslo Kommune ga støtte til et grasrotengasjement - et virkelig flott "bottom up" tiltak som evnet å samle butikkdrivere, kafeeiere, start-ups, sosiale entreprenører, arktikekter, beboere, kulturaktører og andre til å skape bærekraftighet og liv i Oslos sentrumsgater? Og kanskje vise en fantastisk transformasjon av Kvadraturen?

Jeg er klar til å bidra!

“Nok prat”, skriver jeg her. Det har vært mange kronikker og debatter om Bilfritt Byliv de siste par årene. Både fra meg og andre. Nå er det på tide å gjøre noe. Derfor har jeg denne uken sendt inn et konkret løsningsforslag til Oslo Kommune: Et gateplansinitiativ for Oslo sentrum. Jeg foreslår å starte med Kvadraturen.

For litt tid tilbake skrev jeg en kronikk om at Oslos største problem er at Oslo ikke har et problem. Det går egentlig alt for bra i byen. Dette misforsto Byråden meg litt på, og skrev da sin ”Just do it”. Det tenkte jeg var greit å besvare, som jeg gjorde og skrev ”Let’s do it”. Samtidig har jeg da også fremmet et konkret forslag denne uken, som handler om et initiativ for å skape en mye sterkere medvirkning og engasjement av alle de tusen som jobber og skaper byliv i Oslos førsteetasjer.

Byråden var litt for lettvint i sitt kronikksvar til meg, syns jeg. Hun mente det private næringslivet selv måtte samle seg, om hva de vil og ønsker. Hun har forsåvidt et poeng. Men, jeg er også av den oppfatning at når det er en politisk beslutning å gjennomføre en enorm transformasjon av Oslo sentrum - på rekordtid - så setter det også høye krav til planlegging, kommunikasjon, organisering og engasjement. Kulturaktører, butikker, gårdeiere og næringsdrivende i Oslo heier i realiteten på et sentrum der bilene må vike. Det er bra for alle, så lenge byen fortsatt oppleves å være tilgjengelig og attraktiv. Men, for å få gjennomført en slik transformasjon så raskt må vi jobbe sammen om det, både offentlige myndigheter og private aktører. Det har vi hittil ikke gjort godt nok. Og, her bør da Oslo Kommune ta et sterkere initiativ og lede an.

Gateplansinitiativet handler i korte trekk om å starte med ett av de tretten delområdene av Oslo sentrum, identifisert i Handlingsplan for Økt Byliv: Kvadraturen. Få kartlagt samtlige aktører på bakkeplanet, etabler en modell for dialog og kommunikasjon (gjerne med bruk av ny teknologi), gjennomfør konkrete og enkle tiltak etterlyst av dem (og gjerne skapt og unnfanget av dem), og bered så grunnen for en varig organisasjonsform for å sikre økonomi, langsiktighet og forutsigbarhet for området. Når så det er løst for Kvadraturen kan arbeidet og erfaringene overføres til de andre tolv delområdene. Mitt håp er at dette kan føre til en ny måte for det private og offentlige å jobbe sammen på.

Dette initiativet er et resultat av gode innspill og en rekke samtaler - med ulike aktører, foreninger, ildsjeler, næringsdrivende, kulturaktører, osv. Felles for alle er et sterkt engasjement for Oslo sentrum, og ønske om større medvirkning og det beste for byen. Mandag denne uken ble da omsider et løsningsforslag – Et gateplansinitiativ for Oslo – oversendt Byråd for Byutvikling og Byråd for Næring og Eierskap. Forslaget er også oversendt Plan- og Bygningsetaten, som nylig har fått ansvaret for Bilfritt Byliv.

NHO har etterlyst et slikt initiativ lenge, og både Kvaraturforeningen og Strøksforeningen Studenterlunden støtter også initiativet. Det gjør også aktører som Sparebankstiftelsen og en rekke enkeltaktører i Kvadraturen. Oslo Handelsstands Forening har lenge ivret for en sterkere sentrumsorganisering i Oslo, og vil støtte dette dersom det blir en realitet. Så er det også min overbevisning at gårdeierne vil komme med, så snart de ser hva vi kan få til. De vil også se at de har alt å vinne, fordi økt attraktivitet for områdene vil gi økte leiepriser - og mindre ledighet.

Samtidig får jeg i dag oversendt kopi av en rapport, utarbeidet av Rambøll og Urgent.Agency på oppdrag for Bymiljøetaten og DogA. Rapporten ”Reprogramming the City: Norge_Kvadraturen” kom i går, og sier blant annet:

”Det tar tid å gro frem en særegen stedskarakter. Midlertidighetstiltak igangsatt av det offentlige er ikke nok til å skape byliv. Energien må også komme nedenfra – vi må bygge videre på det som allerede er her!”

Samme rapport kommer også med fire konkrete anbefalinger:

Få på plass en City Manager for Kvadraturen.

Etabler et ”one stop interface” med kommunen.

Etabler et Kvadraturen nettverk, og

Aktiver ubrukte rom og ressurser.

Dette samsvarer i svært stor grad med de anbefalingene og løsningene jeg også har fremmet i Gateplansinitiativet. Samtidig ser jeg at en løsning og organiseringsmodell for Kvadraturen bør kunne videreføres til de andre områdene i Oslo sentrum også.

I 2019 er Oslo Europas Miljøhovedstad. En by der folk elsker å gå og oppholde seg er god klimapolitikk. Vi trenger ikke alltid dyre gatemøbler eller omfattende investeringer for å skape et levende byliv. Byliv kan skapes raskere enn vi tror, ved at de som driver selv får verktøyene til å skape det.

Nå har vi pratet lenge nok, Oslofolk. Skal vi komme i gang, snart?