aurlien

Lørdag 2. juni var det Musikkfest for første gang på Tøyen Torg, og en test for å se hvordan torget kunne brukes som en arrangementsscene for nabolaget. Her er noen bilder fra dagen.

Fotos: Ola Vatn

En  stor takk til alle som sto på og gjorde dagen så vellykket. Aller mest Sandeep Singh. TAKK!

Jo fler som løfter sammen, desto bedre blir det totale løftet for Tøyen. I dag starter offisielt arbeidet med "Torgløftet", der målet er å få til en varig og smart måte for Tøyen Torg å aktiviseres og markedsføres på - for alle på Tøyen.

De siste 5-6 årene har det vært veldig mye fokus på Tøyen, på godt og vondt. Det meste har vært positivt, og bydelen har fått et løft. Tøyen er en del av Oslo "alle" snakker om. Det er svært mange engasjerte frivillige, organisasjoner, initiativ, foreninger, klubber, kommunale prosjekter og bedrifter som de siste årene har jobbet beinhardt og iherdig for å løfte Tøyen opp og frem. Og mye har gått veldig bra. Ikke alt er bra, og det er ingen som er interessert i å skyve negative forhold under teppet. Men, det er enkelte forhold som kan løses på kort sikt og det er andre forhold som må løses på lengre sikt. Det er også viktig at fokuset er at alle initiativ er gode initiativ. De kan bli enda bedre ved at enda flere snakker sammen og samarbeider bedre. Og  som Andreas Slettholm så godt beskrev i en kronikk i Aftenposten i romjulen: "Jo høyere Tøyen løftes, desto bedre."

I høst tok  en av gårdeierne på Tøyen Torg kontakt og fortalte hvordan gårdeierne nå jobbet sammen. De ønsket alle å få til en bedre organisering av torget. Bymiljøetaten skulle akkurat til å starte å legge nytt dekke på torggulvet, fikk jeg vite. Vi ble enige om å bruke det som en anledning til å lansere hvordan Tøyen Torg skal være fremover. Utfordringen blir da å finne ut hvordan torget skal driftes og organiseres med tanke på aktiviteter og markedsføring. Den jobben starter nå.

Vi har overfor gårdeierne vært tydelige på - som de også har vært til oss - at vi må bevare det ekte, spennende, jordnære og unike som er ved Tøyen og torget. Det er et sterkt nabolag, med høyt engasjement og sterke interesser. Det er bra! Vi har sagt at vi må jobbe sammen med alle de andre, private og offentlige, slik at vi får best mulig synergier. Og, vi har sagt at torget må være et åpent, velkomment torg. For alle. Tøyen Torg er ett av de få gjenværende torg i Oslo som har potensialet til virkelig å bli det et torg skal være, en aktiv og levende møteplass for de som bor og jobber der.

Bak Torgløftet står de fire gårdeierne, og med på prosjektet har jeg tatt med meg et par gode hjelpere: Einar Kleppe Holthe og Vidar Singh. Prosjektet starter opp nå, og mye av arbeidet vil handle om å snakke med og samle alle krefter - både kommersielle, offentlige, private, frivillige, og andre - til en felles plattform og løsning for hva Tøyen Torg skal være og hvordan det skal oppleves de nærmeste årene. 

2017 startet opp som et "annus horribilis", men på tampen av året er jeg igjen optimist! Paleet-prosjektet ble avsluttet for mitt vedkommende, men jeg er i full gang med egne prosjekter. 

Året begynte bratt, må jeg innrømme. 

I januar fikk kona beskjed om hun hadde en stor hjernesvulst, rett ved lillehjernen. Så langt som mulig ønsket jeg likevel å fortsette å gjøre jobben min og fortsette mitt engasjement for Oslo sentrum. Jeg nektet å tenke noe annet enn at det skulle gå bra med henne. Det har det også gjort. Jeg deltok på debatter om Black Friday og arrangerte selv også debattmøte om Bilfritt Byliv. Ikke alle var enig i mitt engasjement, og det hele endte med at mine 5,5 år som senterleder for Paleet ble avsluttet. Min tid som leder av Strøksforeningen Studenterlunden og styremedlem i VisitOSLO ble også avsluttet. Fra 1. september i år har jeg altså stått på egne ben. "In Between" ble raskt til "On My Own", og Aurlien Consulting ble en realitet. Og så langt har dette vært svært givende og spennende.

Som sparringspartner for Ina von Turow og hennes FNDR har jeg forsøkt å åpne litt dører og bidra til å realisere en veldig god idé og initiativ. Dette er jeg fortsatt engasjert i, og krysser fingrene for at hennes idé virkelig får et løft. Det krever ytterligere kraft og finansiering. Hvis du leser dette og kunne tenke deg å vite mer om prosjektet formidler jeg gjerne kontakt! 

For gründerne i The Green Holding Company har jeg jobbet med utvikling av både ny merkevare, nytt navn og visuell identitet. Til dette prosjektet tok jeg med meg de unge designerne i Blonde Creators. Den nye merkevaren blir lansert rett på nyåret, og vil forhåpentligvis gi kraft og energi til å lykkes med etablering av både arkitektkontor, fabrikker, salgsorganisasjon og distribusjonsløsninger. 

Samtidig ønsket jeg å bruke noe tid og energi på å se om jeg kunne fullføre noen av mine tidligere kongstanker - om å få til et sterkere samarbeid og en bedre, mer offensiv og bærekraftig organisering av Oslo sentrum. Dette er et tema som har engasjert meg i mange år. Oslo sentrum er for lite til at alle skal konkurrere med hverandre. Kundene velger ikke enten Paleet eller ett av de andre stedene, men hvorvidt de skal besøke sentrum eller ett av kjøpesentrene på utsiden av Ring 3. Derfor må det jobbes sammen for sentrum, organisert. Ikke ved at det kun er ildsjeler som gjør tiltak "litt på si". Av de fem initiativene for å organisere Oslo sentrum de siste 25 årene har jeg vært involvert i de to siste. Jeg skrev litt om dette for et par uker siden, under tema "Bydel Null".  

I høst har jeg jobbet med det femte initiativet. Jeg har snakket, mailet og møtt med en rekke organisasjoner, enkeltpersoner, næringsdrivende, kommunale ledere, politikere, osv. for å se om det endelig var mulig å endelig bane vei for et organisert Oslo sentrum. Nærmere 200 timer har blitt investert i "Gateplansinitivet for Oslo sentrum" - på å tenke, lobbe, skrive og tenke ut en løsning alle i prinsippet kan stille seg bak. Nå foreligger en skisseløsning som faktisk kan være i ferd med å bli en realitet. Den politiske ledelse i Oslo er positivt innstilt til initiativet, så lenge de sentrale organisasjonene for Oslo sentrum kan samle seg. NHO stiller seg 100% bak initiativet, og Oslo Handelsstands Forening har uttalt at de vil støtte dette om det blir en realitet. Både Strøksforeningen Studenterlunden og Kvadraturforeningen ønsker seg også en sterkere sentrumsorganisering og stiller seg bak initiativet. Det samme gjør en rekke andre. Det viktige er at for mange initiativ tidligere har blitt stoppet av detaljer og enkelthensyn. Nå må Oslo først samles om en vilje og et ønske om å organisere sentrum, så får tiden vise hvordan dette best løses. Det er på tide å løfte blikket og se at vi bør være klare i 2019, når sentrum både er bilfritt og hele verden inviteres til å besøke Europas Miljøhovedstad. 

En veldig hyggelig nyhet er at jeg - sammen med et par andre - umiddelbart over jul skal i gang med å organisere opp et sentrumsnært område i Oslo. Fordelen der er at gårdeierne står bak initiativet. Dette vil være viktig læring også for Gateplansinitiativet, og for Oslo som helhet. Jeg kommer tilbake med mer om dette på nyåret. Jeg digger Oslo!

Så til artikkelen i Aftenposten, som bildet er fra. Saken kan kanskje virke som det handler om småpenger, men er på mange måter en god beskrivelse av virkeligheten i Oslo. Det er for dårlig samarbeid og dialog mellom det offentlige og det private, om gode, offensive og kreative løsninger som faktisk er på bylivets premisser. Et lite grep som å forsøke å forskjønne kumrørene på Karl Johan for småpenger ender med å bli kasteball i mediene. Min versjon av saken skrev jeg noen dager før saken kom i Aftenposten. Takk forøvrig til Hafslund! De ringte meg på mandag og sa de hadde gladelig betalt de 30'. Ergo: Kanskje vi skal åpne litt opp for nytenkning og økt samarbeid i 2018?

På tampen av 2017 ønsker jeg å rette en takk til alle dere om 1) har lest helt hit, 2) har giddet å lese mine innlegg og lytte til meg, og 3) har støttet meg i mine henvendelser og initiativ. Det har betydd mye. Selv om jeg har vært "On My Own" har jeg på denne måten ikke stått helt alene. 

Ting tar dessverre ofte litt tid i Oslo, og kan være litt slitsomt by for utålmodige sjeler. Men, enkelte ganger går det innmari fort. Som på Karl Johan i november. 

I begynnelsen av november kom en britisk terrorekspert på besøk til Oslo. Han så Karl Johan og mediene dekket gladelig hans påstander om sannsynligheten for terrorhandlinger der, hvorpå Byrådslederen sa at snarlige tiltak var på vei. Og allerede uken etterpå begynte Oslo Kommune å sette ut 138 kumrør, pluss minus. Makan til effektivitet, da gitt!?

15. november deltok jeg i en debatt hos VårtOslo, Byprat, der terrorsikringen var tema. Her avsluttet jeg med å oppfordre til at vi raskt burde samarbeide om å finne bedre løsninger enn dette. Jeg fikk ingen konkrete løfter, men startet raskt etterpå med å se om jeg kunne samle litt krefter for å snu det negative til noe positivt.

Jeg kontaktet ulike mennesker og fikk god respons på ideen om heller å bruke kunst som sikring i gaten. Flere refererte til hvordan sikringen var gjort rundt Norges Bank og Bankplassen, i Kvadraturen. En av ideene var også å bruke Karl Johan til å vise frem norske bergarter, og at steinskulpturer kunne fungere som både sikring og attraksjoner. Og jeg samlet sammen en del ideer og inspirasjon, om hvordan terrorsikring kunne gjøres på en langt mer kreativ og medmenneskelig måte.  

En rekke ulike personer gikk samtidig ut i mediene og kritiserte sterkt det som var gjort på Karl Johan. Begreper som "kloakkrør", "Oslo ser ut som en krigssone", "et hån mot paradegaten" og en rekke andre sterke uttrykk ble benyttet. 

Sammen med flere andre gode hjelpere ideen om "Vi skal få det til å forsvinne" utviklet. Vi mente det gikk an å bruke enkle midler til å kamuflere kumrørene, i forkant av fredsprisutdelingen. Vi ønsket å vise alle at vi skulle ta gate vår tilbake. Vi skulle ikke la terroren og frykten vinne, men heller vise at Oslo er en by der vi er opptatt av medmenneskelighet, rauset, humanitet, og ren og skjær "Oslove".

Så var det dette med finansiering og tillatelser, da. 28. november sa Christian Ringnes i Aftenposten at han etterlyste et spleiselag for Karl Johan. Så bra, tenkte jeg. Da skulle det vel ikke være så vanskelig å finne noen til å dekke de få tusenlappene som skulle til for å komme i gang med å forskjønne gata? Men, den gang ei. Etter flere dagers sonderinger, eposter, telefoner og SMSer til ulike aktører - både for å få tillatelse, penger og backing til å gå i gang - kom tidspunktet for å si "Go" eller "No Go". 16 elever fra Westerdals var klare til å gå i gang, tirsdag 7. desember. Men, mandag ettermiddag måtte materialer kjøpes inn. Jeg hadde ikke fått noen, verken fra det offentlige eller private aktører, til å være med og støtte initiativet. For å komme i gang måtte vi ha 20.000,- til innkjøp av lerret, tape, pensler, spraymaling og andre effekter. De pengene hadde vi ikke, og vi var nødt til å avlyse.

At jeg nå skriver dette her skyldes at flere har etterlyst å starte opp initiativet igjen. Dessverre mener jeg at det toget har forlatt perrongen. Jeg har fått vite at flere i Oslo Kommune og den politiske ledelsen var svært begeistret for initiativet, og var skuffet over at det ble avlyst. Til dem vil jeg si at det da hadde vært flott om initiativet ble gitt litt mer støtte mens vi holdt på. Flere av de humanitære organisasjonene vi kontaktet var også veldig positive, og også flere private aktører syntes ideen var god. Fra enkelte andre fikk jeg dog også høre "Det er nok klokest å ikke støtte dette. Blir det så fint som vi tror vil kommunen bare la det stå og ikke fjerne rørene". Altså, en forsterkning av det mange mener er et faktum i Oslo: De midlertidige tiltakene har en lei tendens til å bli veldig permanente.

På mine runder rundt i sentrumsgatene møter jeg mange dyktige butikkdrivere, men noen ganger ser jeg også at det er noen enkle grep som flere kunne være tjent på å tenke gjennom. Her gir jeg 10 enkle råd.

Foto: Einar Aslaksen av YMEs 3. etasje

De små, unike sentrumsbutikkene i Oslo er nødt til å bli flinkere til å dyrke egne fordeler og styrker. Ikke bruk ressurser på å sette ned prisene, bestille varer du kan selge billig, eller putt penger i å markedsføre en dag som Black Friday. Det er en dag alle andre – og spesielt de store kjedene og netthandelsaktørene – bruker mange flere millioner enn deg på å markedsføre.  Det er derimot noen enkle ting du kan gjøre, som du må passe på å ikke glemme:

1. Vær oppdatert på nettet

Å være på nettet med butikken din betyr ikke at du må ha nettbutikk. Men, alt for mange glemmer å oppdatere kontaktinformasjonen, enten det er på eget nettsted eller i sosiale medier. Det er veldig dumt, fordi kunder bruker nettet aktivt i å søke før de besøker butikkene. I dag er førsteinntrykket ikke fasaden ut mot gata, men hvordan du fremstår på nettet. Det koster så lite å gjøre dette mer attraktivt, og det koster fryktelig lite å oppdatere informasjonen slik at du kommer opp kjapt i et Google-søk. 

”You never get a second chance to make a first impression”

2. Utvid åpningstidene

Når jeg vandrer rundt i sentrumsgatene i Oslo blir jeg stadig overrasket over at det er butikker som åpner klokka 11 og stenger klokka 17 på hverdager. Og at de også stenger klokka 15 på lørdager. Lørdagen er den store handledagen i sentrum, og med slike åpningstider sender du et signal om at du ikke er så opptatt av nye kunder. I sentrum bør kjernetiden ligge på 10 til 18 på både hverdager og lørdager. Opp mot jul bør du i tillegg vurdere å utvide til 19 på lørdager, og selvsagt 14 til 18 på de tre siste søndagene før jul.

3. Fokuser på kundeservice

Noe av det mest grunnleggende for en vellykket sentrumsbutikk er hvordan hver eneste kunde møtes og behandles på. En liten sentrumsbutikk kan ikke konkurrere med kjedene eller nettbutikkene på pris, og nettopp derfor blir verdien av det personlige møtet alfa og omega for å lykkes. Dette er kritisk for deg. Sørg for å snakke med de ansatte ofte om dette, gi råd og tips om hvordan de skal se alle som kommer inn, hilse på hver enkelt besøkende, og alltid spørre om det er noe de kan hjelpe dem med. Selv om besøket ikke handler, så skal han eller hun gå ut av butikken og tenke ”Hm. Her var det hyggelig. Jeg skal komme tilbake!”

Foto: Inne fra Norwegian Rain Room, Paleet, på åpningsdagen i september.

4. Gå motsatt av de store

Som en enkeltstående faghandelsbutikk eller spesialbutikk i sentrum vil du aldri kunne konkurrere med de store kjedene eller netthandelsaktørene. Når de store satser på Black Friday, Single’s Day, Cyber Monday, hyppige salg, osv. så kan de gjøre det fordi de har en annen forretningsmodell og forhandler med leverandørene om helt andre betingelser enn det du kan. Da må du tenke smart og annerledes, som samtidig gjør at det du holder på med kommer bedre frem. Er du spesialbutikk snakker du om spesialområdet ditt, ikke om rabatter. Rabatter og store avslag er det siste verktøyet i verktøykassa.

5. Fortell hva ting koster!

Selv om du ikke skal hoppe på rabattsirkuset må du snakke om pris. Viser du tydelig hva produktene koster viser du også selvtillit og tro på det du holder på med. Noe av den mest grunnleggende feilen mange butikker gjør er at de gjemmer bort prisene. Folk ønsker å vite hva ting koster. Raskt. Det er dårlig kundeservice å ikke fortelle det med en gang. Og så kan du heller raskt komme i gang med å snakke om produktet og produktets kvaliteter.

6. Gå sammen!

I alt for stor grad opplever jeg at butikker og aktører på gateplanet ikke snakker godt nok med hverandre i nabolaget. Organiser dere, enten gjennom å møtes eller å ha en lukket gruppe på Facebook. Begynn i det små, og så kan dere begynne å snakke om aktiviteter dere kan gjøre sammen, og initiativ dere kan ta for å gjøre gata eller området bedre og mer attraktivt. Er dere organisert vil gårdeierne også lettere komme på banen og kunne bidra til å støtte aktiviteter. Flere gode aktiviteter som gjør området attraktivt er smart og lønnsomt.

Foto: Fra Prinsens gate, inne fra Livid Jeans, brødrene Emil og Alexander foran F5 Concept Store, og uten for Rag & Bone øverst i gata.

7. Feire naboen!

Hvis nabobutikken gjør noe smart, får skryt, oppnår gode resultater, eller at det rett og slett skjer noe hyggelig – vis at du verdsetter det! Som regel vil dere i gata være hverandres beste støttespillere, og alle trenger anerkjennelse. Det koster så lite å stikke inn døra og gi litt ros. Og så vil du da garantert få litt ros tilbake. Og du skal aldri undervurdere hva godt som kan komme ut av litt ros!

8. Bruk sosiale media riktig

Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men om du deler aktiviteter, bilder eller historier; husk alltid å svare på respons.  Vær inkluderende, fortell gode historier, skap positive bilder og lyst til å besøke dere. Du trenger heller ikke være på alle plattformer. Det forventes nok i 2017 at butikken din er på Facebook, derimot. Og så kan Instagram også fungere veldig bra som kanal for å dele bilder. Pass bare på at du ikke bruker plattformene som ”reklameplakater”. Ikke del leverandørbilder eller kampanjer! Du MÅ være personlig i sosiale media, også for butikken din.

9. Gjør kundene til ambassadører

Snakk med kundene, bli kjent med dem, fortell dem historien om dere, og be dem gjerne om å dele historier eller bilder om det dere driver med. Det er mulig du tror selfies er skikkelig tullete, men folk elsker bilder av folk. Snakk med dem om dette, få dem til å bli glad i deg, å skjønne at det du driver med har en verdi. For det har det. Kundene må forstå at den sentrumshandelen alle er så glad i også krever at folk

10. Gi kunden en grunn til å komme tilbake

Når kundene går ut av butikken, fortell dem om noe som skjer frem i tid – enten det er i butikken din eller i nabolaget. Fortell dem dersom du venter inn noen nyheter, eller om det er en aktivitet som skal skje. De er jo allerede gjort til ambassadører, ikke sant, så ved å gi dem en grunn til å komme tilbake blir de enda gladere i deg. Og så er det ”good for business”. Dine beste salg er de du gjør til kundene du allerede har!

"Vi må tørre å tenke stort nok," sa Bjørn Kj. Haugland, Chief Sustainability Officer i DNV GL på hans innlegg under Kick-off for Urban Future konferansen som skal foregå i Oslo fra 22. til 24. mai 2019. Det er bare halvannet år til.

Han var overhodet ikke alene om å si dette. Både Antoni Vives (fra the City Transformation Agency i Barcelona), Frode Hvattum (fra Ruter), og Gaute Hagerup (fra Innovasjon Norge) snakket varmt om at vi i prat om planer, reguleringer og digitalisering ikke måtte glemme det menneskelige aspektet i transformasjonen av byene.

"You always need to keep in mind who the client is", sa Vives. Det handler ikke om en rekke teknologiselskaper eller kommunale etater, men om brukerne. Hva er de opptatt av? Hvem er de? Hva er behovene deres? Hva ønsker de? Hvordan kan ny teknologi og digitalisering hjelpe dem? "Do not think about what you will sell, but what they want", sa han høyt, raskt og energisk på sin spansk-katalanske engelsk.

Gaute Hagerup, som er Global Manager for Smart & Social Cities i Innovasjon Norge, var også tydelig på at i slike transformasjoner må de politiske myndighetene gå foran og stimulere til økt privat og offentlig samarbeid. Det er kun gjennom politisk vilje og støtte at slik innovasjon virkelig kan skje. Siden jeg satt der og bare denne uken hadde levert inn mitt eget forslag til Byrådet er det klart at jeg hoppet opp etterpå for å snakke mer med ham.

Hele kick-offet ble åpnet av Byråd for Byutvikling, Hanna Marcussen. Hun avsluttet sin innledning med bildet over. Det som er interessant å nevne i denne sammenhengen er at det bylivet hun er så stolt av å vise frem her er begge et resultat av private initiativ. Den brede Karl Johans gate med bredt fortau mot Spikersuppa er resultat av Hovedstads-aksjonen frem til 2005, drevet frem av noen få ildsjeler. Sommerserveringen til høyre er drevet frem av meg selv, men også på bakgrunn av bred politisk støtte. At den så dagens lys første gang skyldes en diskusjon foran Spikersuppa mellom meg og daværende Byråd for Miljø og Samferdsel, Ola Elvestuen. Han sa "kjør". Senere har også Byråd for Byutvikling, Hanna Marcussen, også støttet tiltaket. Hvert eneste år har det vært en iherdig kamp å kunne få det til. Derfor er det viktig at det må gis politisk støtte og poltisk mot til å tørre å ta beslutninger, til å tørre å skjære gjennom. Kun da vil grenser sprenges og store ting kunne skapes.

Om noen måneder skal Urban Future avholdes i Wien, og i mai 2019 skal den avholdes i Oslo. Rundt regnet 2.500 mennesker fra hele Europa kommer til Oslo for å lære av hvordan Oslo jobber for en grønn by.

Hadde det ikke vært morsomt om det da også var et case på konferansen, som viste hvordan Oslo Kommune ga støtte til et grasrotengasjement - et virkelig flott "bottom up" tiltak som evnet å samle butikkdrivere, kafeeiere, start-ups, sosiale entreprenører, arktikekter, beboere, kulturaktører og andre til å skape bærekraftighet og liv i Oslos sentrumsgater? Og kanskje vise en fantastisk transformasjon av Kvadraturen?

Jeg er klar til å bidra!

“Nok prat”, skriver jeg her. Det har vært mange kronikker og debatter om Bilfritt Byliv de siste par årene. Både fra meg og andre. Nå er det på tide å gjøre noe. Derfor har jeg denne uken sendt inn et konkret løsningsforslag til Oslo Kommune: Et gateplansinitiativ for Oslo sentrum. Jeg foreslår å starte med Kvadraturen.

For litt tid tilbake skrev jeg en kronikk om at Oslos største problem er at Oslo ikke har et problem. Det går egentlig alt for bra i byen. Dette misforsto Byråden meg litt på, og skrev da sin ”Just do it”. Det tenkte jeg var greit å besvare, som jeg gjorde og skrev ”Let’s do it”. Samtidig har jeg da også fremmet et konkret forslag denne uken, som handler om et initiativ for å skape en mye sterkere medvirkning og engasjement av alle de tusen som jobber og skaper byliv i Oslos førsteetasjer.

Byråden var litt for lettvint i sitt kronikksvar til meg, syns jeg. Hun mente det private næringslivet selv måtte samle seg, om hva de vil og ønsker. Hun har forsåvidt et poeng. Men, jeg er også av den oppfatning at når det er en politisk beslutning å gjennomføre en enorm transformasjon av Oslo sentrum - på rekordtid - så setter det også høye krav til planlegging, kommunikasjon, organisering og engasjement. Kulturaktører, butikker, gårdeiere og næringsdrivende i Oslo heier i realiteten på et sentrum der bilene må vike. Det er bra for alle, så lenge byen fortsatt oppleves å være tilgjengelig og attraktiv. Men, for å få gjennomført en slik transformasjon så raskt må vi jobbe sammen om det, både offentlige myndigheter og private aktører. Det har vi hittil ikke gjort godt nok. Og, her bør da Oslo Kommune ta et sterkere initiativ og lede an.

Gateplansinitiativet handler i korte trekk om å starte med ett av de tretten delområdene av Oslo sentrum, identifisert i Handlingsplan for Økt Byliv: Kvadraturen. Få kartlagt samtlige aktører på bakkeplanet, etabler en modell for dialog og kommunikasjon (gjerne med bruk av ny teknologi), gjennomfør konkrete og enkle tiltak etterlyst av dem (og gjerne skapt og unnfanget av dem), og bered så grunnen for en varig organisasjonsform for å sikre økonomi, langsiktighet og forutsigbarhet for området. Når så det er løst for Kvadraturen kan arbeidet og erfaringene overføres til de andre tolv delområdene. Mitt håp er at dette kan føre til en ny måte for det private og offentlige å jobbe sammen på.

Dette initiativet er et resultat av gode innspill og en rekke samtaler - med ulike aktører, foreninger, ildsjeler, næringsdrivende, kulturaktører, osv. Felles for alle er et sterkt engasjement for Oslo sentrum, og ønske om større medvirkning og det beste for byen. Mandag denne uken ble da omsider et løsningsforslag – Et gateplansinitiativ for Oslo – oversendt Byråd for Byutvikling og Byråd for Næring og Eierskap. Forslaget er også oversendt Plan- og Bygningsetaten, som nylig har fått ansvaret for Bilfritt Byliv.

NHO har etterlyst et slikt initiativ lenge, og både Kvaraturforeningen og Strøksforeningen Studenterlunden støtter også initiativet. Det gjør også aktører som Sparebankstiftelsen og en rekke enkeltaktører i Kvadraturen. Oslo Handelsstands Forening har lenge ivret for en sterkere sentrumsorganisering i Oslo, og vil støtte dette dersom det blir en realitet. Så er det også min overbevisning at gårdeierne vil komme med, så snart de ser hva vi kan få til. De vil også se at de har alt å vinne, fordi økt attraktivitet for områdene vil gi økte leiepriser - og mindre ledighet.

Samtidig får jeg i dag oversendt kopi av en rapport, utarbeidet av Rambøll og Urgent.Agency på oppdrag for Bymiljøetaten og DogA. Rapporten ”Reprogramming the City: Norge_Kvadraturen” kom i går, og sier blant annet:

”Det tar tid å gro frem en særegen stedskarakter. Midlertidighetstiltak igangsatt av det offentlige er ikke nok til å skape byliv. Energien må også komme nedenfra – vi må bygge videre på det som allerede er her!”

Samme rapport kommer også med fire konkrete anbefalinger:

Få på plass en City Manager for Kvadraturen.

Etabler et ”one stop interface” med kommunen.

Etabler et Kvadraturen nettverk, og

Aktiver ubrukte rom og ressurser.

Dette samsvarer i svært stor grad med de anbefalingene og løsningene jeg også har fremmet i Gateplansinitiativet. Samtidig ser jeg at en løsning og organiseringsmodell for Kvadraturen bør kunne videreføres til de andre områdene i Oslo sentrum også.

I 2019 er Oslo Europas Miljøhovedstad. En by der folk elsker å gå og oppholde seg er god klimapolitikk. Vi trenger ikke alltid dyre gatemøbler eller omfattende investeringer for å skape et levende byliv. Byliv kan skapes raskere enn vi tror, ved at de som driver selv får verktøyene til å skape det.

Nå har vi pratet lenge nok, Oslofolk. Skal vi komme i gang, snart?

Jeg setter pris på at Byråd for Byutvikling besvarer min kronikk, men når hun siterer meg feil føler jeg nødvendig å tydeliggjøre mitt opprinnelige poeng: Oslos største problem er at Oslo ikke har noe problem. Ennå.

Byråd for Byutvikling, Hanna E. Marcussen, besvarte før helgen min kronikk ”Oslo, we have a problem” med ”Just do it”. Hun siterer meg på at Oslo er ”fullstendig akterutseilt i omdømme og næringslivsvekst”. Dette har jeg aldri påstått.

Tvert i mot var mitt hovedpoeng er at det går såpass godt i Oslo at det ikke er noen reell vilje til å bidra til bedre koordinering og aktivisering av sentrum. Det er i min beskrivelse av andre byer - og da spesielt Drammen på begynnelsen av 1990-tallet - at jeg skrev: ”Drammens store problem var at byen var i ferd med å bli fullstendig akterutseilt både i omdømme og næringsvekst.” Dette gjelder altså ikke Oslo.

Vil Oslos vekst fortsette? Vi har bare de siste ukene og månedene sett tendenser til fall i boligpriser, brems i salg av nye boliger, flere butikkjeder som melder om svikt i omsetning – og flere kronikker og medieoppslag tar tak i at hele handelsnæringen står foran enorme utfordringer i hvordan fremtidig handel vil foregå de nærmeste årene.

I motsetning til enkelte bystyrepolitikeres skepsis til behovet for butikker i sentrum er mange av den oppfatning at det å handle i en fysisk butikk er både noe folk ønsker, at det er hyggelig, at det er nødvendig, at det er ønskelig, og at det er langt mer bærekraftig og klimavennlig enn å handle på nettet. God sentrumspolitikk er dermed god miljøpolitikk. Men, det er ikke god sentrumspolitikk å ikke legge til rette for godt innhold. Byråden erfarte selv etter et besøk i Brüssel i mai 2016 at bare å stenge gater uten en plan er dårlig sentrumspolitikk.

Bare sentrumshandelen i Oslo utgjør nærmere 12 milliarder kroner i omsetning, sysselsetter tusenvis, gir unge mennesker en mulighet til å få seg verdifull arbeidserfaring, og bidrar solid til kommunens inntekter. Og, i 2018 vil Oslo Kommune motta rundt regnet 1,1 milliarder kroner i skatteinntekter bare på næringseiendom. Dette kommer i tillegg til de omfattende investeringene fra næringslivet.

Det er de dyktige butikkene som vil overleve i fremtiden. Slik har det alltid vært, og slik vil det også bli i fremtiden. De som evner å tilpasse seg ny teknologi og nye handlemønstre, som evner å spille på gode opplevelser, god service, og på det som handler om å bygge gode relasjoner og erfaringer. Sentrumshandel har alle muligheter i fremtiden, såfremt butikkene også samarbeider med kulturlivet, med tjenester, serveringssteder, gründere, og evner å skape opplevelser som kun bysentra kan gi.

Men, for å få til en slik utvikling er det også viktig å jobbe systematisk og langsiktig. Det er en rekke små initiativ i Oslo, som stopper litt opp fordi aktørene og initiativtakerne ikke vet hvem de skal kontakte.

Siden Byråden i sitt svar etterlyser konkrete initiativ om og for Oslo sentrum kan jeg nevne at flere initiativ allerede har blitt tatt opp, i de fora som nevnes av Byråden. Dog har disse initiativene ikke fått politisk støtte. Samtidig, siden Byråden også skriver ”Just do it”, så vil jeg anta at hun mener dette er noe hun oppfordrer næringslivets aktører og foreninger til nok en gang gjøre noe med. Det er fortsatt et politisk ansvar å støtte opp om initiativene, såfremt de bidrar til de politiske visjonene. Min påstand er at når næringsliv, gårdeiere, enkeltaktører, kulturliv og andre ønsker et levende sentrum der bilene må vike, så er det et politisk ansvar å lytte. I stedet for å si ”Just do it” velger jeg å svare ”Let’s do it”. Det er bedre å gjøre det sammen enn hver for oss.

La oss sikre at Oslo sentrum blir den gode opplevelsen det bør være når Europas Miljøhovedstad skal feires i 2019. Byråden vil få et løsningsforslag på pulten sin.

Heia Oslo!

Øystein Aurlien, Osloentusiast

Oslo er den eneste byen i Norge som ikke har et organisert sentrum. Verken det private næringsliv, forvaltning eller den politiske ledelse evner å få til et velfungerende samarbeid. Byen trenger noe å samles om. Stikkordet er 2019, og tidspunktet for å samles er nå!

Forrige uke ble Fredrikstad kåret til Årets Bysentrum i Norge av Norsk Sentrumsutvikling, etter at byen tidligere i år også ble kåret til Norges Mest Attraktive By. Nå ser alle i Norge til Plankebyen, etter at det for 5-10 år siden var Drammen. Drammens store problem var at byen var i ferd med å bli fullstendig akterutseilt både i omdømme og næringsvekst. Løsningen ble en ny, stor dugnad, og ”Byen Vår Drammen” så dagens lys.

For Fredrikstads del var det litt det samme, med alt for mange næringsforeninger, med gårdeiere som var mest opptatt av å konkurrere seg i mellom, og et privat og offentlig samarbeid som ikke var helt slik det skulle. Gårdeierne gikk dog foran, foreningene slo seg sammen, og kommunens ledelse skjønte at her må vi jobbe sammen. En sentrumsledelse kom på plass, grundige analyser og smarte løsninger iverksatt, og byens sentrum har de senere årene fått et stort løft i attraktivitet og tilgjengelighet.

Denne uken har Byuviklingskomiteen i Oslo vært på tur, til Liverpool. På begynnelsen av 90-tallet var dette en by preget av høy arbeidsløshet og forfall. Men, også her gikk én gårdeier foran, ny lovgivning (BID) innført, og det ble satset fra det offentlige. Liverpool er nå en inspirasjons- og mønsterby for byutvikling langt utover landets grenser.

I alle tre tilfeller har store ting blitt oppnådd med fokus om et felles og samlende problem, som har vært utløsende for samarbeid, nytenkning og endringsvilje. Oslo har ikke et slikt stort problem. Byen vokser, og det er investeringsvilje. Det er ”hundrevis” av foreninger, men ingen som har et offensivt engasjement og mandat for å hjelpe og utvikle sentrum. Og i kommunens etater jobber de ulike etatene innenfor sitt område. Men, jobber de sammen?

Bilfritt Byliv forsøkte å jobbe på tvers av etatene. Prosjektet er nå ikke lenger et prosjekt, men et program som fortsetter hos Plan- og Bygningsetaten. Hvem som nå skal overta ansvaret for aktiviseringen av sentrumsområdet er uklart.

Samtidig bør Oslo Kommune innse at det ikke er det offentlige som skaper byliv. Det er næringslivet og de mange aktørene, store og små, som gjør det. De offentlige etatene skal legge til rette for at byliv skal kunne blomstre, og utføre det politiske mandatet. Så må politikerne bevilge nok ressurser og sørge for at politiske tiltak bli satt ut i live. Og næringslivet må selv også bidra.

Når det ble avholdt Sentrumskonferanse i Kristiansand denne uken, så var det ingen representanter fra kommunen eller foreningene i Oslo til stede. Er dette et tegn på at Oslo sentrum kanskje ikke har noe problem? At det ikke er så viktig å prioritere byliv i sentrumsgatene? At vi ikke trenger å organisere og koordinere sentrum i Oslo?

Like fullt tikker klokka, og i 2019 skal Oslo være bilfri. Det har vi lovet hele verden, så forventningene er satt skyhøyt. Det som også er spennende er at i 2019 skal Oslo også være Europas Miljøhovedstad. De aller fleste er enige om at Oslo sentrum ikke trenger biler som parkerer i gatene. Vi trenger innhold. Vi trenger attraksjoner. Og, vi trenger spennende og gode initiativ som løfter frem sentrums unikhet og fordeler. Oslo sentrum må oppleves tilgjengelig, hver eneste dag!

Rundt om i Oslo sentrum er det en rekke gode initiativ og ideer med mål om økt byliv. Mange av disse ser dessverre ikke dagens lys, fordi de møter byråkratiets kronglete irrganger eller feil saksbehandler. Det kan være små start-ups, kultursamarbeid, små strøksforeninger, lokale ildsjeler, osv. Det er disse mange små initiativene som skaper byliv.  

Samtidig er det mange oppegående og fremoverlente mennesker i kommunen. På lik måte som det er oppegående og fremoverlente eiendomsaktører som støtter mange av de gode initiativene.

Er det ikke på tide at disse møtes, blir enige, legger penger på bordet og får gjennomført aktiviteter som er fremtidsrettede, bærekraftige, attraktive og vellykkede for både folk og næring? Kunne ikke Europas Miljøhovedstad i 2019 skinne litt ekstra og også være startskuddet for en helt ny måte å tenke sentrumsorganisering og –aktivisering. Også i Oslo?

Kanskje Oslo kunne bli nominert til Årets Bysentrum eller Norges Mest Attraktive By en dag også?

Hvem tar ballen?

Det er morsomt å være "on my own", selv om det kanskje bare er "in between". Hvem vet?

Blant de ting jeg holder på med er det blant annet å være mentor, som for Ina von Türow og hennes baby FNDR. Dette samarbeidet startet i dag, og grunnen til at jeg takket ja til dette prosjektet at jeg mener at det bor noe veldig spennende i hennes grunnidé - og at jeg også deler hennes klokketro på at sentrumshandelen i Oslo har et stort potensiale fremover.

Butikker og næringsaktører i bysentra bør samarbeide og stå sammen og løfte hverandre. I sentrum er ikke butikkene konkurrenter, men partnere som utfyller og komplementerer hverandre. Dette har FNDR forstått, og ønsker å gjøre det lettere for folk i bysentra å finne det de leter etter - når de er der. Og for butikkene i å få nye og lønnsomme kunder.

Når jeg møter et menneske som har så mye positiv energi, et hode på rett plass, og en idé som fortjener å se livets lys så tenker jeg at "dette har jeg lyst til å bruke litt tid på. Dette vil jeg gi en sjanse!" Og så er det mange tanker jeg allerede har gjort meg, som jeg håper å kunne få til i en av de neste versjonene som kommer. First things first, og det er å få den nyeste versjonen ut i markedet.

Versjon 2.0 av FNDR lanseres om kort tid. Det kommer til å bli nye løsninger, tjenester versjoner og ideer etter hvert.

I alle norske byer - med en viss grad av selvtillit, ambisjoner og ønske om vekst - har gårdeiere, butikker og andre gått sammen med kommunen og organisert sine bysentra. Oslo er den eneste byen der en fullgod sentrumsorganisering ikke er på plass. Det går an å gjøre noe med det.

Det er i disse dager to år siden Oslo for første gang fikk høre at sentrum skulle bli bilfritt. Dette var løftet MDG ga sine velgere, og Arbeiderpartiet ble med. Mediestormen rundt ”Bilfritt Sentrum” var enormt. Det ble fremsatt påstander om søksmål mot kommunen, om store bedrifter som ville flytte ut av sentrum, om folk som ikke lenger ville ønske å bo i sentrum, osv.

Byrådsleder Raymond Johansen kom på banen og forsøkte å roe gemyttene. Prosjektet ble omdefinert og gitt navnet ”Bilfritt Byliv”, selv om det nå var klart at sentrum ikke kom til å bli helt bilfritt (Å fjerne ordet ”Bilfritt” lå nok for langt inne for MDG-partnerne). Fokuset skulle nå være på økt byliv, der bilene måtte vike for å gi plass til et bedre og mer næringsvennlig byliv. Folk og byliv skulle komme i fokus. Sa Byrådet.

Pilotene som nå er etablert i gater som Øvre Slottsgate, Kjell Stubs gate, Fridtjof Nansens plass har Byrådet lovet skal evalueres, før videre implementering av tiltak. Men, så langt er det ikke gjort noen analyser og målinger i forkant. Da blir det nok også litt vrient nå å skulle evaluere pilotene for å se om de ga den ønskede effekt på bylivet, annet enn å være bymøbler.

Det finnes mange vellykkede eksempler der byliv er skapt i Oslo de senere årene. Rundt Christiania Torv har mye skjedd, fordi noen av aktørene der har gått sammen. De hadde felles interesser. Det samme gjelder området rundt Torggata, der Thon-gruppen er største gårdeier og dermed kunne påvirke på flere eiendommer samlet. I Torggata var det også én ildsjel som sto bak koordineringen mellom butikker og andre gårdeiere. Og så er det Sommerserveringen på Karl Johan, som er et dugnadssamarbeid mellom restaurantene i hele området. Undertegnede har vært primus motor for prosjektet.  

Effektivt – og gjerne bilfritt, for den slags skyld - byliv skapes av aktørenes lyst, iver og motivasjon til å være kreative og lage litt kaos. Utfordringen i Oslo er at mange av de positive bylivstiltakene kommer som resultat av ildsjeler, som lett blir borte. De mange organisasjoner og fora som en presumptivt skulle tro hadde til oppgave å koordinere sentrumsaktørene evner ikke å få til så mye. Med ett unntak:

I Hegdehaugsveien og Bogstadveien er både butikker og gårdeiere organisert i en forening, etter modell fra Hovedstadsaksjonen (et prosjekt for opprustning av sentrumsgatene frem mot Unionsjubileet i 2005). Her koordineres tiltakene med oppgradering av gaten, bilfrie dager, ny julebelysning, magasin, og en rekke andre tiltak for å markedsføre handlegaten. Foreningen har to heltidsansatte.

I mars kom også høringsutkastet ”Handlingsplan for økt byliv”, der sentrum var delt inn i 13 områder. Noen av disse har noen strøksforeninger, andre ikke. Dog er de foreningene basert på frivillighet og dugnad. Det er ingen heltids- eller deltidsansatte i disse foreningene, og det er derfor vanskelig å få til noen fremdrift og helhetlig plan for sentrum.

Ergo: Jeg oppfordrer oppegående foreninger – enten de heter Gårdeierforeningen Byfolk, Oslo Handelsstands Forening eller andre – til å sette av tid og ressurser til å registrere kontaktdata på samtlige gateplansaktører og gårdeiere. Deretter invitere alle strøksforeninger til å bli med i ett stort samarbeidsprosjekt, slik at Oslo sentrum omsider kan bli organisert. Hvis ikke noen av disse foreningene ser det som sin oppgave å gjøre denne jobben er det sikkert andre som kan gjøre det.

Fra 2012 var mitt store prosjekt revitaliseringen av Paleet. Oslos første virkelige high-end shoppingarkade hadde frem til da blitt mer og mer gjemt og glemt i bybildet. Besøk og omsetning hadde også sviktet.

Strategien for merkevaren ble å ta tilbake kjærligheten til Oslo, og styrke sin posisjon hos Oslofolk. For å gjøre dette var det også viktig å ta et sterkere grep om området rundt, og samarbeide mer med de andre aktørene som jobbet for å fremme sentrumshandelen. Jeg ble raskt leder av en lokal næringsforening (Strøksforeningen Studenterlunden) og senere valgt inn i styret i VisitOSLO. Jeg bidro til å redde skøytebanen i Spikersuppa, og sommeren 2013 fikk jeg stengt og omgjort deler av Karl Johans gate til en 200 meter lang Sommerservering. 

I september 2014 reåpnet Paleet, etter 15 måneders omfattende oppussing. I 2015 ble Paleet nominert til City-prisen, for sitt engasjement for sentrumsområdet. Identiteten ble senere belønnet med Merket for God Design, Gull i Visuelt og eneste norske identitetsprosjekt som mottok den internasjonalt anerkjente Red Dot Design Awards. I 2016 ble Paleet også belønnet med Gull i European Design Awards. 

Paleet har hele veien også gjort banebrytende aktiviteter og samarbeid i sentrum, som å gjøre om hele bygget til et Marokko i miniatyr, minifestivaler, skaffet sin egen dromedar, bidratt til at Oslo har fått sin egen Osloturban, skapt spektakulære juleshows i Spikersuppa. Og, ikke minst har Sommerserveringen på Karl Johan blitt et årlig tiltak og svært vellykket case for lønnsomt og bra bilfritt byliv. Uten disse tiltakene og engasjementet for Oslo ville ikke Paleet oppnådd de gode resultatene det har.

Tittelen over fikk jeg fra en venn på Facebook, etter at nyhetene om Oslos verdensrekordforsøk i bilfritt byliv kom overalt i mediene. Mange håpet at byrådets endring fra “Bilfritt Sentrum” til “Bilfritt Byliv” skulle bety smartere fokus i prosjektet. Det kan dessverre virke som om det kun var et retorisk grep for å stagge misnøyen. Nå går de i gang, uten en plan.

(Denne kronikken ble publisert på Facebook 27. januar 2017. Bildet er tatt på Karl Johan lørdag 15. juni 2013, første dag Sommerserveringen åpnet)

“Vi skal sette verdensrekord i bilfritt byliv” sto det å lese forleden i Byplan Oslo, og i dag har det vært luftet i de fleste medier at 650 gateparkeringsplasser i sentrum skal fjernes allerede 1. juni. Handlingsplanen for “Bilfritt Byliv” er ikke klar før til sommeren. Oslo Handelsstands Forening mener prosjektet går for fort frem. Jeg vil gå enda lenger og påstå at den planlagte fjerningen av parkeringsplasser må utsettes til det faktisk foreligger en plan.

Jeg har alltid vært pro at Oslo sentrum bør gjøres mer attraktiv for gående, på bekostning av bilene, og er det fortsatt. Det funker for bylivet, men forutsetter at man tenker smart og fyller et innhold som er relevant til områdets og gatenes karakter. Det er til dels uansvarlig å starte et prosjekt med å fjerne p-plasser, før det foreligger noen plan for hva gatene skal fylles med. Fremdriften det legges opp til er fullstendig urealistisk, og hittil er det kun løst snakk om noen benker og litt annet i gatene. Dette er for lettvint. Nå risikerer hele prosjektet å bli en fiasko, før det har kommet i gang. Stopp tøyset!

I mai 2016 var Byrådet på studietur til Brüssel for å lære av feilene der. Der lærte de blant annet at det må planlegges for innhold, før gater stenges. De lærte også at god involvering av næringslivet, handel, og ulike aktører er sentralt for å lykkes. Hvorfor har de da ikke involvert og drøftet planene med de som blir sterkest berørt? Hvorfor lyttes det ikke til råd?

I høst skrev jeg et notat til Byråd for Byutvikling, som også ble delt på Strøksforeningen Studenterlundens Facebook-side “Spikersuppa”. Dette notatet skrev jeg i forkant av et møte jeg hadde invitert meg selv til. Dessverre møtte ikke de jeg hadde avtalt møtet med, men noen andre gjorde det. Notatet ble overlevert, og nå i januar fikk jeg svar på punktet som har med Sommerserveringen i Karl Johan å gjøre. Byrådsavdelingen anbefalte en fire års dispensasjon fra reguleringen av Karl Johans gate, og ba Bilfritt Byliv-prosjektet om svarfrist innen 23. januar. Jeg tror det blir Sommerservering også i år, men har ikke fått noen formell bekreftelse på det. Jeg vet heller ikke hvordan vi skal agere overfor etatene. De andre punktene i mitt notat, der jeg blant annet oppfordret til å involvere og bruke aktørene i hvordan det bilfrie prosjektet skulle komme til live er fortsatt ikke besvart.

Nå risikerer Bilfritt Byliv-prosjektet å bli en fiasko før det har fått starte opp, og det må  unngås! Det ville være skikkelig flaut for Oslo, for grønne byer, for byrådet, og ikke minst for de som driver handel i sentrum og forsøker å få folk til å handle i sentrum. Sentrum er i vekst, og i 2015 økte sentrumshandelen i Oslo for første gang på 15 år sin andel av den totale Oslohandelen. I de foregående 15 årene hadde andelen gått fra 32% til i overkant av 15%. Det er mye! Nå kan vi ikke tillate at en lemfeldig tilnærming til et ganske stort grep ender opp med å bli et verdensrekordforsøk som ikke funket.

Det er flott med Sommerservering på Karl Johan, men sentrum er så mye mer enn Karl Johan. Hvis ikke det foreligger noen planer for bilfritt byliv før til sommeren må Byrådet ta ansvar og utsette fjerningen av p-plasser til de har laget en alternativ plan for hva gatene skal fylles med. Tomme gater er “bad for business”.

Øystein Aurlien vil ha årlig sommerservering i Karl Johans gate og ber kommunen om hjelp.

(Dette er en kronikk publisert på NE nyheter, nå Estate Nyheter, 24. november 2016)

NE kronikk-forfatteren er Øystein Aurlien, Han er leder av Strøksforeningen Studenterlunden, og Senterleder Paleet, for KLP Eiendom.

10. november overleverte jeg et notat til Byrådsavdelingen for Byutvikling. Hensikten var å etterlyse konkret dialog, vilje og handling for å videreføre de fantastiske erfaringene som er gjort med Sommerservering på Karl Johan.

Det var også et ønske og “rop om hjelp” for å få til en dialog med forvaltningen i Oslo, for å kunne spare tid og ressurser både i det offentlige og private, og unngå at det nok en gang blir et stort “NEI!” til noe hele Oslo ønsker. Det var også for å kunne videreutvikle noe positivt, til å bli noe byen kan være enda mer stolt av fremover. Og som gjør sentrum mer tilgjengelig og attraktiv for folk. Det er faktisk slik at handelen i Oslo ønsker mindre biler i gatene, og mer folk.

Samtidig ble det gjort en fantastisk Bylivsundersøkelse i 2014, presentert med braks og bram. Det var Gehl Architects som sto for den, og som også kom med svært mange innspill – som nå burde følges opp. Som f.eks. om Karl Johans gate. I Bylivsundersøkelsen er aksen fra Slottet til Oslo S anbefalt å videreføres fullt og helt, og ikke slik den er nå – bilbasert den ene halve og gågate den andre. La hele Karl Johans gate bli en flerbruksgate der bilene må vike og folk vil gå, gjerne etter modell fra Wien og Mariahilferstrasse.

Jeg gleder meg til å få en tilbakemelding på notatet og initiativene. Oslo har dårlig tid, og handel og næringsliv står klare til å bidra.

Notatet gikk som følger:

Jeg viser til tidligere dialog og samarbeid om å få til Sommerservering på Karl Johan.

Dette er et prosjekt som har blitt brukt som et godt eksempel av «Bilfritt Byliv» – på hvordan næringsliv og det offentlige kan samarbeide om å skape positive, grønne og bilfrie opplevelser i Oslo sentrum. Dette på tross av sterk motstand i forvaltningen hvert eneste år etter sommeren 2013.

Sommerserveringen på Karl Johan har samtidig vært en ubetinget suksess, både i promoteringen av Oslo overfor tilreisende, overfor Oslos befolkning, men også som et vellykket prosjekt for handel og servering. Selv butikkene var kritiske til Sommerserveringen, da de var redde for at fjerning av gateparkering ville fjerne kundene. Det har ikke skjedd. Tvert i mot har besøk og handel økt. Sommerserveringen har skapt et positivt byliv, og gjort området til en attraksjon og destinasjon.

Både Plan- og Bygningsetaten, Bymiljøetaten, Byantikvaren, Politiet, m.fl. har hvert år vært kritiske til prosjektet. Undertegnede har måttet årlig bruke 20% av sitt årsverk, samt betydelige ressurser på arkitekter, for å sikre god fremdrift og purre på frister i saksbehandlingen. Det har blitt jobbet iherdig for å få til god dialog med alle parter, for å kunne sikre å rekke alle saksbehandlingsfrister. Vi har måttet søke dispensasjon fra reguleringen av Karl Johans gate, og fått avslag på bakgrunn av høringsrunder med ulike instanser. Det har endt med at det har vært nødvendig med politiske beslutninger, som vi i Strøksforeningen er veldig takknemlige for.

Når vi hvert år må kjøre samme prosess, er det umulig å kunne rekke å gjøre forbedringer eller endringer. Det er umulig for restaurantene å kunne investere i bedre og mer funksjonelle møbelløsninger, da det ikke er lønnsomhet i det. Det er ikke noen forutsigbarhet i prosjektet, slik det foreligger p.t., som gjør det utfordrende å skape nytekning og løsninger bedre tilpasset byens behov og ønsker for en gate som Karl Johans gate.

For å komme videre vil vi be om tilbakemelding på følgende:

1. Det gjøres et politisk vedtak om at Sommerserveringen i Karl Johans gate er et positivt bidrag til et levende og bilfritt byliv, og at dette skal følges opp og støttes i forvaltningen.

2. Plan- og Bygningsetaten bes gi en dispensasjon fra reguleringen av Karl Johans gate på minimum fire år, for å kunne omfatte servering og alternativt bruk av gaten.

3. Det besluttes at prinsippene anbefalt i Bylivsundersøkelsen 2014 om Karl Johans gate følges opp, og at gaten skal ha som mål å bli en flerbruksgate der gående har prioritet (gjerne etter modell fra Mariahilferstrasse i Wien).

4. I fjerningen av gateparkeringsplasser i Rådhuskvartalet sommeren 2017 oppfordrer vi til et økt samarbeid/koordinering mellom Strøksforeningen Studenterlunden og prosjektet, slik at flere gårdeiere, næringslivsaktører, hoteller, butikker, restauranter, m.fl. oppfordres til å organisere seg. Dette vil være et viktig bidrag for å oppfylle målene om Bilfritt Byliv innen 2019.

Vi har hatt og ønsker et fortsatt godt samarbeid med Oslo Kommune, til beste for sentrumshandelen og det levende bylivet handelsaktørene skaper.

Store og plasskrevende arrangement i sentrum er ikke utelukkende positivt for byen.

(Dette er en kronikk publisert på NE nyheter, nå Estate Nyheter, 20. september 2016)

Kronikk av Øystein Aurlien, Senterleder Paleet.

Lørdagene er den viktigste handledagen for sentrumshandelen i Oslo, og det er flott at bykjernen fylles med mennesker. Dessverre har arrangementene blitt så store og plasskrevende at det ikke nødvendigvis er så positivt for byen. Et sentrum skal være for alle, spesielt på lørdager.

Det er liten tvil om at Oslo Maraton er en folkefest, og det er flott at Oslo kan vise seg fram fra sin beste side til både Oslofolk og tilreisende. Det meldes i år om rekordpåmeldinger til løp som Sentrumsløpet, Holmenkollstafetten og Oslo Maraton. Folk skal ut å løpe, og det er flott for den generelle folkehelsen at folk er i aktivitet. Vi trenger at folk trener, at folk aktiviserer seg, at folk er i fysisk aktivitet. Men, kanskje løpene har blitt så store at vi må tenke nytt? Er de for store for at de skal legges til handlegatene på handelens viktigste handledag? De store løpene bidrar kanskje med liv i gatene, men de bidrar ikke til å gjøre byen mer levende.

Mitt innspill her er ikke ment som noen krig mot idrettsklubbene, men som et innspill til å kunne få diskutert om det er riktig for Oslo å nærmest stenge sentrum tre lørdager i året for løp. Tall fra Institutt for Bransjeanalyse viser at 44% av all omsetning av klær i Oslo skjer i Oslo sentrum. Samtidig arrangeres de store løpene samtidig som folk skal ut for å kjøpe nye klær. Bare der aner vi konturene av konflikt. Sentrumsløpet går en av de siste lørdagene i april, Holmenkollstafetten en av de første lørdagene i mai, og Oslo Maraton nest siste lørdag i september. Det er høysesong for handel.

Løpene har blitt store og krevende arrangementer, som henholdsvis BUL, Tjalve og Vidar har ansvaret for. Dette er også viktige inntektskilder for disse klubbene, som viktige tiltak for å finansiere virksomheten deres. Det er flott at de bidrar til å øke folkehelsen, og løpene er flotte tiltak for å markedsføre Oslo og sentrum. Den senere tid har også både kommunen og arrangørene blitt flinkere til å forsøke å gjøre det bedre for handelsaktørene, ved å legge mer til rette for at folk kan komme seg til sentrum og til butikkene sine.

Samtidig kan jeg ikke la være å stille spørsmålet om det er klokt for Oslo sentrum å ha disse løpene på lørdager. Ingen i Oslo har påtatt seg å gjøre et helverdig regnskap for hvorvidt det er bra eller ikke.

Det er dessverre slik at deler av byen blør når folk står som sild i tønne og det skiltes på innfartsårene «Avoid city centre». Hvorfor kan vi ikke gjøre som de store metropolene, og flytte løpene til søndager og heller la bylivet blomstre på lørdager?