#rogn

Bladskudd av rogn (sorbus aucuparia)

Rogn

Latin: Sorbus aucuparia Slekt: Asalslekten (Sorbus) Familie: Rosefamilien (Rosaceae)

Botansik beskrivelse Rogn opptrer vanligvis som trær som sjelden blir mer enn 8-10 m høye, men kan på væreutsatte steder ha form som busker. Trærne har glatt og blank bark. Vinterknoppene er store og mørkfiolette med innbøyd spiss og hvite silkehår. Bladene er dunhårete på undersiden, ulikefinnete med 5-7 bladpar, og med et endesmåblad med samme form og størrelse som de øvrige bladene. Blomstene kommer i juni, er gulhvite av farge og sitter i vakre halvskjermer. Hver blomst er 8-10 mm stor, og rogneblomstene har en noe ubehagelig duft. De 6-9 mm store bærene modner i september og har en oransjerød farge. De smaker surt og bittert, men smaken mildnes noe etter at de har vært utsatt for frost.

Innholdstoffer i rognebær Rognebær inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er karotin (A-vitamin), askorbinsyre (C-vitamin), eplesyre, parasorbinsyre, pektin (ca 1%), sukkerforbindelse og garvestoff. Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet, om ikke fruktene blir benyttet raskt etter opptining. Bærene er ellers rike på mineraler som kalium, kalsium, magnesium, jern og fosfor. Frøene inneholder fete oljer og stoffet amygdalin, et blåsyreglykosid som danner den meget giftige blåsyren. Koking og tørking ødelegger det meste av giftvirkningen.

Kilde: Rolv.no