#spiselig

Brunstokket rørhat (Imleria badia)

Violet ametysthat (Laccaria amethystina)

Denne svamp er temmelig almindelig, og den kan findes i både gran- og løvskov.

Den friske ametysthat har violet hat, lameller og stok. På ældre eksemplarer farves lamellerne hvide af modne sporer. Forveksles næppe med andre arter.

Arten regnes for en spisesvamp trods det faktum, at den er i stand til at ophobe anseelige mængder arsenfra jorden. Kulinarisk er ametysthat dog mest interessant som pynt, da den ikke har nogen nævneværdig smag.

Violet ametysthat findes fra august til november; men i milde år dog også senere.

Amethyst Deceiver (Laccaria amethystina)

This mushroom er quite common in both coniferous and deciduous forests.

The freshly emerged Amethyst Deciever has violet cap, gills and stem. On older mushrooms, the gills turn white with spores. Is unlikely to be confused with other species.

This species is considered edible, though it is known to absorb arsen from the soil. Its culinary value is limited to the visual effect as a garnish, as it has no noteworthy taste.

Kruset blomkålssvamp (Sparassis crispa)

Kruset blomkålssvamp er en udmærket spisesvamp, som findes ved nåletræ. Svampen ikke så almindelig, og derfor bør man kun tage en del af svampen, hvis man finder en. På den måde er der chance for, at den kommer igen på samme lokation til næste efterår.

Findes august til oktober.

Cauliflower Fungus (Sparassis crispa)

The Cauliflower Fungus is an edible fungus found near pine and other coniferous trees. It is uncommon and thus, one should only take part of the fungus when coming across it. That way there is a better chance it reoccurs in the same location next autumn.

Slåpetorn

Løvetann

Latin: Taraxacum officinale Slekt: Løvetannslekta (Taraxacum) Familie: Kurvplantefamilien (Asteraceae).

Blåbær

Latin: Vaccinium myrtillus Slekt: Bærlyngslekten (Vaccinium) Familie: Lyngfamilien (Ericaceae)

Tindved

Latin: Hippophae rhamnoides Slekt: Tindvedslekten (Hippophae) Familie: Tindvedfamilien (Elaeagnaceae)

Botanisk beskrivelse Tindved er en løvfellende busk eller lite tre som blir inntil 5 m høyt. Rotsystemet er svært omfattende og kan sende opp nye skudd mange meter fra morplanten. Røttene har knoller med mikroorganismer (strålesopp) som kan ta opp nitrogen direkte fra lufta, og som bidrar til at planten kan vokse på svært næringsfattige voksesteder. Buskene er rikt forgreinet og utstyrt med greintorner. Bladene er smale, lansettformede og med en sølvblank underside. Buskene blomstrer i april-mai med svært små og anonyme blomster. Tindved er særbo, det vil si at hann- og hunnblomster sitter på forskjellige planter. Helt strengt er likevel ikke dette, da det ofte vil finnes noen hannblomster på en hunnbusk, og en og annen frukt forekommer på hannbusker. Under frømodningen blir blomsterbunnen kjøttfull og saftig, og utvikler seg etter hvert til en oransjefarget frukt på størrelse med en ert. Selv om frukten ligner et bær eller en steinfrukt, er det egentlig en ”falsk frukt”, på samme måte som nyper. Den egentlige frukten ligger inne i blomsterbunnen og er en énfrøet nøtt. Fruktene modner i september og kan sitte på busken lenge utover vinteren. De smaker syrlig og inneholder en mengde vitaminer og andre verdifulle stoffer.

Dyrking Tindved kan vokse i ren sand, men liker seg best på kalkholdig grunn. Buskene vokser primært på havstrand, men kan også forekomme i rasmark. De kan dyrkes som prydbusker, eller kommersielt for utnyttelse av de verdifulle fruktene. Formeres med frø (som trenger tre måneders stratifisering innen såing om våren), ved halvharde stiklinger om sommeren eller forvedete stiklinger om høsten. Stiklingene tas primært fra hunnplanter, men for å sikre pollineringen bør også et lite antall hannplanter plantes. Ved frøformering bør man fjerne fruktkjøttet før såingen, da det kan forsinke spiringen hvis det sitter på.

Kilde: rolv.no

Stornesle (Brennesle)

Latin: Urtica dioica Slekt: Brennesler Familie: Neslefamilien (Urticaceae)

Botanisk beskrivelse Stornesle er en flerårig, opptil 1,5 m høy plante med krypende jordstengel og ugreina stengler. Bladene sitter parvis på stenglene. De er mørkegrønne av farge, lansettformede eller smalt hjerteformede, 4-8 cm lange, og med kvasse tenner og brennhår. Blomstene er små og grågrønne og sitter i hengende knipper fra bladhjørnene. Blomsterdekke av to korte, ytre blad og to lange, indre blad som ligger omkring nøttefrukten. Stornesle er enkjønnet, slik at hann- og hunnblomstene sitter på separate planter (særbo). 

Smånesle (Urtica urens) ligner på stornesle, men er ettårig og mye mindre (vanligvis ca. 30 cm høy). Arten har eggrunde, grovtannete blader, og både hann- og hunnblomster sitter samlet i nøster ved bladfestene på den samme planten (sambo). Smånesle er mye sjeldnere enn stornesle, men har lignende innholdsstoffer som stornesle og kan brukes på samme måte som denne.

Kilde: www.rolv.no/