#macphail

Litt Brora er på sin plass på nyttårsaften - denne tapningen kommer fra Gordon & Macphails Rare Old-serie, og er destillert i 1978 og tappet den 13.11.2013. 218 flasker.

På nesen fikk jeg vanilje, Earl Grey-te, litt voks, grapefrukt, krydder (særlig spisskummen og muskat, synes jeg) og malt. Smaken var søt, med røde epler, malt, litt furunål, voks, marsipan og et hint av røyk. Avslutningen var lang, med aske, litt røyk, karamell, pasjonsfrukt, eiketre, eple og vanilje. Med noen dråper vann kom det til noe sitrus på nesen, litt honning og mentol; smaken fikk mer voks nå, malt, eiketre, pære og mint. Avslutningen ble en anelse bitrere, med mer eiketre, malt og et hint av nøtter.

En svært kompleks, fruktig og som vanlig temmelig bra Brora. Avslutningen kunne kanskje vært litt mer interessant, om en absolutt skal kritisere noe, men dette holder i lange baner.

Karakter: 91/100

Nedlagte Dallas Dhu nå, og en tapning fra Gordon & MacPhails Distillery Labels-serie. Den er ti år gammel og tappet rundt 1980. Dallas Dhu er jo et museum nå, men det kommer stadig rykter om at det er i ferd med å starte opp igjen.

På nesen: Malt, appelsin, krydder, røde bær, toffee, litt blomster, lakris og litt eukalyptus. Smaksmessig fikk jeg lynghonning, vanilje, malt og litt anis. Søt. Avslutningen var middels lang, med krydder, honning, brent malt og en anelse nøtter. Halvtørr. Med vann tilsatt kom det til mer røde bær på nesen, vanilje og blomster. Noe fruktigere. Smaken ble litt «tynnere», med malt og fruktsødme. Avslutningen fikk litt hasselnøtter nå, med mer toffee og malt.

En ganske skjør whisky med mye honningsødme og et ganske interessant særpreg, selv om kompleksitet og utvikling kanskje ikke er noe å hoppe i taket for. Litt tid i glasset var fordelaktig, vann bør man være forsiktig med her.

Gordon & MacPhail har en god del gamle saker på lager, deriblant mye gammel Longmorn. Dette er en nesten 40 år gammel Longmorn som ble destillert den 8.3.1972 og tappet den 7.9.2011 fra en first fill sherry butt, for den franske whiskyforhandleren La Maison du Whisky.

På nesen fikk jeg svisker, sherry, karamell, litt anis, blekk, malt, litt marsipan, kirsebær og et hint av mentol. Smaken var søt, med sherry, malt, bringebær, mørk sjokolade, røde epler og litt vanilje. Avslutningen var også søt, med røde bær, toffee, malt, sherry, svisker, litt appelsinlikør og trebitterhet. Svært lang. Med et par dråper vann kom det til litt blåbær på nesen, malt og eiketre. Smaken fikk litt tydeligere preg av røde bær og malt. Litt fyldigere. Avslutningen var stadig lang, med røde bær, toffee og sherry.

Enda en flott sherryfatlagret G&M-tapning av Longmorn – såkalt old school-sherry, ikke den skarpe, brutale (og noen ganger svovlede) sherryen jeg ofte finner i nyere «hurtiglagrede» sherryfattapninger eller «finishes». Det typiske fruktige preget er intakt, og de mørke bærene likeså; her er det mye mer enn bare sherry. Svært så vellykket etter min smak, og konsentrasjonen (som vinfolk ofte snakker om) den har fått etter mange års lagring gjør at alkoholprosenten ikke akkurat oppleves som noen demper på smaksopplevelsen.

Karakter: 91/100

Bilde fra The Whisky Exchange

Dette er en Caol Ila fra Gordon & MacPhails Connoisseurs Choice-serie – den ble destillert i 2003 og tappet den 7.4.2015 fra noen first fill bourbon barrels (dette er altså ingen enkeltfattapning).

På nesen fant jeg malt, pepper, røyk, litt stikkelsbær, litt kokos, røde roser og tropisk frukt. Smaken var søt, med pære, grønne epler, røyk, vanilje, litt pepper og eiketre. Fyldig. Avslutningen var lang, med malt, røyk, pære, toffee, litt lakris og vanilje. Søt. Med noen dråper vann kom det til mer vanilje og malt på nesen; smaken ble noe fyldigere, med røyk, toffee, litt anis og mint. Stadig søt. Avslutningen ble kortere og søtere, med røyk, malt, vanilje og litt søt eplecider.

En noe beskjeden avslutning kanskje, ellers en helt grei Caol Ila til alderen å være.

Gordon & MacPhails Speymalt-tapninger er (var?) en mulighet til å smake Macallan tilnærmet slik Macallan var i «gamle dager», med fokus på sherrylagring. Tidligere var disse tapningene virkelig gode kjøp også, sammenlignet med de offisielle tapningene, men de har nok gått en del opp i pris i det siste. Dette er en Speymalt som ble destillert i 1997 og tappet den 8.5.2015 fra first fill og refill sherry hogsheads (ingen enkeltfattapning altså).

På nesen fikk jeg malt, sherry, litt nøtter, mørk sirup, jordbær og hint av lavendel og soyasaus. Smaken var søt, med malt, sherry, vanilje, litt sjokolade og nøtter. Et lite hint av anis også, mot avslutningen. Avslutningen var søt, med sherry, litt lys sirup, anis og et hint av nellik. Middels lang. Med litt vann tilsatt kom det noe mer vanilje på nesen, litt sitrus, røde epler og hint av gress og eukalyptus. Smaken fikk mer fylde og noe mer sherrypreg. Avslutningen fikk litt mint nå, men fortsatt en del toffee og malt, og et hint av grønne epler.

Ingen superkompleks kanontapning kanskje, men absolutt en grei og velbalansert sherrylagret Macallan. Utvilsomt mer interessant enn enkelte av de nyere (og dyrere) standardtapningene fra den kanten.

Karakter: 86/100

Ardmore er den viktigste maltwhiskyen i blenden Teachers. Dette er også det eneste destilleriet i regionen (Eastern Highlands) som tradisjonelt og konsekvent har produsert røyket whisky – fenolinnholdet i malten er 12–14 ppm. Dette er en Ardmore, tappet av Gordon & MacPhail for det danske markedet, som ble destillert den 27.6.1996 og tappet i november 2016 fra et refill sherry hogshead. Det kom 291 flasker.

På nesen fikk jeg røyk, vanilje, kakaopulver, malt, blomster og et hint av soyasaus. Smaksmessig: Røyk, sjokolade, malt, toffee, vanilje og et hint av stikkelsbær. Søt. Avslutningen var middels lang, med litt saltvann i tillegg til røyk, vanilje og litt grønne epler. Med litt vann tilsatt kom det til noe mer malt på nesen (litt brent malt, kanskje) honning og et hint av mint. Smaken fikk noe kokos nå, vanilje, røde epler og litt lakris. Avslutningen ble noe lengre, med mer vanilje og kokos. Halvtørr nå, og litt askeaktig på tungen.

Det var et fint fruktig røykpreg her, men den er kanskje en smule endimensjonal til å nå de virkelig store høyder, etter min mening. Den trenger og tåler en del vann.

Karakter: 85/100