SosioĂžkonomiske forskjeller, overvekt og sunn mat.Â
Jeg har funnet at nĂ„r man skal lese artikler som handler om barn og kosthold, baserer store deler av artiklene seg pĂ„ tall, betegnelser, definisjoner og âharde faktaâ. Helsedirektoratet har bl.a. definert usunn mat som dette:Â
âmatvarer med mye tilsatt sukker og lite nĂŠringsstoffer som saft, brus, leskedrikker, godteri, iskrem, kaker, kjeks og sĂžte frokostblandinger. (...) mat med mye salt og mettet fett som snacks, pizza, kjĂžttprodukter, hurtigmat, spekemat, pĂžlser og bacon. (..) rĂžmme, flĂžte og fete oster usunn mat med for hĂžyt fettinnhold" (Helsedirektoratet, 2011).
Denne definisjonen blir flittig brukt som den eneste definisjonen pĂ„ âusunn matâ, da den tar for seg hva som kan fĂžre til livsstilsykdommer slik som diabetes, astma og fedme, men ogsĂ„ fordi den definerer hvilken mat som ikke er nĂŠringsrik nok. I artiklene jeg har lest, snakkes det mye om at barn spiser for mye âusunn matâ, og at dette fĂžrer til overvekt hos norske barn.Â
Men det jeg da lurer pĂ„ er: nĂ„r man diskuterer overvekt og usunne kostholdsvaner hos barn, skal man bare se pĂ„ tall og definisjoner?Â
SosioĂžkonomiske forskjeller
âSosioĂžkonomisk status virker direkte inn pĂ„ kostholdet til norske barn. Forskning viser at barn som kommer fra familier med lav status er i sĂŠrskilt risiko for et dĂ„rligere kosthold.  Unge fra familier med lavere sosioĂžkonomisk status har et kosthold som sannsynlig inneholder mindre frukt og grĂžnnsaker, mere sĂžtsaker og brus og en mindre regelmessig mĂ„ltidsfrekvens sammenlignet med unge fra familier med hĂžyere status.âÂ
Dette sitatet forklarer (kort oppsummert) at det spises mer usunn mat i familier med lav status, enn i familier med hĂžy. Artikkelen jeg refererer til snakker om hvordan det er stĂžrre andel overvektige pĂ„ Oslos Ăžstkant, enn pĂ„ Oslos vestkant. Det som er problemet er at det igjen bare blir sett pĂ„ kostholdsvaner veid opp mot vekt. For det denne artikkelen sĂ„ vidt ogsĂ„ nevner, er at det pĂ„ samme tid var en mye stĂžrre prosentandel pĂ„ Oslos vestkant som var UNDERVEKTIGE, og at dette kunne knyttes opp mot spiseforstyrrelser og for strenge regimer rundt kosthold og aktivitet.Â
Veiing av skolebarn
âSkam, frykt og vonde fĂžlelser er det mange barn forbinder med veiing pĂ„ skolen. Likevel vil myndighetene fortsette med Ă„ veie barn pĂ„ skolen.â  Veiing av skolebarn i 1., 3. og 8. er en praksis som ble tatt i bruk, etter Helsedirektorates Þnske, i 2010, og som fortsatt brukes i dag. De sĂ„ en Ăžkning av overvekt hos barn og ville finne en mĂ„te Ă„ kontrollere det.Â
âDet Ă„ bli pekt pĂ„ som unormal kan man anta at er en risiko. Vi vet at blant de som har spiseforstyrrelser, er det mange som har skoleveiingene ganske sterkt i minnet.â
Praksisen fĂžrer til mange vondt fĂžlelser rundt barn og egen vekt. I artikkelen (publisert av NRK i 2021), nevner de hvordan barna fikk vite vekten foran hverandre, og fikk slanketips foran medstudenter. Jeg husker selv da jeg gikk i 8. og man kom ut fra veiingen og ble mĂžtt med spĂžrsmĂ„let âHva fikk du?â, som om det var en karakter man skulle dele med vennene sine.Â
Min mening
Jeg tror at det finnes mer til usunn mat enn kaloriinnhold og fettprosent, samtidig som det finnes mer til usunt kosthold enn fet mat og overspising. Veiing av barn er sikkert en nĂždvendighet for Ă„ kartlegge folkehelse, men jeg mener 100% at det finnes 1000 andre bedre mĂ„ter Ă„ gjĂžre det pĂ„. Det kan begynne med noe sĂ„ enkelt som Ă„ ikke fortelle barna âresultatetâ.Â
Her er link til artikkelen jeg siterer i starten:Â https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/188429
Her er link til artikkelen fra NRK:Â https://www.nrk.no/viten/a-male-vekt-og-bmi-pa-barn-pa-skole-hindrer-ikke-overvekt-1.15453581
Mvh en litt stressa Fanny
