Et lite kÄseri for Ä forklare hvordan i helvete vi havna her
Dette er en tekst skrevet for Ä forklare og kort oppsummere veien vi har tatt gjennom ulike problemstillinger og temaer. Teksten er ment for Ä ha en humoristisk vri, og er kun et fÞrsteutkast/et utgangspunkt for noe med mer potensiale. Vi ser for oss at vi enten kan ha den som en egen liten seksjon i rapporten, stÞttet opp med illustrasjoner, eller at det kan vÞre stykket opp og dukke opp flere ganger i rapporten. Det er litt usikkert hvordan teksten selv skal vÊre bygget opp- skal den tas enda lenger og vÊre mer humoristisk? Skal vi dele den i tre og skrive de tre kapitlene pÄ helt ulike mÄter? Eller skal vi bare la den leve det surrete livet den lever nÄ?
Referanser vi kan ha med:
Hans og grete
Charlie og sjokoladefabrikken
Alice i eventyrland
Romeo og JulietÂ
Goldilocks and the three bears
Of mice and menÂ
To kill a mockingbird
Huckleberry and finn
Moby Dick
The great adventures of Hobbe, Anine and Fanny
Det skjedde i de dager, at det gikk ut en befaling at alle i kuset GK3 ved AHO skulle lage en tjeneste som skulle handle om temaet mat. Hvordan skjedde det da at i disse dager sitter vi her med temaet ungdom og psykisk helse?Â
Kapittel 1. To lĂžrdagsgodt or not to lĂžrdagsgodt
Det hele begynte med oss tre, spente og nervĂžse pĂ„ Ă„rets oppgave! Hva skulle det bli? âMat+â var svaret, âoi sĂ„ spennende!â tenkte vi. Og ned vi satte oss for Ă„ finne hvilke interessante temaer man kunne ta for seg. Og med de tre bukkene bruse som vi er, mĂ„tte vi selvfĂžlgelig velge det alle som har gĂ„tt lenge for Ă„ komme til seter fortjener, nemlig lĂžrdagsgodt.Â
Det som fasinerte oss med dette temaet, var det store spĂžrsmĂ„let âto lĂžrdagsgodt, or not to lĂžrdagsgodt?â. For i dag er nemlig lĂžrdagsgodt et fenomen som de fleste har en sterk tilknytning til. Noen foreldre velger Ă„ bruke lĂžrdagsgodt som sin metode for Ă„ ha kontroll pĂ„ barnas sukkerinntak, imens andre foreldre gĂ„r for den litt friere metoden, av Ă„ ha godsakene lett tilgjengelig i huset. Dette vekket et spennende forskningsomrĂ„de for oss: har enkeltpersoners egen erfaring med lĂžrdagsgodt, en pĂ„virkning pĂ„ om hva slags forhold de fĂ„r til mat senere i livet? AltsĂ„ burde man gi barna lĂžrdagsgodt, eller burde man ikke?
I jakten pĂ„ et fasitsvar mĂžtte vi tre frierene som skulle gi oss lĂžsningen. Ăn lege, Ă©n ernĂŠringsfysiolog, og Ă©n psykolog. Det var desverre ingen av dem som kunne gi oss et godt nok svar til Ă„ mĂ„lbinde oss, men det var likevel en skatt de alle kunne vĂŠre enige om: Det kompliserte forholdet til mat blir ikke skapt av lĂžrdagsgodt alene, det handler om hvordan enkeltpersonen klarer Ă„ ha en avslappet tankegang rundt mat, restirksjoner og det Ă„ spise godteri. Alt i alt er det viktig Ă„ ha et sunt forhold til mat, og et variert kosthold. Vi ble ogsĂ„ introdusert til det magiske bermuda-triangelet der all trassighet, opprĂžr og ubehag forsvinner. Triangelet forteller at om man har oversikt, medbestemmelse og kontroll, i sin lĂžsning pĂ„ lĂžrdagsgodt, vil du fĂ„ et barn som ukomplisert kan forholde seg til fenomenet.Â
Kapittel 2. Engelen Gabriel
LĂžrdagsgodt er ikke gĂ„ten vi mĂ„ lĂžse, hadde vi nĂ„ skjĂžnt, men menneskets forhold til mat derimot det er en nĂžtt Ă„ knekke. Hvordan kan vi fĂ„ mennesker til Ă„ fĂ„ et mer avslappet forhold til mat? Ble vĂ„r nye problemstilling. Og vi hadde sĂ„ mye og gjĂžre, og vi hadde sĂ„ mye Ă„ fĂžre, sĂ„ da fĂžrte vi vel den!Â
Herfra var det enda flere friere vi skulle snakke med, og Ă©n etter Ă©n kom ernĂŠringsfysiologene for Ă„ mĂ„lbinde oss med sin kunnskap om menneskers forhold til mat. Her var det heller ingen fasit, men vi fant en hel gullgruve med kokebĂžker, selvhjelpskurs, influencerkontoer, filmer og inspirasjonsvideoer som prĂžvde pĂ„ akkurat det samme.Â
Slitene som vi var, etter mange uker med lang mars, uten et eneste herberg vi kunne slappe av i, satte vi oss ned for Ă„ tenke. Da dukket det som et lys opp for oss âhva om vi istedenfor Ă„ hindre folk i Ă„ fĂ„ et komplisert forhold til mat, heller prĂžver Ă„ hjelpe dem som allerede har det?â. Og vi fulgte den stjernen helt til den viste oss det som ble vĂ„r neste problemstilling: Hvordan kan vi gjĂžre behandlingen mer verdig, mindre skambelagt og mer behagelig for folk med spiseforstyrrelser? Og vi hadde sĂ„ mye og gjĂžre, og vi hadde sĂ„ mye Ă„ fĂžre, sĂ„ da fĂžrte vi vel den ogsĂ„!Â
For Ă„ gi oss ut pĂ„ denne kampen var det viktig Ă„ sjekke ut krigerne vi skulle konkurrere mot. SĂ„ da mĂžtte vi med ridder ROS (rĂ„dgivning for spiseforstyrrelser) og ridder OUS (dĂžgnenhet for spiseforstyrrelser ved Oslo Universitetssykehus). De var gode krigere og de hadde et veldig viktig budskap til oss: âDet handler ikke om mat!â.Â
Kapittel 3. SluttkoordinateneÂ
âDet handler ikke om mat!â. Ble koordinatene som skulle vise oss et veis ende. For saken er slik at det er tusenvis av mennesker i Norge i dag, som har det vanskelig med seg selv. Noen ganger fĂžrer de vondtene, til spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er dyrt for staten, og det er dessverre mange som stĂ„r i kĂž i dag for Ă„ fĂ„ hjelp. En kĂž som kan vĂŠre sĂ„ lang som seks mĂ„neder. Det er kĂžer pĂ„ alle gratistilbud- selv helsesĂžster sitter med hendene fulle! Her trengs det noen som kan bidra til Ă„ gjĂžre denne kĂžen kortere, og gi mennesker den hjelpen de trenger. Aller helst, burde de fĂ„ hjelp som et forebyggende tiltak i ung alder, fĂžr det utvikler seg til noe som er mer kritisk.Â
Derfor snudde de tre bukkene bruse pÄ vei over brua mot LÞrdagsgodt Land, de tok en sving rundt Chill-Matfolhold City og angrep i stedet sjÞen: Hvordan kan vi gi ungdommer i dag et lavterskeltilbud for noen Ä snakke med, og med det forebygge en overbelastning av helsesystemet? Og vi hadde sÄ mye og gjÞre, og vi hadde sÄ mye Ä fÞre, sÄ da fÞrte vi vel den.