Det militÊre lederskapet i Tyrkia har fÄtt nok av Erdogans diktatoriske lederskap og sier via kontrollerte mediekanaler at de Þnsker Ä gjeninnfÞre grunnloven, menneskerettigheter, frihet for det tyrkiske folket, et rettferdig rettsystem, og sikkerheten for folk flest.
NĂ„r det Tyriske militĂŠret, igĂ„r kveld, innledet et forsĂžk pĂ„ statskupp ved Ă„ rulle stridsvogner ut i gatene i Tyrkias to stĂžrste byer, Ankara og Istanbul, var dette ikke en ny eller plutselig hendelse. Det er ikke fĂžrste gang dette skjer i Tyrkia. Siste gang var i 1980.Â
I dagens Tyrkia har de militĂŠre, pĂ„ mange mĂ„ter, vĂŠrt den eneste reelle opposisjonen til Erdogan. Og helt siden 1960 har de lovet Ă„ holde Tyrkia sekulĂŠrt. Kuppmakerne mener at Tyrkia var iferd med Ă„ bli en islamsk stat som Saudi-landene og de valgte Ă„ handle deretter.Â
I lys av dette mĂ„ vi tenke tilbake pĂ„ hva som har skjedd de siste mĂ„nedene.Â
Klassekampen kunne i Desember 2015 avslĂžre at Russland, med satellittfoto, hadde avslĂžrt at Tyrkia kjĂžpte olje fra ISIS og dermed finansierte deres virksomhet.
Med stor sannsynlighet av samme Ärsak, skjÞt Tyrkia ned et russisk fly da de bombet en ISIS kontrollert oljekonvoi som var pÄ vei til Tyrkia med billig olje.
I mai fikk Erdogan Angela Merkel til Ă„ straffeforfĂžlge humoristen Jan Böhmermann for Ă„ ha skrevet et satirisk dikt om Ergodan.Â
Videre har Tyrkia fĂžrt en skitten krig mot sin egen Kurdiske befolkning, og de har arbeidet sammen med Syria for Ă„ bli kvitt kurderne, pĂ„ tross av at Kurderne er alliert med USA. I Norge har det vĂŠrt lite fokus pĂ„ dette foruten at Partiet De Kristne som forsĂžket Ă„ lĂžfte denne saken forrige sommer. Responsen fra norske medier og statsapparat var et skuldertrekk.Â
I oktober 2014 ble den amerikanske journalisten Serena Shim meldt savnet og drept etter Ă„ ha avslĂžrt Tyrkias samarbeid med ISISÂ
I 2014 kunne vi ogsĂ„ lese at Erdogan blokkerte Twitter for Ă„ hindre kritikk mot han og hans politikk.Â
Og, sist men ikke minst, for bare et par noen dager siden forsĂžkte Tyrkia og Erdogan Ă„ strekke ut sin hĂ„nd til Israel og Russland for et tetter samarbeid. Og ba til og med sistnevnte om unnskyldning for nedskyting av ett av deres fly i Mai. I lys av dette er det er helt tydelig at Erdogan sĂ„ at militĂŠrkuppet var forestĂ„ende.Â
Det er dog litt merverdig at de militÊre turte Ä gÄ til dette skrittet nÄr Erdogan fikk over 50% oppslutning ved det siste valget. Om de da ikke sitter pÄ informasjon som underminerer dette tallet.
Vi kan bare spekulere hvordan Tyrkia vil ta form etter dette om Erdogan beholder makten. Mer frihet kan i alle fall det tyrkiske folk mest sannsynlig bare drĂžmme om.Â
Om MilitĂŠrkuppet skulle lykkes vil det trolig bli skrive ut nyvalg i lĂžpet av ikke altfor lang tid. Der vil trolig Erdogan ikke fĂ„ stille, og kanskje presidenten kommer til Ă„ bli stilt for retten for korrupsjon, som det allerede har gĂ„tt masse rykter om.Â
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Qualityâ Free Actions
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Sett i lys av det som har skjedd i bÄde Frankrike og Tyrkia det siste dÞgnet er vi i en situasjon hvor vi mÄ ha rett fokus.
Bare timer etter at angrepet pĂ„ sivile i Nice ble kjent gikk USAâs framtidige president (predestinert av mediene), Hillary Clinton, ut og sa at hun ville ta tak i âspredningen av hat og terror onlineâ og at dette mĂ„tte, for enhver pris, begrenses. I betydning; hun vil begrense ytringsfriheten pĂ„ Internett.Â
Det er viktig med Ă„rvĂ„kenhet og âdemokratisk kontrollâ i situasjoner som dette.Â
Norske medier kunne fĂžr helgen melde at Norge vil sender soldater til Ăst-Europa for Ă„ âstyrke nĂŠrvĂŠret i Ăžstâ, og âfor Ă„ forsvare vĂ„re allierteâ som NATO sjef Jens Stoltenberg, selv, uttrykker det.Â
FĂžrst som sist, Politiske er ingen tilhenger av Putin eller det kommunistiske regimet. Heller ikke av den dialektiske styreformen som er under utvikling i Vesten. Men vi Ăžnsker Ă„ stiller spĂžrsmĂ„lstegn ved mĂ„ten NATO, Vesten og vĂ„r regjering tilnĂŠrmer seg situasjonen pĂ„, og hvorfor vĂ„re folkevalgte ikke stille kritiske spĂžrsmĂ„l til forsvarssamarbeidet vi er en del av. Skal vi akseptere alt fordi vi er en del av en allianse, eller skal vi vĂ„ge Ă„ stille spĂžrsmĂ„lstegn ved det vi mener er galt?Â
Nato sier at Â
[de vil] sende et klart budskap om at vi er her for Ä forsvare vÄre allierte
og videre
noe som er et klart budskap om at et angrep pÄ ett land vil utlÞse et svar fra hele alliansen.
SpĂžrsmĂ„let blir da; fĂžler NATO seg truet av Russland? Â
Vi hĂžrer til stadighet at NATO sier at "vi mĂ„ mĂ„ sette ut vĂ„re tropper fordi Russland har etablert en base der". Men i de fleste tilfeller har Russland "alltid" hatt en base der, uansett om vi liker det eller ikke. NATOâs troppeforskyvninger fĂžrer istedet til at Russland mĂ„ styrker sin tilstedevĂŠrelse i omrĂ„det, og pĂ„ den mĂ„ten kan NATO med stolthet si; "Se, var det ikke det vi sa, de er aggressive, det vi gjorde var riktig!"
Under en pressekonferanse Vladimir Putin holdt pÄ St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF), 17. Juni, fremholder han at Vesten, og NATO, har en aggressiv tilnÊrming. Ikke det at det han sier nÞdvendigvis er den fulle og hele sannheten, men det er viktig aspekt Ä fÄ med seg. Se deler av talen her:
Forsvarsminister SĂžreide, pĂ„ sin side, avviser Russlandâs anklager om at NATO har en aggressiv retorikk, og aggressive handlinger nĂŠr de russiske grensene.
SĂ„ langt et klassisk bilde av at en ny kald krig er i ferd med Ă„ bygge seg opp.Â
NĂ„r alt dette er sagt sĂ„ kan vi snu hele problemstillingen pĂ„ hode og reflektere over fĂžlgende; NATO ledes av vĂ„r forhenvĂŠrende folkevalgte statsminister som tilsynelatende hadde kodenavn "Steklov" i Russisk etterretning, og som KGB-avhopper, Mikhail Butkov, hevder var KBS hemmelige kontakten i den norske forsvarskommisjonen i 1990. Videre sier Jens Stotenberg at han ble oppfordret av bĂ„de Angela Merkel (forhenvĂŠrende politisk aktiv i det kommunistiske DDR) og Barak Obama (forhenvĂŠrende posisjon uavklart) til Ă„ ta stillingen. Veldig forenklet ser vi da at 3 sosialister (og kanskje kommunistisk inspirerte) ledere er samlet for Ă„ skape en front mot en âkommunistisk fiende".Â
Noen ganger er det kanskje enklere Ă„ tenke at âfiction is more real than realityâ.
BioteknologirÄdet vil tillate genmodifisering av fostre
Det regjeringsoppnevnte BioteknologirĂ„det har nĂ„ valgt Ă„ omfavne den fascistike grunntanken; den svake er til for Ă„ tjene den sterke.Â
Regjeringens BioteknologirĂ„d har denne uken valgt Ă„ anbefale tillatelse til forskning pĂ„ genmodifiserte embryoer, altsĂ„ befruktede egg. Denne tankegangen er ikke annet enn fascisme i sin reneste form. Men mĂ„let helliger midler. Forskningen er ânĂždvendigâ for Ă„ bekjempe sykdommer som Alzheimers, forskjellige typer kreft, og kanskje ME.
Fra et menneskelig perspektiv anbefaler dette regjeringsoppnevnte rĂ„det Ă„ definere et menneske ut fra dets nytteverdi. Mennesket har ikke lenger verdi i seg selv. Livet kan avsluttes i âforskningens tjenesteâ. Det velger Ă„ godkjenne forskning som ikke kommer mennesket, det forskes pĂ„, til gode.Â
Det er sikkert mange som mener at embryoer ikke kan defineres som menneske. Men uansett hvilken posisjon man velger Ä ta i forhold til definisjonen er det pÄ det rene at dette er fÞrste steget i retning av forskning pÄ genmodifiserte menneskeliv. Vi er bare ikke helt der ennÄ.
I flere Ă„r har vi lest om utviklingen i USA og Kina. NĂ„ har det kommet til Norge og vĂ„re barn. Det skulle altsĂ„ ikke ta mer enn en generasjon Ă„ omfavne tankesettet som var iferd med Ă„ Ăždelegge den vestlige sivilisasjonen.  Â
Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump beskyldte sin hovedmotstander demokratiske Hillary Clinton og USAs president Barack Obama om Ă„ skape ISIS (Daesh) under sin tale lĂžrdag kveld.
Foran jublende tilhengere, i Biloxi, Mississippi, annonserte Donald Trump
De har en haug med uĂŠrlige mennesker. De har opprettet ISIS [Daesh]. Hillary Clinton skapte ISIS med Obama.
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Qualityâ Free Actions
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
NĂ„: VĂŠpnet forsvar av den Amerikanske Grunnloven
Flere medier melder om at privatpersoner har nÄ tatt over en offentlig bygningen i Oregon og vil bruke den som base for Ä forsvare det de mener er et angrep pÄ den Amerikanske grunnloven.
En bonde, hans 3 sĂžnner og 150 frivillige har nĂ„ tatt over en offentlig bygning i staten Oregon; Malheur National Wildlife Refuge HQ, i protest at 2 bĂžnder har blitt fengslet for ildspĂ„settelse pĂ„ fĂžderale landomrĂ„der. De mener de fĂžderale myndighetene ikke har autoritet til Ă„ overstyre lokaldemokratiet.Â
Gruppens sannsynlige leder, Ammon Bundy, sa i en Facebook oppdatering pĂ„ lĂžrdag atÂ
Vi kommer til Ä frigjÞre omrÄdene, for Ä fÄ gÄrdbrukere tilbake til gÄrdsbruk, tÞmmermenn tilbake til hogst, og gruvearbeiderne tilbake til gruvedrift, slik at de kan utfÞre sitt arbeid med beskyttelse av folket og ikke vÊre redd for det fÞderale tyranniet.
Gruppen hĂ„per at dette opprĂžret kan utvikle seg til en bevegelse som kan spre seg til alle de amerikanske statene. Â
Det har lenge vÊrt misnÞye med hvordan fÞderale myndigheter har lagt beslag pÄ landmasser som har vÊrt i privat eie i hundrevis av Är. Et eksempel er Cliven Bundy, som siden 1993, har nektet Ä betale avgifter til de fÞderale myndighetene for retten til Ä avle storfe pÄ landmasser hans familie har drevet gÄrdsbruk siden 1870.
Utviklingen er interessant i lys av de mange interne problemene den Amerikanske regjeringen nĂ„ mĂžter i befolkningen. Vil det bli et folkelig opprĂžr mot overstyringen av vĂ„penloven og overtakelse av landmasser som har vĂŠrt i privat eie i mange tiĂ„r, og med en offentlig gjeld som har lĂžpt lĂžpsk. Og, ikke minst, vil dette utvikle seg til vĂŠpnede konfrontasjoner.Â
Det er flott Ă„ lese om mennesker gjĂžr noe for sin neste. Slike behĂžver Norge flere av. Men hvorfor blir noen religioner fremhevet fremfor andre?
Ingen ting overrasker lenger. Nasjonalstaten har sluttet Ă„ eksistere til fordel for det multikulturelle samfunnet. Internasjonal etterretning bruker milliarder av dollar pĂ„ Ă„ finne en terrorist som BBC drar Ă„ intervjuer. Mennesket er eneste Ă„rsak til klimaendringene pĂ„ tross av tusener av forskere mener det motsatte. Og nĂ„ er det viktig Ă„ fortelle at en muslim Þnsker Ă„ glede hjemlĂžse i jula.Â
Som sagt er det ikke overraskende. Men man kan fĂ„ inntrykk av at de tusener av kristne og til og med ikke religiĂžse som hjelper hjemlĂžse i jula har gĂ„tt Dagbladet hus forbi.Â
Hvorfor er det sÄ viktig Ä pÄpeke at denne flotte mannen er muslim, nÄr det ikke er viktig Ä pÄpeke det religiÞse stÄstedet til andre mennesker som yter en hjelpende hÄnd i jula? Ser vi igjen bekreftelse pÄ Dagbladets egentlig agenda; byggingen av det muslimske narrativet?
Dr. Judith Curry er Professor og tidligere styremedlem i School of Earth and Atmospheric Sciences pÄ Georgia Institute of Technology (GIT).
Det er naturlig Ä spÞrre hvor stor del av klimaendringene blir tillagt naturlige endringer og pÄvirkning fra solen og havstrÞmmer. Og, hvorfor ikke dette kommer frem i klimadebatten, hvor mennesket blir fremstilt som opphavet og lÞsningen til problemene som fremlegges.
Videre, hvorfor er det sÄ stor sprik i hva forskere mener? Fordi datagrunnlaget er mangelfult. Det er uenigheter om bevisene, teoriene og modellene.
Debatten har blitt politisert. Det ganger ikke klima.
Istedet stÄr vitenskapen i fare for Ä miste troverdighet og objektivitet. Som igjen vil fÞre til at vitenskapen stÄr i fare for Ä bli fremstilt som en lobbyist, istedet for opphavet til viten.
I helgen ble en ny klimaavtale annonsert med brask og bram. Verden vil igjen bli et trygt sted for fremtidige generasjoner, skal vi tro nasjonens politikere og medier. I Politiske er vi ikke sĂ„ sikker pĂ„ at det blir sĂ„ mye bedre.  Â
For det fÞrste, narrativet Global oppvarming lever i beste velgÄende. Jorden blir varmere og menneskerasen vil dÞ om ikke vÄre ledere tar ansvar. Vel, ansvar kan vÊre sÄ mangt men det fÄr vi komme tilbake til.
Aftenposten skisserer fĂžlgende hovedpunkter fra avtalen
Global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for Ă„ klare 1,5 grader.
Verden skal bli klimanÞytrale i lÞpet av siste halvdel av dette Ärhundret.
Det stÄr intet om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun "sÄ raskt som mulig".
Nasjonale klimaplaner skal oppdateres hvert femte Ă„r â og helst styrkes.
Fra 2020 skal det brukes minst 100 milliarder dollar i Ă„ret pĂ„ klimateknologi u-land â fra rike regjeringer og nĂŠringsliv.
Fattige land som rammes av klimaendringer skal fÄ Þkonomisk stÞtte, men det blir ingen automatiske erstatningsordninger.
Avtalen bestemmer altsĂ„ at FNâs medlemsnasjoner, 196 i tallet, skal arbeide for Ă„ stabilisere temperaturĂžkningen til +2C, og helst +1,5C innen 2020. Avtalen er dog ikke bindende og FN har ingen domstol, eller mandat, til Ă„ straffe, eller sanksjonere, land som ikke etterlever mĂ„let.Â
Vel, vi fĂ„r se hvor lenge det varer.Â
Det har vÊrt en media-hype i forkant, under og pÄ dagene rundt offentliggjÞringen av avtalen. PÄstander, som tidligere har blitt avfeid som usanne, har blitt repetert gang pÄ gang, og blitt forfektet som sannheter. Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels klassiske uttalelse, har virkelig kommet til sin rett i denne saken;
If you repeat a lie often enough, people will believe it, and you will even come to believe it yourself.
Ingen artikler, relatert til avtalen, i hverken Dagbladet, Aftenposten eller VG vĂŠrt mulig Ă„ kommentere i helgen. Ikke en kritisk rĂžst skal lyde nĂ„r klimafanatikerne krever konsensus.Â
Tilstanden er ikke annet enn skremmende.Â
Det stĂžrste problemet er dog at ingen av de velutdannede, oppgĂ„ende, delegatene, som var tilstede pĂ„ klimakonferansen i Paris, 150 i tallet, evnet Ă„ stille et kritisk spĂžrsmĂ„let som kunne bli gjengitt i noen av landets aviser. PĂ„ lĂžrdag kunne vi lese Aftenposten skrive atÂ
Ingen, ikke engang Saudi-Arabia, vĂ„get Ă„ ta den enorme belastningen med Ă„ blokkere og stanse avtalen.Â
SÄ kom det fram allikevel; det var ikke meningen at det skulle stilles kritiske spÞrsmÄl. Det skulle vÊre konsensus. Alle skulle vÊre enige. Belastningen ville blitt for stor for de som vÄget Ä si noe annet.
Er det en ulv i fÄreklÊr vi ser utfolde seg?
Det hele fremstÄr som et speilbilde av hvordan Vestlige medier i Ärevis har fremstilt Kina, Russland og andre kommunistiske land; ingen tÞr Ä tale makten imot, avvikende meninger blir undertrykt og aktivister blir arrestert.
Er COP21 og IPCC det endelige bevise for at kommunismen har fÄtt fotfeste i Vesten, slik mange kritiske rÞster allerede har advart mot?
Det krever politikere med mot og kunnskap for Ă„ bekjempe disse strĂžmningene. Og det kreves Ă„rvĂ„kne velgere. Om Norge har dette gjenstĂ„r Ă„ se. NĂ„r alt kommer til alt er nok ikke klima det verste vi kan viderefĂžre til barna vĂ„re. Korrupte politikere og maktmennesker er nok et vesentlig stĂžrre problem.Â
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Qualityâ Free Actions
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Dere som har fulgt med pÄ denne siden kjenner til hykleriet som en av Greenpeace grunnleggerne, Dr. Patrick Moore, har fremlagt. I denne artikkelen kan du lese om hykleriet til WWF (World Wide Found of Nature).
Selv om artikkelen det her vises til er et par Är gammel er det viktig informasjon som mÄ komme fram. WWF sammen med Greenpeace fremstÄr som naturens talsmenn. Virkeligheten er dessverre ikke like grÞnn.
Klipp fra artikkelen;
WWF Argentina etablert et samarbeid med flere soyaproduserende selskaper, godt hjulpet av Dr. Hector Laurence. Det interessante er at Laurence ikke bare jobbe for WWF, men var ogsÄ president i en agro-organisasjon, og leder av en genetisk engineeringselskap pÄ samme tid.
Fordi jeg er uavhengig er jeg i stand til Ă„ etablere samarbeid mellom en miljĂžorganisasjon og bransjen
forklarte Laurence.Â
Soya er stort i Argentina. Ărkenen som har blitt til pĂ„ de gamle plantasjene er nĂ„ like stor som Tyskland. Argentina og selskapet Monsanto har nĂ„ planer om Ă„ doble stĂžrrelsen pĂ„ plantasjen, med stĂžtte fra WWF.Â
Fondet hevder at skogen er dĂ„rlig og ubrukelig. Men jaguarer, aper og mange andre arter har sitt hjem i nettopp denne skogen. Og mennesker som bor i denne soyaĂžrkenen lider av vannmangel og sykdommer pĂ„ grunn av ugressmiddelet Roundup. Genmodifiserte frĂž fra Monsanto mĂ„ sprayes med dette ugressmiddelet, som forĂžvrig er en viderutvikling av det som ble kalt âAgent Orangeâ. Roundup har vist seg Ă„ vĂŠre farlig for mennesker da kan pĂ„virke gener, forĂ„rsake kreft og misdannelser.Â
Huset til familien Rojas ble en gang sprayet ved et uhell. Alle deres grĂžnnsaker dĂžde. Mr Rojas fikk utslett og hans gravide kone fĂždte en dĂžd baby med sterke misdannelser. Flere leger kunne bekrefte at misdannelsene skyldes endringer i barnets gener som mest sannsynlig ble forĂ„rsaket av Roundup.Â
Til tross for at ugressmiddelet ser ut til Ä vÊre farlig, og at det stilles spÞrsmÄlstegn ved hvor bra genmodifisert mat er for kroppen, fikk Monsanto sertifisert produktet av Responsible Soy (RTRS) i 2010. WWF er offisielt imot genteknologi, men er pÄ den andre side medlem av RTRS.
FN har i sin nye rapport, Agenda 2030, satt som mĂ„l at alle mennesker skal fĂ„ biometrisk ID innen 2030. Og det har allerede startet, med det store flyktningestrĂžmmen. Og ansvarlig for prosjektet; Verdensbanken.Â
I samarbeid med rĂ„dgivningsselskapet Accenture har Verdensbanken fremmet behovet for en universelt, verdensomspennende, ID. Forslaget er tatt med som mĂ„l i FNs oppdaterte Agenda 2030 program og Verdensbanken har fĂ„tt mandatet til Ă„ gjennomfĂžre implementeringen. Â
Tidligere i Är kunne vi lese at Accenture skulle implementere BIMS, deres egenutviklede Biometriske Management System; Unique Identity Service Platform (UISP), blant flyktninger i FNs United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR)
....to deliver a biometric technology system for registering and verifying the identities of displaced individuals around the world, providing refugees with the help they need.
BIMS systemet er i stand til Ă„ fange og lagre fingeravtrykk, iris data og ansiktsbilder til flyktninger som mangler all annen identifikasjon.Â
Etter at systemet er testet ut i stort nok omfang vil du og jeg stĂ„ for tur. Det vil i fĂžlge FN skje innen 2030.Â
Ser vi her spiren til at historien, atter engang, gjentar seg?Â
Under Nazityskland ble IBM engasjert i Ä skape et ID-system for Ä holde kontroll pÄ JÞdene. Intensjonene ble sikkert, dengang som idag, solgt inn som noe positivt. Resultatet ble som kjent noe helt annet.
Det samme Ă„ret systemet ble implementert, 1933, forbĂžd Hitler og Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), eller âDet Nasjonalsosialistiske Tyske Arbeiderpartiâ alle andre politiske partier.Â
I Sverige ble parlamentarismen lagt pĂ„ hyllen da SD "fikk for stor maktâ. Vil de samme kreftene kreve det samme i andre Europeiske land?
Biometrisk sikkerhet blir nĂ„ pushet pĂ„ alle fronter.Â
Men er vi villige til Ä gÄ sÄ langt?
Hvis ikke, hvor langt er vi villige til Ä gÄ for Ä fÄ sikkerhet? Hvor gÄr grensen? Hva kan vi akseptere?
Finnes det en mulighet for Ă„ se forholdet mellom Ăžkonomi (verdensbanken) og identifikasjon (FN)?
Er dette hva vi kaller âlĂžsningen pĂ„ kaosâ....?
I gÄrsdagens statsfinansierte tv-kanal, under sendingen Debatten, ble veien til diktatur skissert opp uten at noen stoppet opp Ä stilte spÞrsmÄl ved uttalelsene.
Klimanarrativet gikk en kule varm hos bĂ„de venstre og hĂžyresiden i NRK Debatten, nĂ„r klima ble debattert i gĂ„r kveld. Demokratiet ble marginalisert og diktaturet ble fremhevet som det eneste rette for Ă„ nĂ„ âklimamĂ„leneâ og âredde menneskehetenâ.Â
At det finnes sterke politiske krefter som Þnsker dette har vi sett i lang tid. At det blir sagt i sÄ klare ordelag pÄ en norsk statsfinansiert tv-kanal er mildt sagt overraskende. At ingen brukte sin tilmÄlte tid til Ä ta til motmÊle er sjokkerende.
Debatten viser med all tydelighet at vi, sakte men sikkert, vil bevege oss bort fra demokratiet slik vi kjenner det. Om de rĂ„dene kreftene i samfunnet fĂ„r bestemme vil snart det grĂžnne klimaflagget vaie over den norske grunnloven. Slik problemstillingen nĂ„ blir fremstilt er det faktisk veldig vanskelig Ă„ se at dette kan fĂ„ en annen vending. Det krever i alle tilfeller enormt kunnskapsrike og sterke politikere. Â
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Qualityâ Free Actions
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Russland legger frem flere bevis for at Tyrkia kjĂžper olje av ISIS.Â
Det blir nĂ„ mer Ă„ mer interessant Ă„ se hvordan denne informasjonen kommer fra Russland og ikke fra âvestlige medierâ. At ingen side er 100% troverdige vet vi, og det er derfor vanskelig Ă„ vite hvor mye vekt man skal legge pĂ„ informasjonen som kommer og gĂ„r. Men en ting er sikkert; vi behĂžver informasjon fra begge sider for Ă„ forstĂ„ maktspillet vi nĂ„ ser utspiller seg i midtĂžsten.Â
Som sÄ altfor ofte tidligere ser vi at globale myndighetene, ogsÄ denne gangen, Þnsker Ä bruke terrorhendelsene i Paris til Ä Þke overvÄkningen gjennom Ä innfÞre nye lover som svekker personvernet.
At vĂ„rt personvern stĂ„r for fall er det ingen tvil om. Det ser vi utfolde seg gjennom, blant annet, det vi kjenner som datalagringsdirektivet. Likefult er det viktig Ă„ ikke gi opp kampen om retten til privatliv. Terrorhandlingene i Paris har gitt oss nye utfordringer igjen.Â
The Guardian skriver
The New York police commissioner, Bill Bratton, called it a âgame changerâ and, insinuated new legislation that would outlaw encryption was necessary by adding: â[Encryption] is something that is going to need to be debated very quickly because we cannot continue operating where we are blind.
Tidligere i hĂžst ble det i Washington Post argumentert for at produsenter skal kunne gi myndighetene tilgang til krypterte data ved en rettsavgjĂžrelse
De skrev, nesten profetisk det som skjedde i Paris, at
Although the legislative environment is very hostile today, it could turn in the event of a terrorist attack or criminal event where strong encryption can be shown to have hindered law enforcement.
There is value keeping our options open for such a situation.
Og at de samme myndighetene, bare noen timer etter angrepet, fremmet nĂždvendighetene av Ă„ fĂ„ tilgang til krypterte data.Â
For oss i Norge blir det store spĂžrsmĂ„let hvordan norske myndigheter stiller seg til denne utviklingen. Vil de begrense vĂ„r frihet og privatliv pĂ„ samme mĂ„te som det ble gjort i forbindelse med Datalagringsdirektivet, eller spiller de pĂ„ lag med sine velgere og beskytter oss mot denne trusselen?Â