#cmp11

For det første, narrativet Global oppvarming lever i beste velgående. Jorden blir varmere og menneskerasen vil dø om ikke våre ledere tar ansvar. Vel, ansvar kan være så mangt men det får vi komme tilbake til.

Aftenposten skisserer følgende hovedpunkter fra avtalen

Global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader.

Verden skal bli klimanøytrale i løpet av siste halvdel av dette århundret.

Det står intet om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun "så raskt som mulig".

Nasjonale klimaplaner skal oppdateres hvert femte år – og helst styrkes.

Fra 2020 skal det brukes minst 100 milliarder dollar i året på klimateknologi u-land – fra rike regjeringer og næringsliv.

Fattige land som rammes av klimaendringer skal få økonomisk støtte, men det blir ingen automatiske erstatningsordninger.

Avtalen bestemmer altså at FN’s medlemsnasjoner, 196 i tallet, skal arbeide for å stabilisere temperaturøkningen til +2C, og helst +1,5C innen 2020. Avtalen er dog ikke bindende og FN har ingen domstol, eller mandat, til å straffe, eller sanksjonere, land som ikke etterlever målet. 

Vel, vi får se hvor lenge det varer. 

Det har vært en media-hype i forkant, under og på dagene rundt offentliggjøringen av avtalen. Påstander, som tidligere har blitt avfeid som usanne, har blitt repetert gang på gang, og blitt forfektet som sannheter. Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels klassiske uttalelse, har virkelig kommet til sin rett i denne saken;

If you repeat a lie often enough, people will believe it, and you will even come to believe it yourself.

Ingen artikler, relatert til avtalen, i hverken Dagbladet, Aftenposten eller VG vært mulig å kommentere i helgen. Ikke en kritisk røst skal lyde når klimafanatikerne krever konsensus. 

Tilstanden er ikke annet enn skremmende. 

Det største problemet er dog at ingen av de velutdannede, oppgående, delegatene, som var tilstede på klimakonferansen i Paris, 150 i tallet, evnet å stille et kritisk spørsmålet som kunne bli gjengitt i noen av landets aviser. På lørdag kunne vi lese Aftenposten skrive at 

Ingen, ikke engang Saudi-Arabia, våget å ta den enorme belastningen med å blokkere og stanse avtalen. 

Så kom det fram allikevel; det var ikke meningen at det skulle stilles kritiske spørsmål. Det skulle være konsensus. Alle skulle være enige. Belastningen ville blitt for stor for de som våget å si noe annet.

Er det en ulv i fåreklær vi ser utfolde seg?

Det hele fremstår som et speilbilde av hvordan Vestlige medier i årevis har fremstilt Kina, Russland og andre kommunistiske land; ingen tør å tale makten imot, avvikende meninger blir undertrykt og aktivister blir arrestert.

Er COP21 og IPCC det endelige bevise for at kommunismen har fått fotfeste i Vesten, slik mange kritiske røster allerede har advart mot?

Det krever politikere med mot og kunnskap for å bekjempe disse strømningene. Og det kreves årvåkne velgere. Om Norge har dette gjenstår å se. Når alt kommer til alt er nok ikke klima det verste vi kan videreføre til barna våre. Korrupte politikere og maktmennesker er nok et vesentlig større problem.