#pittyvaich

Dears, we have arrived to the most wonderful time of the year. Now, as you settled after the heavy work of setting a tree or packing the gifts you deserve a good dram and a silent ten minutes away from the military of relatives. (High five, you torelated your mother-in-law up to this point.)

Let’s raise or glasses as a trophy of triumph. Some of you might chase away the chilly bites of December with the velvety hug of Glenmorangie what is like a golden blanket covering the mouth. Others like to step out of the house in mind and síp the ash from the glass like breathing in the peat from the chimneys on a dark night.

Pittyvaich 12 year old Flora & Fauna.

Pittyvaich 12 year old Cask#15094 James Macarthur Bot.1980s.

Et mindre kjent, nedlagt destilleri nå: Pittyvaich. Dette destilleriet ble lagt ned i 1993 (oppstart 1974, så et ganske kortvarig prosjekt, med andre ord), og denne tapningen fra Gordon & MacPhail er faktisk destillert det siste året de var i produksjon, nærmere bestemt i februar 1993. Den er tappet i juni 2007 på 43%, så før G&M bestemte seg for å heve alkoholprosenten på Connoisseurs Choice-tapningene sine til 46. Det er ikke en enkeltfattapning, dette er whisky fra flere refill hogsheads av amerikansk eik.

På nesen fikk jeg kamfer, sitron, litt krydder og gummi, pære, høy og råsprit. Smaksmessig fikk jeg noe honning og sitrus, noe stikkelsbær, pære og igjen litt gummi. Avslutningen var relativt kort, med vanilje, pære og litt urter. Med noen dråper vann kom det til noe mer pære og sitrus på nesen, smaken ble mer «støvete», med pære og mer råsprit, mens avslutningen ble noe tørrere.

En ganske enkel, spritete, umoden, flat og endimensjonal whisky er vel det eneste å si om dette. Ikke en spesielt interessant Pittyvaich-tapning (jeg har ikke smakt så fryktelig mange interessante, men Diageo hadde en riktig bra en i Special Releases-slippet sitt for en god del år siden).

Karakter: 76/100

Pittyvaich, unloved in its lifetime and unmourned in its passing. Founded in 1974 in the Speyside distilling capitol of Dufftown by Bell’s, Pittyvaich was, from its inception, designed to be a blending whisky. As part of the expansive UDV-DCL (what later became Diageo) stable, Pittyvaich didn’t release an official bottling as a single until 1991; shortly thereafter, in 1993, the distillery closed for good, and was finally demolished in 2002.

There are still extant stocks which can be found in the occasional special release from Diageo. The only thing approaching a standard official bottling was this 12 year old in the Flora & Fauna range, although it is now difficult to find, and quite expensive.

The whisky is not much appreciated by critics, and the ever opinionated Jim Murray reserves some of his most vitriolic criticism for poor Pittyvaich. While I would never insist that it’s a top shelf single malt, I think it’s worth trying if you can afford it, and I find it an interesting--if somewhat rough-edged--dram. My thoughts:

Pittyvaich 12 Y.O. (Flora & Fauna) 43% abv

Region: Speyside

Nose: Big, sherried and nutty; smoked almonds. Heavy. Glue. Underneath, there’s something industrial, and there’s also a lot of spice--red chile, carne adovada, a rather spicy mole. Quite odd, but not unpleasant.

Body: Lighter than the nose might suggest, but still medium to full and somewhat mouthcoating.

Palate: Big, but rather dry. This has definitely been logging time in a rather fresh and lively sherry cask. Very dark chocolate mixed with red chile and served off a recently oiled but rather old baseball glove. Less nutty than the nose, but perhaps there is some distant pecan, and there’s noticeable alchoholic harshness, too.

Finish: Dry, chocolate-y, rather long.

Score: 87/100

Price: Since the bottling is long since discontinued and the distillery is long closed, you can probably expect to pay upwards of $150 for it, despite its generally poor reputation.

Pittyvaich var et ganske kortlivet destilleri, det hadde vært i drift i bare 19 år da det ble lagt ned tidlig på nittitallet (1974–1993). Dette er en tapning fra Douglas Laing som ble destillert i oktober 1990, og tappet i september 2007 (en whisky som bare er tre år yngre enn hele destilleriets levetid, med andre ord) fra et refill hogshead. 345 flasker.

På nesen fant jeg vanilje, litt hvitvin, ingefær, muskat, calvados, sitrus og stikkelsbær. Frisk. Smaken var ganske søt først, med vanilje, kandissukker, toffee, malt, honning og krydder, så noe trebitterhet mot avslutningen. Avslutningen var lang, med kokos, vanilje, muskat, trebitterhet, tropisk frukt og et lite hint av røyk. Halvtørr. Med vann kom det mer sitrus på nesen, og litt melon; smaken ble noe fyldigere, fikk tydeligere vanilje, eiketre, sitrus, muskat og ingefær, og avslutningen fikk også mer av det samme; toffee, vanilje og eiketre.

En ganske så frisk Pittyvaich som også var både kompleks og fyldig, ihvertfall med noen dråper vann tilsatt. Uten vann var den nok noe mer ordinær, kanskje til og med på grensen til endimensjonal.

Karakter: 87/100

Det kortlivede destilleriet Pittyvaich (1974–1993) har fortsatt en offisiell tapning i omløp, en 12 år gammel single malt fra Flora & Fauna-serien, ellers dukker det opp en og annen tapning hos uavhengige tappere nå og da. Denne Flora & Fauna-tapningen kom i 2006.

På nesen fikk jeg kobber, vanilje, toffee, sirup, kanel, sherry og litt kirsebær, og hint av svette (!). Smaken var ganske søt og mineralsk, med malt, mandler og et hint av torvrøyk. Avslutningen hadde mørk sirup, røyk, litt sitrus og aprikos, toffe og honning. Forholdsvis kort. Med litt vann kom det mer vanilje på nesen, og litt kokos; smaken ble litt salt, med mer røyk og et hint av gummi, mens avslutningen ble kortere og tørrere, med jordbær og et hint av såpe.

Munnfølelsen tilsier både filtrering og E150 her, og det er jo synd. Ganske merkelig sammensatt whisky som ikke er direkte dårlig kanskje, men ikke spesielt god heller. OK nese forsåvidt, men ting flater veldig ut mot avslutningen (gjetter på at filtreringen gjør sitt inntog her, som i de fleste tapninger fra Diageo).

Karakter: 81/100

Bilde fra The Whisky Exchange