På Norsk

Du har ikke dialekt du

Vi snakker om dialekter og jeg får ettertrykkelig påpekt det faktum at jeg ikke har dialekt. Jeg er ikke språkforsker, lingvist eller dialektekspert, men jeg må tørre å påstå at jeg faktisk snakker en dialekt. Problemet er nok selve dialekten jeg snakker og den moderne diskrimineringen av den.

Jeg har snakket om dialekter før, mitt hovedpoeng var og vil alltid være at jeg ønsker at folk skal snakke akkurat det språket de vil og at språk er for meg kommunikasjon fremfor identitet. Jeg forstår godt at folk kan knytte identiteten sin til sitt språk og dialekt (betyr dette at utlendinger har mistet sin identitet forresten?). I tillegg gjelder et poeng at om du ikke blir forstått på ditt eget språk eller på din egen dialekt så er det fortrinnsvis ditt problem og ikke andres å lære seg ditt språk eller din dialekt om du ønsker å kommunisere med dem, igjen påpeker jeg at språk først og fremst er kommunikasjon. Snakk gjerne dialekt, men ikke bli sint eller fornærmet om jeg ikke skjønner ett kvekk av hva du sier, det gir absolutt ingen mening.

Men tilbake til min personlige dialekt. Noen måneder etter "Du har ingen dialekt du" så kom jeg i prat med noen fra samme fylke som meg selv, jeg viste ikke dette når vi startet å prate. Etter ganske kort tid spør den ene om jeg ikke er fra fylke X og treffer veldig godt med det. Så prater vi litt om vår dialekts særtrekk og varianter og hvordan det varierer veldig hvor bred dialekt folk har i vårt fylke. 

Så jeg vil derfor påpeke at jeg faktisk snakker en dialekt selv om jeg ikke er fra det bonderomantiske vestland, solrike sørland, nordlige eh nordland eller andre eksotiske og romantiske plasser i landet som har flotte, fine og utpregede dialekter som er som rikskjendiser å regne. Men bare fordi jeg ikke snakker en Moods of Norway reklame dialekt så betyr det derimot ikke at jeg faktisk ikke har en dialekt og du er faktisk fordomsfull mot min dialekt og mitt distrikt når du tror det. Du vasker ut, ikke min identitet og det er litt viktig, mitt opprinnelssted. Du sier at mitt språk er ikke noe distinkt, det har ingen særegenhet, det kan ikke identifiseres overhodet og er som en uadskillelig dråpe vann i det store grå hav. Det er da feil. Jeg snakker ikke bredt, jeg snakker tidvis meget lite min opprinnelige dialekt, men jeg har fremdeles en dialekt. Faktisk vil jeg påstå at jeg snakker en dialekt uansett, det blir bare min helt egne private dialekt, en dialekt utviklet av mitt eget liv og min egen oppvekst. Du må gjerne ikke klare å gjennkjenne den, men ikke kom her og påsta at jeg ikke har noen dialekt bare fordi jeg ikke er like arisk og magisk som din dialekt.

La oss møte disse menneskene med indignasjon og arroganse. La oss latterliggjøre dem og sette dem til spott og spe i det offentlige rom. La oss rope ut hvor dumme de er, hvor ignorante de er, hvor håpløse, gammeldagse, indoktrinert idiotisk og meningsløse deres verdier og antatte utdaterte sannheter er. La oss stå hevet over disse menneskene og le av dem, spytte på dem og svartmale de ned i den lavpannede møkkapølen som vi anser dem for å være i. La oss krone vårt eget hode med vår allmektige rasjonalitet og kunnskap som står hevet over enhver annen tro og mening. La vår sannhet lyse ned på deres mørke middelalderverden og kaste dem i skyggene av vår opplysning. La oss reise oss over deres lave nivå og ruve høyt over deres fattige unnskyldning for det de måtte kalle et intellekt og si "Vi er bedre en dere".

Det er mye debatt om barn, barneoppdragelse, mammaperm, pappaperm, kvinners lønn og lignende relaterte tema i norske medier. Det er mye bra og mye elendig debatt her, mulig jeg kommer innpå dette senere, akkurat nå vil jeg peke på en trend.

Fordi uansett hvem som snakker om mammaperm, pappaperm, kontantstøtte eller lignende så er det stor og bred enighet om at samtlige tall skal peke en vei, de skal opp. Vi skal ha mer mammaperm, pappaperm, barnehagedekning, kontantstøtte (ok litt uenighet der) og kostnaden skal selvsagt dekkes av samfunnet (som alt annet). Det er morsomt å lese "Ett år hjemme med barnet er ikke lenge nok, halvannet er minimum!" i en norsk artikkel for å gjøre et søk på et annet land og se at de f.eks har 4 uker betalt mammaperm, ikke noe mer.

Jeg skal ikke si at jeg har den villeste snøring på hvor lenge du skal være hjemme med barnet, hvor mange år tilvenning du burde bruke på barnehage (eller hvor mange måneder du burde bli med barnet på arbeidsplassen, les artikkelen), det begynner å bli meg totalt likegyldig hvordan folk oppdrar barna sine. Gjør som mor i "The Wall" for alt jeg bryr meg:

Hush now baby, baby don't you cry

Mama's gonna make all of your

Nightmares come true

Mama's gonna put all of her fears into you

Mama's gonna keep you right here

Under her wing

She won't let you fly but she might let you sing

Mama will keep baby cosy and warm

Ooooh Babe Ooooh Babe Ooooh Babe

Of course Mama's gonna help build the wall

Blir sikkert kjempebra, tross alt masse masse mammakontakt her. Uansett så er poenget mitt at jeg tror kanskje det er på tide å begynne å snakke om kostnad her. Folk må gjøre som de vil, men vi kan ikke forvente at alt skal betales for over en lav sko. Det fantes en svunnen tid der det å få barn førte til økonomiske konsekvenser, tilsynelatende er nå drømmen at dette ikke skal gjelde, dette er totalt urealistisk.

Bli hjemme med barnet til du blir pensjonist om du vil, men jeg ser helst at du tar brorparten av regningen selv.

I dag kunne jeg lese at det er feil av trøndere som studere på østlandet å legge om dialekten sin. De sier at dette er falskt og svikter med deres identitet.

Det første jeg bemerker meg er hvordan de aller fleste språkforskere må ha hatt minst to eller tre fag med psykologi på skolen fordi de tydeligvis også er eksperter på menneskers identitet og hvordan den fungerer. Deres geniale konklusjon er at det er dialekten til mennesket som tilsier dets identitet og det å bytte denne vil medføre tap av identitet, som jeg antar er negativt, men språkforskerene har vel ikke tatt nok psykologi til å vite konsekvensene av tapt identitet.

Det andre jeg bemerker meg er at språkforskere er noen mobbete bøller og dette er ikke noe nytt i språkforskning når det kommer til spesialfeltet dialekter. I min norskbok var argumentet for å lære seg dialekter 1) du kan gjennkjenne dialekter og det er et bra partytriks og 2) du må ikke knote for da blir du mobbet! (av språkforskere uten tvil).

Jeg personlig vil si at du må snakke den dialekten du vil, snakk østlandsk eller trønder eller bergensk eller whatever, men ikke mobb andre som velger å snakke noe annet. Om en trønder føler seg bedre forstått på østlandsk (også en dialekt fordi som ikke trodde det) så er det fullstendig lov innenfor norges religion, dialekt og politiske frihet å gjøre dette. De som slår om på dialekten sin er tydeligvis ikke så nært knyttet til dialekten som identitet eller nasjonalitet eller etnisitet eller hva enn språkforskere måtte tro at dialekten betyr for alle og enhver. Slik jeg ser det så oppfordrer egentlig språkforskere til mobbing når de sier at du ikke må slå om på dialekten nettop at fordi da blir du mobbet (av dem, helt sikkert) når du kommer hjem til bygda eller byen din. Så istedenfor å si at mobbing pga. dialekter er feil så sier de at du burde føye deg for gruppepresset og se å snakke den dialekten du er født og tydeligvis tvunget til å snakke resten av livet. 

Jeg følger litt med på politikk, både i Norge, USA og kanskje andre steder i verden også. En fundamental debatt som går igjen på forskjellige vis er kampen om lave eller høye skatter. En av de største argumentene for lave skatter er at rike mennesker er grundere og bedriftseiere som da kan ansatte flere mennesker, skape nye arbeidsplasser og dermed sikre fryd og gammen for stakkars arbeidere som trenger hjelp. 

Det er mange problemer med denne teorien samtidig som den til en viss grad også stemmer. Vi trenger private arbeidsplasser og det er viktig at det startes bedrifter og arbeidsplasser. Men finnes det kanskje ikke noe viktigere også? Hva med et stabilt samfunn og arbeidere?

Når superrike firmasjefer snakker om sin bedrift så kan det høres ut som de skapte dette underverket i et slags vakuum, et tomrom uten noe fruktbart å bruke. Kunne John Fredriksen skapt sin bedrift og virksomhet på månen? Der er det nemlig 100% null skatt, dette burde vel være optimalt for en supergründer? At det mangler mennesker som kan gjøre arbeid er vel bare en bagatell? 

Jeg ser på samfunnet som det viktigste for enhver bedrift, det er grunnsteinen som trengs før disse geniale individer som vi er så avhengige av. Et stabilt samfunn med lav kriminalitet, lav fattigdom, utdannet arbeidskraft, infrastruktur, lover og regler, ukorrupt byråkrati som fungerer. Alt dette er en mye større forutsetning en supermenneskene som skal herske og redde oss alle bare de betalte litt mindre skatt. Mitt inntrykk er at vi tidvis har ganske mange slike her i verden, ikke mangel på dem egentlig. 

Eller "Happiness is a warm gun" som det også heter på den egentlige tittelen til sangen fra The Beatles. Lykke er noe som opptar meg og fascinerer meg på daglig basis så tenkte jeg skulle skrive litt om det, spesielt etter å ha lest denne gode artikkelen av Joacim Lund. Han skriver om noe som plager meg mye, nemlig at vi her i Norge har det bedre og bedre, men ikke blir noe spesielt mer lykkelige av den grunn, til tider ser det til og med ut til at vi blir mer misfornøyde, noe som er ganske merkelig.

Her om dagen så ble jeg vist en fin båt, en motorbåt på flere titals fot med fin lugar, soveseng og flybridge, stor stas altså. Jeg tenkte "wow denne båten er fin gitt, her har vi en rik person med materiell velstand". Enkel og grei observasjon. Så besøkte jeg senere øyen Korsika og kom inn i havnen ved Bonifacio og la merke til flere fine båter der. Det som var slående var at uansett hvor stor og fin båt jeg måtte se, så så jeg en som var større og finere rett etter på. Først en gedigen motorbåt og så en enda større med tre etasjer og jacuzzi på toppen, deretter noe enda større igjen også videre. Plutselig fremstod den norske flybridgebåten ganske så pinglete og direkte liten egentlig.

Plutselig er det hele så utrolig enkelt og rett foran meg, uansett hvor mye penger og materiell rikdom du måtte klare å kreve til deg så vil det alltids være noen som er enda rikere med enda mer materielt godis. Om du måler din lykke i forhold til andres lykke, og denne lykken er målt i rikdom, så vil du ganske så sikkert være ulykkelig, teknisk sett er det alltid bare EN person på denne kloden som er rikest til enhver tid, tenk litt på det, en eneste rikest person. 

Slik tror jeg det er med Norge også, vi har blitt rikere, ikke lykkeligere. Mennesket er også skrudd sammen ganske enkelt til tider også. Selv om vi er den skapningen på jorden som har best forutsetning for å kunne annskaffe et større perspektiv på vår egen tilværelse og historie så har de aller aller færreste noe reelt forrhold til mennesket i et større perspektiv. Som artikkelen sier så lever vi lenger og har det bedre, men de færreste verken vet eller klarer å sette pris på dette ubestridelige faktum. Dette er ganske tragisk og ikke minst patetisk av homo sapiens sapiens.

En mulig løsning på problemet med folks ulykke i denne materielle luksus som vi tar så for gitt her i Norge, vil være at folk ser seg selv i speilet og sier "Jeg har det jo så bra!". Dett er såklart enklere sagt en gjort og ikke minst en løsning som er vanskelig å implementere, staten burde neppe henge opp plakater der det står "Vær lykkelig!". Jeg er usikker på hva staten kan gjøre med dette, folks verdier og lykkefølelse kommer fra barndommen av, og når man hører om barnehagebarn som kaller andre barn for "cubusbarn" som et nedsettende fattigdomdsbegrep så er det lett å bli motløs. 

Uansett så prøver jeg hver eneste dag å sette pris på alle de godene og virkelig luksusene jeg har her i livet, uansett hvor mye mer luksus naboen eller andre personer måtte ha i forhold til meg. Dette er ikke nødvendigvis lett, men det er uhyre viktig å bare være fornøyd med det man har. Streb gjerne litt etter noe mer, men du vil kunne strebe ganske langt og lenge vil du straks merke.

For meg er ikke lykke en varm pistol, eller et armbåndsur til 2 millioner, men derimot en varm kopp kaffe på en søndagsmorgen og en god skive brød. Søk gjerne lykken, men vær samtidig lykkelig er mitt forslag.

Teknisk Ukeblad eller TU sin leder kommenterer Kant:

...

Konklusjon 1: Lavkarbo er umoralsk. Men Kant stopper ikke der: Regner vi slik på nordmenns forbruk av elektrisistet, bensin, vann biler eller klør blir resultatet alltid det samme: Om verden gjentar vårt møstner går alt i dass.

Konklusjon 2: Å være norsk er per definisjon umoralsk

Konklusjon 3: Det er en grunn til at du hører mindre og mindre om Immanuel Kant - og moralske prinsipper generelt - i dag.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal lese denne lederen. Enten så syns skribenten at Kant er dust fordi hans moralfilosofi vil konkludere med at vestlig rikdom er umoralsk eller så mener han at den vestlige verden er umoralsk og at den derfor misliker å snakke om Kant. 

Uansett hva TU egentlig mener (vi kan være positivistiske og satse på at de mener Kant har rett og at den vestlige verden går mot umoral) så vil jeg personlig si at jeg mener at Kant har rett. Det kategoriske imperativ (som tolkes feil etter min mening ganske mange steder) tilsier faktisk at det at vi her i Norge lever med en standard som ikke er bærekraftig (kommer ikke unna det ordet gitt) om hele verden skulle levd slik er rett og slett et faktum som er like sant som det er ekkelt og ubehagelig.

Tidligere har jeg skrevet ironiske og sarkastiske tekster på denne bloggen, fremover vil jeg variere med å skrive mer det jeg føler for i den formen jeg føler for å skrive det i. Alt fra korte utbrudd til lengre ironiske tekster vil være å finne fremover. Jeg vil også skrive mer om ting som interesserer meg i forskjellige rettninger, f.eks godt øl eller interessant kunst og filosofi.

Ribbe er god norsk mat, det vet vel alle som følger litt med i tiden. Det er også viktig at ribben du spiser kommer fra Norge, eller i det minste er laget av norske bønder, som det sies på matmerk.no: 

Trygg mat fra norske bønder

Tøft at det ikke kreves at selve maten er laget i Norge sålenge den faktiske bonden er norsk. Jeg ser frem til billig kjøtt fra andre land, sålenge en norsk bonde lager maten der altså. Men nok om nasjonaliteten til personen som lager maten, det er trøbbel for den norske forbruker i gjerde. Bare se her:

Etter en ellevill priskrig på svineribbe i november er det blitt akutt mangel på den ettertraktede råvaren til julemiddagen. Norge må på kort varsel importere flere hundre tonn fra utlandet.

Krise! Vi må tydeligvis importere flere hundre tonn med ribbe fra utlandet, garantert at hundrevis, kanskje tusenvis, av nordmenn vil måtte spise utelandsk ribbe og dø av både grusom matsmak og utrygg mat! Har det norske helseven samt gastronomisk institutt blitt varslet om denne tragedien? Nei vent nå litt, den artikkelen var jo fra 2010, her er artikkelen jeg mente å vise:

Ribbekrig og økt baconsalg har ført til at det må importeres mellom 500 og 1000 tonn frossen juleribbe fra utlandet, skriver Adresseavisen.

Men vent, betyr det at vi importerte tusenvis av tonn med ribbe i fjor og ingen døde av det? Faktisk så skal vi nå gjøre det igjen siden Norge ikke klarer å produsere nok grisefett til egen lavkarbobruk? Ribbe fra EUs skittneste kriker og kroker med mat så utrygg at bare den fattigste euroborger tør å spise den? Men jeg har jo lært at bare norsk mat fra norske bønder som blir hentet av små blonde pikebarn er trygg mat, helt forvirret nå jeg.

Da tar vi en kjapp opplesning av ekspertene om dagens økonomiske helvete dårlige situasjon. Noen av disse er muligens hentet litt før i dag, se om du kan gjette hvem.

Spar i fond

Ikke spar i fond

Boligmarkedet sprekker snart

Renten skal skyte himmelhøyt, bind renta nå

Ting vil skje i EU og deretter vil ting skje mer

Dette er en dårlig dag for markedet

Knallgod dag på markedet

Han ble rik

Han ble fattig

Mulig at renten ikke skyter i været så det å binde renten når vi sa at du burde binde renten var muligens ikke så lurt allikevel, men du burde binde den nå

Regler som regulerer arbeidet er jo bare tull, dette har FRP forstått og vil gjerne gjøre noe med den saken

At alle lover og regler som regulerer arbeidsmarkedet oppheves, med mindre det er nødvendig av medisinske eller sikkerhetsmessige årsaker

At offentlige bestemmelser om overtidsarbeid fjernes, slik at overtid baseres på avtale mellom partene

Helt genialt! Vekk med regler som sier at du ikke kan jobbe 168 timer i uka (24*7) eller masse bla bla tullball om lønn og slikt. Om du som arbeidsgiver vil gi 50% trekk i overtidsbetalt, eller rett og slett fjerne hele begrepet "overtid" så må da det være en sak mellom deg og din partner? Partneren din er altså medeier regner jeg med. Nei arbeidslover er tull og overformynderi mot stakkars bedrifter som bare vil godt her i verden og ikke får utfolde seg til sitt fulle potensiale fordi teite staten kommer og ødelegger alt! Vekk med arbeidsmiljøloven og ja til FRP!

Det som er viktig er alkoholpriser, bensinpriser, bilpriser og lav skatt på inntekt slik at det blir mulig å kjøpe mer billig sprit, bensin og bil.

Her er mine favorittgrunner til å bo i USA i ingen spesiell rekkefølge:

Bra helsevesen

Et helsevesen som virkelig vet å prioritere sine kunder. Har du feil type kreft eller brukket et bein under feil omstendighet så blir det dyrt, mer effektivt og fornuftig blir det ikke.

Bra TV

Fox News med flere som ikke bare gir deg nyheter, de gir deg en hel ideologi i samme slengen. Sosialisme er kommunisme er Obama sitt grusomme helsevesen som vil gi helsevesen til folk.

Bra politikk

Obama begynner nå snart på valgkampanjen sin for å bli president om 2 år, effektivt styresett er konge.

Bra sikkerhet

CSI Las Vegas, CSI New York, CSI Miami, det er bra det er så bra etterforskere i USA da det ser ut til at du før eller siden kommer til å bli skutt.

Bra våpen

Gratis hagle med den bankkontoen? Genialt sier jeg bare.

Bra kultur

Skattelette for de rike ellers får ikke homofile tjene åpent i forsvaret og 9/11 first responders får ikke helsetjenester! Et land som vet å kjempe for hjertesaker. Prinsipp skal være prinsipp.

Masse jobb

Med bare 2-3-4 jobber så kan DU tjene nok til livets opphold! (god utdanning og bra helsevesen ikke inkludert)

Jeg elsker virkelig å fly. Så fantastisk praktisk og utrolig fin måte å reise på at jeg drømmer om neste gang jeg skal opp i de blå himler og fly avsted til spennende lokasjoner.

Jeg elsker å måtte kjøpe billett 3 måneder i forveien for å få en billett til en fornuftig pris. Å betale ekstra for baggasje (kjekt å ha når man reiser), hvor jeg vil sitte og ikke minst å betale ekstra for å ikke bruke selskapets eget bankkort. 

Jeg gleder meg alltid til jeg faktisk skal ut og fly. Pakke kofferten min og håpe og be at den veier mindre en 20 kilo, veie mine klær og ting på gullvekt, godt å få et nært forhold til mine eiendeler takket være flyselskapet rett og slett.

Fantastisk er det også å begynne flyreisen lenge lenge før jeg faktisk skal inn i selve flyet og opp i lufta. Nærmere bestemt så er det helt genialt at jeg må begynne på denne reisen to timer før selve reisen, helst litt mer en to timer når jeg tenker meg om, tre timer er smart for å være på den sikre siden.

Noe av det beste med å fly er alle køene jeg får gleden av å stå i også. Først en kø for å sjekke inn på automatene, så en kø for å levere baggasjen min, så en kø for å gå igjennom sikkerhetskontrollen, så en kø for å komme seg igjennom andre innsjekk og så en kø for å komme seg på flyet og så den siste køen for å komme seg ut av flyet. Som hardbarket køentusiast er det å fly det rene drømmeland.

Køen gjennom sikkerhetskontrollen er nok forresten min favorittkø av de seks køene jeg må igjennom når jeg skal reise med fly. Helt genialt å måtte kle av seg alle metallgjenstander, legge frem laptopp og ikke minst gi fra seg flaskevannet sitt. Flaskevann de selger til 30 kr. flaska på andre siden av sikkerhetskontrollen heldigvis.

Den siste tingen med det å fly som jeg virkelig virkelig setter pris på er all tiden jeg får. Tiden jeg får til å tenke på livets mening mens jeg venter på at noe skal skje med reisen. Venter på at innsjekkingen skal starte om jeg befinner meg for tidlig på flyplassen. Venter på at forsinkelser skal slutte. Venter på at boardingen skal starte. Venter på at alle skal sette seg. Venter på at flyet skal trille vekk fra gaten. Venter på at sikkerhetsvideoen skal spille ferdig. Venter på at flyet skal få lov til å ta av. Venter på at flyet skal få lov til å lande. Venter på at flyet skal komme frem til gaten. Venter på at "fest-setebelte" lyset lukker seg og jeg får igjen lov til å bruke mobiltelefonen uten at det er risiko for flystyrt. Venter på at bagasjen min skal komme på samlebåndet. Vente på å komme frem til dit jeg skal fordi en flystasjon aldri faktisk er der du faktisk skal, du må alltids reise litt til. Flyreiser gir deg rett og slett massevis av tid til å tenke på hvorfor du eksisterer og hvor du egentlig reiser i livet ditt. Takk til flyselskapene for det.

Olje er helt genialt, det vet jo alle. Vi bruker jo olje til alt, til økonomi, strøm, transport, fremkomst, varme, produksjon, ja kort sagt hele samfunnet har olje som en grunnpilar. Da er det bra at olje, som jo alle vet, er en utømmelig og uendelig ressurs! Oljen vil vare og vare og vare til den evige tid, et kjennt faktum.

Det er på grunnlag av at olje er en evigvarende utømmelig ressurs at jeg foreslår at vi fortsetter og fokuserer på oljeforskning. Altså at vi bruker penger, tid og forskningsmuskler på å utvinne mer olje, bruke mer olje og finne mer olje. Dette fordi det er en langsiktig og smart plan for fremtiden. 

Idioter vil ha det til at vi skal forske på fornybare energiressurser eller energi som hører science fiction verden til. Dette er bare tullball! Alle vet jo at vand, vind, bølge og andre solbaserte energiformer er dødsdømt. Det er også et velkjennt faktum at sola tørker inn rundt 2060-2070 så det vil jo være et totalt fantastisk idiotisk prosjekt å forske på energiformer som blir ubrukelig om bare 50 år! Tenk så bortkastet det ville være! Og tenk om vi da om 50 år var blitt totalt avhengige av den energien. At vår økonomi, transport, produksjon og basis for samfunn var blitt avhengige av en energiressurs som vi viste kom til å ta slutt! Det skulle tatt seg ut. Idioitisk å forske og bruke penger på noe som er dødfødt.