#samaroli

Glenlivet er et klassisk Speyside-destilleri det har kommet mange bra tapninger fra, men kanskje pga. den vanlige Glenlivet 12s status som en «enkel» entry level-whisky og destilleriets størrelse og «bestselgerstatus», har det en lei tendens til å bli avfeid av enkelte (en skjebne det deler med f.eks. Glenfiddich) som «bra, men kjedelig». Om det er fortjent eller ikke, kan diskuteres … Men om dagens offisielle standardtapninger kanskje ikke er superspennende, er det mye snadder å finne hos de uavhengige tapperne. Dette er tilfeldigvis en sånn: en Glenlivet destillert i 1976 og tappet i 2001 av den legendariske italienske tapperen Samaroli. Den er en enkeltfattapning, lagret på sherryfat (hvilken type/størrelse er ikke spesifisert) og det kom 648 flasker.

På nesen fikk jeg noe treverk først og fremst, så sherry, noe honning og malt. Vanilje. Smaken var søt, med malt, toffee, honning og vanilje. Halvtørr. Avslutningen var også halvtørr, og middels lang, med malt, honning og eiketre. Med et par dråper vann kom det til noe mer karamell og eiketre på nesen; smaken var stadig søt, med malt og vanilje. En anelse mer fruktig nå, med litt druer, grønne epler og et hint av tropisk frukt. Avslutningen ble litt lengre.

Et fint, subtilt sherrypreg her, den framstår ikke som noen såkalt «sherrybombe». Noe tynn, særlig i avslutningen kanskje, men med et par dråper vann tar den seg veldig opp, og blir til en ganske elegant og kompleks sak, om enn noe «skjør».

Karakter: 88/100

Yesterday the local whiskyfestival came to an end. Tasted some great drams and i’ll post the best ones. 

This Millburn for example. I love Millburn. Sadly a long closed distillery and therefore becoming very expensive. And i love Samaroli too, mainly the old ones. Great quality and also very expensive. Combine the two: very rare and priced as liquid gold...

So when you have a chance to have a taste, you don’t think twice. An 11 yo from 1970.

The 22nd day of the Scotch Whisky Advent Calendar brings back Italian bottler Samaroli, which is a sure sign that this one will be elegant and weird. 

In this case, we’re looking at a very simple blended Scotch: a combination of a cask of Tormore and a cask from Alt A Bhainne. These are definitely lesser-known distilleries, but fortunately they grazed my palate in last year’s version of the SWAC; Tormore was featured in a Samaroli Spey blend, paired with a cask of Miltonduff (spoiler alert: a single cask of Tormore is also coming up tomorrow!), and Alt A Bhainne in a 7 year-old single cask. The latter was not to my liking, very floral and Glenrothes-ian. So...starting on the back foot there, Samaroli.

Casks #20263 and #187860 have been aged for 21 glorious years before being smashed together. This marriage comes out at 45% ABV.

Call it their defining characteristic, I guess, but the nose on this is extremely delicate. There is a lot of grass and barley with a floral undertone, vanilla, and a touch of sea salt. Green melon also provides a little bit of fruitiness as well. On the tongue it is complex, with a delightfully creamy texture. It is very sweet, with a hint of chocolate and a good amount of vanilla. The fruit comes hard to the hoop as well though, with some citrus and apple, maybe pear. The spice rounds things out, bringing cinnamon and nutmeg and clove, along with a mineral note. Heading into the finish you’re greeted with grass and something floral, transitioning into spice, bitter and peppery to the last.