Da jeg lÊrte at norsk-, dansk- og svensktalende kunne kommunikere med hverandre ved Ä bruke sine egne sprÄk, ble jeg fascinert og umiddelbart falt ned et kaninhull av Google-sÞk og Wikipedia artikler som jeg fortsatt noen ganger sitter fast i den dag i dag. Hvordan kan dette skje? Hvorfor kalles de andre sprÄk? Hva egentlig er forskjellen mellom et sprÄk og en dialekt? Hvem fÄr bestemme det?
Etter hvert som jeg gikk videre med mine norskstudier, gjorde jeg det ogsÄ et mÄl for meg Ä kunne forstÄ svensk og dansk. Faktisk, fÞrst gikk jeg litt fra konseptene og prÞvde Ä lÊre alle tre i detalj samtidig, men jeg anbefaler ikke dette fordi jeg begynte Ä blande ord. Etter min mening er det bedre Ä fokusere pÄ et av dem som hovedsprÄk og avslÞre deg selv gradvis til de andre to nÄr du nÄr et mellomnivÄ.
Hvem kan forstÄ naboene sine best?
Det er viktig Ä pÄpeke at mange folk pleier Ä inkludere islandsk- og fÊrÞysktalende i slike samtaler, som er fornuftig siden deres sprÄk jo er beslektede med de skandinaviske sprÄkene og en stor del av befolkingen fra begge land studerer dansk i skolen, men morsmÄlene deres er faktisk ikke skandinaviske i teknisk forstand, siden Island og FÊrÞyene ligger ikke i Skandinavia. Finsk er heller ikke skandinavisk og tilhÞrer en helt annen sprÄkfamilie. I denne posten skal jeg bare snakke om norsk, svensk og dansk, som har en lang historie av gjensidig forstÄelighet.
Norsktalende ser ut til Ä vÊre best pÄ Ä forstÄ nabosprÄkene. Svensktalende og dansktalende har det vanskeligst med Ä forstÄ hverandre, men litt lettere med Ä forstÄ norsktalende. AltsÄ, hvorfor har norsktalende fordelen nÄr det gjelder Ä forstÄ andre skandinaviske sprÄk? Det er to grunner til dette:
Svensk og norsk deler en lignende fonologisk system
Selv om dansk og norsk har veldig forskjellige uttalelser, de har et nesten identisk skriftsprÄk. Faktisk, norsk bokmÄl er en moderne form for fornorsket skriftlig dansk.
Bruk av engelsk
Engelsk sprÄkopplÊring har blitt utbredt over hele Skandinavia og det er det vanligste sprÄket pÄ internettet. Det gir mening at mye av dagens skandinaviske ungdom foretrekker Ä bruke engelsk i stedet for sitt morsmÄl nÄr de besÞker andre nordiske land. Det er lettere og klarere og du risikerer ikke Ä fornÊrme noen ved et uhell.
Som sprÄknÞrd synes jeg at dette er litt trist. Ja, det er fint Ä ha en lingua franca Ä kommunisere med mennesker fra hele verden, men de skandinaviske sprÄkene er sÄ lignende at det virkelig ikke krever mye for Ä lÊre Ä forstÄ de andre hvis du allerede snakker en. Alt du trenger er eksponering og kanskje ei ordbok.
Hva kan jeg gjÞre for Ä forbedre min forstÄelse av andre skandinaviske sprÄk?
Eksponering, eksponering, eksponering. Lytt til sprÄkene sÄ mye du kan. Det er mange norske, svenske og danske serier pÄ Netflix og andre nettsteder. Du kan ogsÄ lytte til radio eller podcaster. Jeg skal inkludere noen lenker i dette innlegget for Ä hjelpe deg i gang.
Du kan ogsÄ finne folk som snakker andre skandinaviske sprÄk Ä trene med. Her i Seattle fikk jeg bli med en lokal skandinavisk sprÄk-Meetup der jeg mÞtte noen dansk- og svensktalende i byen min. Ikke sikker hvor vanlig slike grupper er i Skandinavia, sÄ er det ogsÄ mulig Ä finne samtalepartnere pÄ nettet.
Italki er perfekt hvis du har ikke noe imot Ä bruke litt penger (lÊrere og veiledere oppgir sine priser), men du kan ogsÄ finne samtalepartnere gratis pa HelloTalk.
Hvis du fortsatt er i skolealder og er student i Skandinavia, kan du opprette en konto pÄ Norden i Skolen og chatte med andre studenter. Hvis du ikke er en student i Skandinavia, anbefaler jeg nettstedet fortsatt pÄ det sterkeste. Det ble skapt for skandinavisktalende studenter interessert i Ä forbedre sin forstÄelse av nabosprÄk. Nettstedet er en endelÞs gullgruve av videoer, tekster, musikk og andre medier fra Norge, Sverige, Såpmi, Danmark, Finland, Island, FÊrÞyene og GrÞnland. Dessverre trenger du en konto for Ä fÄ tilgang til det meste av innholdet, men jeg sendte skaperne en e-post og de ga meg gjerne en pÄlogging for en gjestekonto. Med gjestekontoen kan jeg fÄ tilgang til nettstedets innhold med chat-funksjonen blokkert. Hvis du er interessert i nettstedets lÄst innhold, send meg en PM, sÄ gir jeg deg gjestekontoens pÄloggingsinformasjonen.
Hvis du snakker norsk pÄ et mer avansert nivÄ og legger merke til noen feil i teksten min, er du velkommen til Ä rette meg. Det hjelper meg med Ä lÊre. :)
Ressurslenker
Norden i Skolen
Kort video om norsk
Kort video om dansk
Kort video om svensk
Foreningen Norden, upolitisk organisasjonen som stÞtter Norden i Skolen. Deres mÄte er Ä utvikle samarbeid for alle i Norden.
Podcaster og radio
Norsken, svensken og dansken: norsk, svensk og dansk podcast om livet og problemstillinger i Skandinavia
Alle NRK-Podcaster
Sveriges radio poddar och program
Radio og Podcast fra DR
TV
NRK TV
SVT.se
DR TV
Youtube
Nordplus2016, en Youtube kanal med videoer av skandinaviske studenter som kommuniserer med hverandre.
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Qualityâ Free Actions
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Ok, sÄ jeg begynte Ä tenke pÄ dette, og kom ikke pÄ et vettugt svar, sÄ jeg sender et spÞrsmÄl into the void: i setninger som "nÄr du er med" og "jeg er med", hva skjer med ordet "med" i et syntaktisk tre? Er det en preposisjon? Er "med" et predikat? Hvordan blir det med thetaroller og sÄnt?
Vel, nÄ er det faktisk noen dager siden sist jeg satt meg ned for Ä skrive. Jeg hÄper dere ikke har savnet innleggene mine alt for mye.
Tiden har gĂ„tt fryktelig fort, nĂ„ har det nesten gĂ„tt 2 œ uker siden jeg kom hit til York. I lĂžpet av den tiden sĂ„ har det skjedd fryktelig mye, samtidig som det egentlig har skjedd veldig lite. Har vel endelig begynt Ă„ fĂ„ en fĂžlelse av hverdag, selv om det enda kanskje virker litt som ferie. Vi har jo begynt med skole nĂ„ og jeg ser allerede at jeg nok kommer til Ă„ slite litt med arbeidsmengden. De forventningene som de har til studenter her borte er milevis unna hva som forventes av en student i Norge.
Men nÄ har jeg jo tematisert disse innleggene mine litt, siden jeg skriver litt i hytt og gevÊr. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle snakke litt om Norwegian Study Centre. Siden jeg var her sist pÄ short course, sÄ har NSC flyttet lokaler. De har holdt pÄ med ganske stor opprustning av universitetet her borte, sÄ de har bygget campus ganske kraftig ut. NSC har flyttet over pÄ den nye delen, sÄ vi holder til i et splitte nytt bygg. Studiesenteret er en ganske liten avdeling som da stort sett er rettet mot norske elever. De tilbyr short courses, som da er 2 ukers kurs for hele klasser fra diverse universiteter i Norge, slik at de kan komme hit Ä bli introdusert for byen, universitetet, lÊrerne og fagene som tilbys. Og sÄ har de jo da fordypnings course, som de sÄ pent kaller det pÄ engelsk.
 Norskt flagg og greier!
Det er da det kurset jeg holder pÄ med. Vi har 3 forskjellige fag innenfor litteratur, kultur og lingvistikk. Kurset er til sammen verdt 30 studiepoeng i Norge og er skreddersydd for studenter som holder pÄ med bachelor og for lÊrere som Þnsker seg bredere erfaring. I vÄr klasse er vi bare 6 stykker, og heldigvis sÄ kommer vi alle ganske godt overens, ellers kunne dette ha blitt 4 kjipe mÄneder. Vi har alle litt forskjellige bakgrunner, den yngste er bare 21 Är og eldste mann(kvinne) er vel rundt 50, vi har bare en gutt i klassen og de fleste er utdannede lÊrere. Tror det bare er meg og minste mann(kvinne) som holder pÄ med bachelor i engelsk.
 Alle skolesakene mine:)
Jeg har ikke helt gjort opp en mening om hva jeg syns om fagene sÄ langt. FÞler at vi bare sÄ vidt har begynt, men likevel er vi nesten overlesset med arbeid. Ting er ikke spesielt vanskelig (sÄ langt), men mest uvant. Vi har ikke begynt enda med litteraturfaget siden vi skal ta det side ved side sammen med de engelske studentene og de starter ikke pÄ Uni fÞr 8. oktober.
Innenfor kulturfaget er det litt repetisjon av videregÄende pensum for Þyeblikket. Faget skal i utgangspunktet se nÊrmere pÄ forholdet mellom USA og England, men vi jobber litt med bakgrunnsstoff akkurat nÄ hvor vi gÄr gjennom historien fra koloniseringen av Amerika og fram til i dag.
Lingvistikken er det jeg i utgangspunktet har gledet meg mest til. Til min store skrekk sÄ innser jeg at dette innebÊrer masse analyse av lengere tekster, og ikke noe av det jeg har holdt pÄ med innenfor lingvistikk tidligere. Det kan jo bli spennende og det kan bli smertefullt.
Tja, det var kanskje ikke den korteste presentasjonen av studiet her, men jeg hÄper at dere klarte Ä henge med til enden. Jeg syns jo selvfÞlgelig at alt er super interessant;)