Rydde og pynte forfedregravene til minne
Cheng Meng, eller Qingming/Ching Ming, oversatt Tomb-Sweeping Day eller Minnehøytiden for forfedrene og deres gravsteder, er en vårfest knyttet til vårjevndøgn. Dette er en av høytidene som er adoptert inn i Kambodsja og andre land i Sør-Asia blant kinesiske minoriteter eller familier med relasjon til den kinesiske minoriteten.
Etter streng kinesisk tradisjon er denne minnehøytiden fastsatt etter solkalenderen, og foregår femten dager etter vårjevndøgn. Eller 4., 5. eller 6. april etter romersk kalender. For khmer gjennomføres denne høytiden vanligvis første weekend i april.
Tradisjoner fra den kinesiske høytiden kombineres med khmer terravada buddhisme. Resultatet minner om en miniversjon av den viktigste religiøse høytiden i khmer-årskalenderen: Pchum Benh. Denne fjorten dager lange høytiden foregår mellom slutten av august og midten av oktober hvert år, beveligheten er knyttet til månekalenderen som brukes her. I tillegg til lengden, er kleskoden litt friere under Cheng Meng.
Rydde etter vekst og høst
I dagene før høytiden og spesielt dagen før foretas en grundig rydding av nekropolisene og gravplassene nær og rundt templene og klostrene i landsbyene/bydelene med en viss sino-khmer-andel av befolkningen. Etter et halvt år med regntid, kaldsesong og starten på tørkesesongen er det mye greiner, kvister, blader, frukt og annet bioavfall som fyller opp.
På selve dagen møter storfamiliene opp med mat og drikkeoffer, og det avsies bønner og brennes røkelse foran de forskjellige gravene i familiegravstedet. I tillegg er det offer av papphus, pappbiler, papirpenger og andre ønsker for et godt etterliv for forfedrene. Og et ønske om vesignelse for et godt materielt liv for de herlevende.
Selve gravene pyntes med fargerike striper av papir og girlandrere, blomster og friske planter.
Et besøk i tempelet hører med i forkant. Men i enkelte tilfeller engasjeres munker til en forbønns- og velsignelsessermoni i selve familiegravstedet for familien. Det overrekkes gaver og offer av mat og drikke til munkene som en del av ritene.
En viktig seremoni ved avslutning av samlingen i gravstedet er at alle materielle papp- og papirofre brennes som et brennoffer. I tillegg vil mange av de voksne gi små pengegaver til barna i familien, og ofte til alle barn som måtte være i nærheten av familiegravstedet. Betydningen er både generøsitet og dele-for-å-få-rite, men også en håndsrekning/offer til framtida til familien på den dagen forfedrene hedres.
Stor familiefest
Etter ritualer, minne- og bønnestund, så etterlates noe av mat- og drikkeofrene ved gravstedet, noe gis til munkeklosteret og resten tas med til et av familiemedlemmene i nærheten. Der deles og spises denne maten som en sein lunsj sammen med mer lokalt produsert mat, samt store mengder drikke. Med musikk, og etterhvert sang og dans.
For barna er dette storsamling av søskenbarn og yngre slektinger, og det er lek og samvær som gjelder. De yngste henger sammen med de voksne, mens de litt større nyter pengegavene med å dra til de nærmeste småbutikkene for å kjøpe godterier, snacks og drikke. Og nytter av og til muligheten til at de voksnes stigende gode humør gir mulighet for flere pengegaver.
Det arter seg litt som pølser, is og brus for barna som en del av Grunnlovsfeiringa i Norge.
Etterhvert som solnedgangen nærmer seg og maten er spist, så løses festlighetene opp. Noen drar hjem for dagen, andre drar videre på etterpålag med mer mat og drikke.
Sino-Khmer felles historie
Det er ikke alle khmerer som markerer denne dagen, men den er kjent hos de aller fleste. Det henger sammen med nærheten mellom de to kulturene og statene gjennom to tusen år med diplomati, handel, handelsstasjoner og gjensidig inngifte.
Forholdet til Kina og kinesere har hatt stor betydning for begge riker. Blant annet er en god del av kildene som omhandler Khmer-riket og dets forgjengere i Chenla-riket og Funan-bystat-sivilisasjonen kunnskap vi har fra kinesiske sendemenn og utforskere. De besøkte disse områdene av Sørøst-Asia, og noen blei lenge og skrev ned sine observasjoner. Og disse havnet i de keiserlige og andre arkiver i Kina.
Relasjonene er sterke også i dag.
