#buddhisme

Comme des étoiles, un défaut de vision, comme une lampe, Une illusion magique, des gouttes de rosée, ou une bulle, Un rêve, un éclair, ou un nuage, Ainsi devrait-on voir ce qui est conditionné.

Jaren terug liep ik de https://www.wandelnet.nl/pelgrimspad-deel-2 Wat ik mij vooral herinner zijn hoge hekken en afgesloten deuren. Een prachtige wandeling. Maar alle veldkruisen, kapellen, kerken waren hermetisch afgesloten. Een kruis slaan, een gebed prevelen of een kaars aansteken? Het kan niet meer? In Thailand is bij menig huis op bijna elke straathoek iets van een Buddha verering te…

Om man reiser eller oppholder seg mye i andre land, så blir helligdager og feiringer, religiøse og andre, viktig å ta hensyn til. Og etterhvert planlegge etter.

Buddhismen er ingen forskjell, helligdager feires i de fleste land der religionen er representert. Men markeringene er ikke nødvendigvis likt. Hverken i form, innhold, eller til samme dag. Reisende i Thailand, verdens nest mest buddhistiske land etter Kambodsja, vil oppdage at buddha-dag betyr at det ikke er alkoholsalg i butikkene. Og i mange lokale spisesteder. Men det er en temmelig sær thai-regel. Ofte er det ikke er helt klart hvilken helligdag som feires.

Veldig bevegelig helligdag

Et generelt eksempel på variasjonene er Vesak Bochea/Visak Bochea/Buddha's dag eller Vesak i Norge. Denne feiringen kombinerer tre viktige dager i den første Buddhas liv inn til én dag. Det er prins Siddharta Gautamas fødselsdag i Nepal, hans erkjennelsesdag der han blei Buddha og dødsdagen. Feiringen følger Theravada-retningen av buddhisme, som er den dominante retningen av buddhisme i Sør- og Øst-Asia.

Som stifter av verdens 4. største religion er det uansett en betydningsfull dag, som feires i den andre måneden i den buddhistiske månekalenderen.

Det tilsvarer seint april til tidlig juni i den moderne romerske kalenderen i Europa.

Så blir det litt mer utfordrende: dagen feires på eller rundt den første eller andre fullmånen i denne måneden. Dette avhenger av land og tradisjon. For 2023 betyr det at Burma-Myanmar feirer Vesak 3. mai, mens Kambodsja feirer den 4. mai. Nabolandet Viet Nam feirer den 2. juni. Siste land som feirer Vesak er Indonesia den 4. juni. I FN-systemet er 5. mai den internasjonale Visak Bouchea.

Til minne og feiring

Dagen er en minne- og feiringsdag, men ikke sørgedag. Det følger av at den første Buddha instruerte sine følgere om å ikke sørge over hans dødsfall, men konsentrere seg om hans lære om livets grunnsprinsipper, gode gjerninger, og veien til å oppnå åndelig balanse og erkjenning.

I Kambodsja er det bønner og resiteringer i templene fra før soloppgang og gjennom hele dagen. De mest intenst religiøse følgerne oppsøker templene med blomster, lys, røkelse, mat og drikke-offer, og deltar i bønner og deling av lunch-måltidet. Noen vil også kjøpe og frigi fugler i fangenskap som en velgjerning, lykkebringer og bærer av bønner.

Dager skal komme, dager skal henrulle

I Kambodsja blei denne dagen avskaffet som offentlig fridag i deres store fridagsreform i 2018. Mens et land som Sri Lanka feirer den som den helligste av alle Buddha-feiringene.

Sånt sett minner det om de kristnes helligdager og feringer i kultursfæren der de har hatt en dominant rolle. Ikke engang innen én retning så feires helligdagene likt fra land til land. Som vi fikk illustrert våren 2023 når danskene avskaffet store bededag som kristen offentlig fridag. Over 100 år etter at den ble avskaffet som fridag i Norge.

Storstilt og høylytt fyrverkeri foran det kongelige palasset i Phnom Penh er det mest synlige elementet i den årlige feiringa av Hans Majestet Kong Norodom Sihamoni av Kambodsja.

Dette fyrverkeriet skjer der elva Mekong møter Tonle Sap-elva. Dette er en helt avgjørende naturlig kopling av naturressurser som er grunnlaget for kongerikets makt og kjerneområde.

Kongen er født 14. mai 1953 i Phnom Penh. Han er eldste sønn til den daværende kong Norodom Sihanouk og dronning Monineath.

Navnet hans er en kombinasjon av navneelementene fra farens Siha og moras Moni. Gjennom mora har han både franske og korsikanske aner.

Valgt i 2004

Kambodsja er ikke et arvekongedømme, men et valgkongedømme, der et kongelig valgråd nedsatt av regjering og nasjonalforsamling utpeker en egnet konge i den kongelige familien. Denne familien har for øyeblikket to hovedgrener, og i teorien kan avkom fra alle forhold der én kongelig prins er involvert være valgbar. Om lag som Norge før 1274.

Kongen har 14 halvsøsken fra farens side, og én avdød bror fra ekteskapet mellom kongen og kongens mor.

Kunstner og danser

Kong Sihamon er utdannet innen filmkunst, klassisk dans og ballett. Før kroningen til konge i 2004, var han kulturambassadør til UNESCO. Han har utdanningsbakgrunn fra Paris og Tsjekkia, og har også arbeidet med undervising og som instruktør i klassisk ballett.

Han er kjent som en stille og tilbaketrukket konge med stor autoritet som en samlende figur for kongedømmet. Sihamoni er kjent som en dypt troende buddhist, med idealer nær knyttet til de mest engasjerte pietistiske og med en klosterlignende hengivenhet. Kongen er ugift og barnløs.

Cheng Meng, eller Qingming/Ching Ming, oversatt Tomb-Sweeping Day eller Minnehøytiden for forfedrene og deres gravsteder, er en vårfest knyttet til vårjevndøgn. Dette er en av høytidene som er adoptert inn i Kambodsja og andre land i Sør-Asia blant kinesiske minoriteter eller familier med relasjon til den kinesiske minoriteten.

Etter streng kinesisk tradisjon er denne minnehøytiden fastsatt etter solkalenderen, og foregår femten dager etter vårjevndøgn. Eller 4., 5. eller 6. april etter romersk kalender. For khmer gjennomføres denne høytiden vanligvis første weekend i april.

Tradisjoner fra den kinesiske høytiden kombineres med khmer terravada buddhisme. Resultatet minner om en miniversjon av den viktigste religiøse høytiden i khmer-årskalenderen: Pchum Benh. Denne fjorten dager lange høytiden foregår mellom slutten av august og midten av oktober hvert år, beveligheten er knyttet til månekalenderen som brukes her. I tillegg til lengden, er kleskoden litt friere under Cheng Meng.

Rydde etter vekst og høst

I dagene før høytiden og spesielt dagen før foretas en grundig rydding av nekropolisene og gravplassene nær og rundt templene og klostrene i landsbyene/bydelene med en viss sino-khmer-andel av befolkningen. Etter et halvt år med regntid, kaldsesong og starten på tørkesesongen er det mye greiner, kvister, blader, frukt og annet bioavfall som fyller opp.

På selve dagen møter storfamiliene opp med mat og drikkeoffer, og det avsies bønner og brennes røkelse foran de forskjellige gravene i familiegravstedet. I tillegg er det offer av papphus, pappbiler, papirpenger og andre ønsker for et godt etterliv for forfedrene. Og et ønske om vesignelse for et godt materielt liv for de herlevende.

Selve gravene pyntes med fargerike striper av papir og girlandrere, blomster og friske planter.

Et besøk i tempelet hører med i forkant. Men i enkelte tilfeller engasjeres munker til en forbønns- og velsignelsessermoni i selve familiegravstedet for familien. Det overrekkes gaver og offer av mat og drikke til munkene som en del av ritene.

En viktig seremoni ved avslutning av samlingen i gravstedet er at alle materielle papp- og papirofre brennes som et brennoffer. I tillegg vil mange av de voksne gi små pengegaver til barna i familien, og ofte til alle barn som måtte være i nærheten av familiegravstedet. Betydningen er både generøsitet og dele-for-å-få-rite, men også en håndsrekning/offer til framtida til familien på den dagen forfedrene hedres.

Stor familiefest

Etter ritualer, minne- og bønnestund, så etterlates noe av mat- og drikkeofrene ved gravstedet, noe gis til munkeklosteret og resten tas med til et av familiemedlemmene i nærheten. Der deles og spises denne maten som en sein lunsj sammen med mer lokalt produsert mat, samt store mengder drikke. Med musikk, og etterhvert sang og dans.

For barna er dette storsamling av søskenbarn og yngre slektinger, og det er lek og samvær som gjelder. De yngste henger sammen med de voksne, mens de litt større nyter pengegavene med å dra til de nærmeste småbutikkene for å kjøpe godterier, snacks og drikke. Og nytter av og til muligheten til at de voksnes stigende gode humør gir mulighet for flere pengegaver.

Det arter seg litt som pølser, is og brus for barna som en del av Grunnlovsfeiringa i Norge.

Etterhvert som solnedgangen nærmer seg og maten er spist, så løses festlighetene opp. Noen drar hjem for dagen, andre drar videre på etterpålag med mer mat og drikke.

Sino-Khmer felles historie

Det er ikke alle khmerer som markerer denne dagen, men den er kjent hos de aller fleste. Det henger sammen med nærheten mellom de to kulturene og statene gjennom to tusen år med diplomati, handel, handelsstasjoner og gjensidig inngifte.

Forholdet til Kina og kinesere har hatt stor betydning for begge riker. Blant annet er en god del av kildene som omhandler Khmer-riket og dets forgjengere i Chenla-riket og Funan-bystat-sivilisasjonen kunnskap vi har fra kinesiske sendemenn og utforskere. De besøkte disse områdene av Sørøst-Asia, og noen blei lenge og skrev ned sine observasjoner. Og disse havnet i de keiserlige og andre arkiver i Kina.

De bemerkelseverdige statuene rundt de forskjellige hovedveiene inn til Battambang er en av flere særpreg for den største grensebyen nordvest i Kambodsja.

Den mest kjent er den svarte/blå statuen av Ta Dambong og den magiske staven som gav ham et kongerike.

Lok Ta Dambong Kra Nhoung Shrine er en av de mest besøkte hellige stedene i Battambang, og besøkende stopper gjerne for en bønn og gir offer av mat og drikke, røkelse og penger for lykke og en sikker reise.

Ta Dambong- statuen står ved innfarten til byen via hovedveien fra Phnom Penh i sørøst. På den andre siden av byen, ved innfarten i nordvest er en rytterstatue av en prins på en flygende hvit hest i Mohatep Park Aveny. Disse to knytter sammen et eventyr som ble til til en religiøs myte og et folkeeventyr. Og en by.

Ta Dumbong var en gjeter som fant en magisk stav, som ga ham makt og styrke til å styrte kongen og ta over kongeriket. Kongens sønner stakk alle av fra kongens palass og søkte vern i kloster som munker.

Den nye kongen hadde en drøm om at han ville miste tronen til en munk som ville komme ridende på en flygende hvit hest. I redsel for å miste tronen, beordret han alle munker i riket til å innfinne seg hos ham for summarisk henretting.

Sjølsagt gikk det galt. I én versjon er den første munken på retterstedet også en ekstra hellig person, og når kongen forsøker å henrette ham med en maktstaven, forsvinner staven i løse lufta og kongen mister makten.

I en annen versjon hører en hellig mann, en eremitt, om planene, og oppsøker en av prinsene i kloster og gir ham en flygende hvit hest. Prinsen bruker hesten og flyr til kongen, som i forsvar og desperasjon kaster maktstaven mot prinsen og bommer. Både stav og Ta Dumbong forsvinner magisk i løse lufta, og prinsen tar tilbake tronen faren mistet.

Ta betyr mistet eller forsvunnet, og Dumbong betyr stav i khmer.

Sjøl om eventyret både sier noe om rett til kongemakt, sosiale klasser og den høye statusen munker og hellige menn har i Kambodsjas historie og kultur, så er Ta Dumbong også en folkehelt.

Bat-dam-bong by ble oppkalt etter Ta Dumbong, og skikkelsen assosieres med lykke og sikker reise.

Mens de franske styrte verre i Indokina fikk byen en fransk vri, og navnet ble til Battambang.

Byen ble etablert under Khmer-rikets storhetstid på 1100-tallet. Mens Siam under det ferske Chakri-dynastiet og Frankrike kranglet om overhøyhet over Kambodsja, ble byen senter for risproduksjon og handel vest i Kambodsja. Den var også en stund senter for kongen i Siams krav på land i Kambodsja med en thai-guvernør.

I dag er Battambang en grenseby med khmerdominans med tydelige innslag av thai, laot, vietnamesere og kineser. Den er også en av de få byene i Indokina som har sammenhengende strøk med franskdominert koloniarkitektur.