Jeg kan av og til klage litt på at norske mannfolk er litt lite frampå når det kommer til flørting. De trenger gjerne litt alkohol i blodet for å våge. Nå skal jeg absolutt ikke forsvare norsk drikkekultur, jeg vil bare si at det er ikke alt i mitt kjære fedreland som er like ille. Inkludert mannfolka. Idag for eksempel. Jeg sitter på flyet fra Paris til Geneve, løser kryssord og prøver å være så uinteressant som over hodet mulig. Den franske mannen som sitter innenfor meg på flyet vil plutselig forbi. Jeg legger fra meg kryssordet for å reise meg opp å slippe han forbi. Neida! Der er han jammen meg i fanget mitt!!! Han syns det var trivelig med folk og ville tydeligvis utnytte sjansen til litt fysisk kontakt. Han klarer å krabbe seg videre og jeg antar at det var på toalettet han skulle. Et par minuttet senere kommer han tilbake og jeg tenker at nå skal jeg være rask å få reist meg opp før denne kleine situasjonen gjentar seg. Neida! Han ville krabbe over meg en gang til han! Helt normalt selvsagt. Hvem har vel personal space på et fly anyways? Jeg holder på å krepere av kleinhet da han bestemmer seg for å benytte dette lille møtet vårt til litt flørting. Nei. Jeg tuller ikke. Jeg er ikke av den innbilske typen, men når en franskmann, tidlig i 30-åra spør hvor kjæresten min er, lurer på hvor jeg skal og om jeg har lyst til å ta en drink sammen en kveld i Geneve, ja da tør jeg påstå at han flørter. Greit nok det tenker kanskje du? Det du glemmer er at vi fortsatt har en time på flyet, ved siden av hverandre, igjen. Ingen mulighet for et høflig “Åj, se som tiden flyr! Jeg må visst gå jeg!” Jeg prøver å ikke le av situasjonen, takker nei og sier at jeg er litt sliten. Plugger inn musikken og går tilbake til kryssordet mitt. Og prøver å ikke tenke på det som nettopp har skjedd. Får vel ta det som et kompliment.