#cadenhead

Enda en Glen Garioch, denne gang fra Cadenheads Small Batch-serie. Den er destillert i 1990 og tappet i mars 2014 fra et bourbon hogshead. Det kom 390 flasker.

Malt på nesen først, deretter litt sjokolade, vanilje, eukalyptus og honning. Et lite hint av jordbær også. Smaken var krydderpreget, med malt, honning, eiketre og litt pære. Urter i bakgrunnen også; salvie kanskje, og noe basilikum. Avslutningen var lang og fyldig, med litt sjokolade og malt. Vanilje og eiketre etter hvert. Halvtørr. Med vann tilsatt kom det til litt sitrus på nesen, vanilje, litt muskat, eukalyptus, lakris og mer eple. Smaken fikk noe kardemomme nå, tropisk frukt og mer malt. Avslutningen ble en anelse tørrere og mer krydderpreget, med eiketre, vanilje og malt.

En godt balansert dram dette, kompleks og forholdsvis typisk Glen Garioch. 

Karakter: 87/100

Diageo-destilleriet Glen Spey i Rothes er svært viktig i blenden J&B, ellers er det rimelig ukjent som single malt; den eneste tilgjengelige offisielle tapningen er en 12 år gammel Flora & Fauna-tapning, ellers har det kommet noen få spesialutgaver, blant annet en Special Releases-tapning for en god del år siden. Denne tapningen kommer fra Cadenhead, og ble destillert i 1995 og tappet i juli 2010 fra et bourbon hogshead som ga 241 flasker.

På nesen: Vanilje, litt grønne epler, eiketre, spearmint og lime. Fruktig, og litt mineralske noter også. Smaken var preget av vanilje, honning, mint og grønne epler. Søt. Avslutningen var ganske lang og frisk, med sitrus, vanilje og eiketre. Med vann tilsatt kom det til mer sitrus på nesen, et tydeligere alkoholstikk, estere og et hint av aske. Smaken fikk også noe mer sitrus, tropisk frukt og malt. Avslutningen ble litt tørrere nå, med honning og trebitterhet.

Kanskje ikke verdens mest komplekse whisky, snarere litt endimensjonal, men absolutt en ok dram, lettdrikkelig og medgjørllig. Mye friskhet, sitrus og tropisk frukt – en såkalt «delikat» og lite krevende whisky som antagelig ikke vil provosere spesielt mange.

Karakter: 84/100

Bilde fra Wine Searcher

I serien eldgamle smaksnotater som jeg av ulike årsaker ikke har fått lagt ut ennå, har vi nå kommet til en whisky jeg smakte i desember 2017 (!), en Glen Grant. Glen Grant, gammel sådan særlig, er jo ikke å forakte. Denne Cadenhead-tapningen, en enkeltfattapning, har attpåtil ligget på en sherrybutt, så dette lover godt. Den ble destillert i 1984 og tappet i 2016. 414 flasker.

På nesen fikk jeg vanilje, litt pasjonsfrukt, litt rabarbra, smørkaramell, litt kakaopulver, hasselnøtter, marsipan og et hint av appelsin. Smaksmessig fant jeg malt, litt karamell, vanilje, eiketre og sjokolade. Søt og fyldig. Avslutningen var lang, med sjokolade, malt, litt honning og trebitterhet. Halvtørr. Med litt vann kom det til litt aprikos på nesen, honning, epler, soyasaus og et ørlite ikke-irriterende hint av gummi. Smaken fikk tilført litt lakris nå, mer malt, toffee og honning. Avslutningen ble en anelse tørrere og kortere. Mer eple.

En svært bra Glen Grant, særlig nesen står fram som spesielt interessant her. Best uten vann, egentlig.

Karakter: 89/100

Bilde fra The Whisky Barrel