#amming

Kampen om nattammingen - jeg klarer ikke mer, kroppen har sagt stopp.

Jeg tror vi foreldre strekker oss lengre om langt for barna våre. Innimellom kanskje så langt at det går på bekostning av oss selv og til syvende og sist barna. Så når kroppen min til slutt sa «stopp» så måtte jeg lytte.

(more…)

Jeg gråt når jeg skjønte at det bar mot nok en innleggelse...

Litt dramatisk kanskje? Men akkurat nå føles det litt slik. Liva er 8uker og jeg har hatt fire brystbetennelser og tre innleggelser, hvor jeg har vært nær sepsis. Eller blodforgiftning som det heter på folkemunne. (more…)

«Det er verken normalt, naturlig eller nødvendig å få tilbake kroppen etter fødsel»

Siden jeg ble mamma har jeg meldt meg inn i flere grupper på Facebook for å tilegne meg kunnskap om amming, trygg bæring og tøybleier. Men det viktigste har kanskje vært å finne en arena hvor jeg kan trygt fortelle om mine gleder, sorger og bekymringer med alt dette nye. (more…)

Etter å ha ammet tre barn uten problemer, så trodde jeg kanskje at jeg var erfaren nok til at alt av amming skulle gå på skinner, men slik skulle det ikke bli.

Det begynte allerede på sykehuset. Peter var 4915 g da han ble født, og skulle i utgangspunktet ha mye mat. Etter keisersnittet var det vanskelig å amme på grunn av smertene. Jeg lå for det meste i senga, noe som ikke var en optimal stilling for meg, da han ble liggende over meg. I løpet av de første dagene på sykehuset ga jeg han smokk. Jeg visste ikke da at babyer kan bli sugeforvirret av å bruke smokken, men etter å ha lest inne på ammehjelpen sine sider, forstod jeg at det kunne være lurt å vente med smokk. I noen tilfeller forstår babyene rett og slett ikke forskjellen på smokk og pupp, og dette kan forhindre et optimalt sugetak:

Når et barn dier, sier vi ofte at det suger på brystet, men egentlig er det ikke sugekraften som får melken ut av brystet. Barnet bruker en bølgende tungebevegelse til å melke brystet, mens melken klemmes ut med kraft fra utdrivningsrefleksen. Denne finstilte mekanismen kan bli forstyrret ved at barnet suger på smokker eller flasker, spesielt de første ukene etter fødsel (https://ammehjelpen.no/artikkel/134/Sugeforvirring, 13.08.2010)

Ammehjelpens råd var å legge bort alle smokker, noe vi gjorde for en stund. Da ammingen begynte å fungere tok jeg smokkene frem igjen, og lot han bruke de når han skulle sove.

Etter en stund oppstod det problemer igjen. Brystvortene begynte å bli såre, og det viste seg at han hadde trøske. Vi fikk utskrevet Mycostatin for trøsken, og belegget inni munnen forsvant. Etter en uke med intense smerter under amming ,-  både invendige og utvendige (!), fikk jeg Canesten som skulle smøres på brystvortene. Dette hjalp, men på grunn av tørrhet hadde brystvortene nå sprukket opp og det hadde begynt å komme sår med tegn til bakterieinfeksjon. Skulle problemene aldri ta slutt...

Legen skrev nå ut Fucidin, en salve som hjalp meg. Uten denne tror jeg aldri at sårene hadde grodd. Alternativet hadde vært å håndmelket for så å gi fra flaske, men hvem har tid til slikt når man har fire barn som krever sitt?

Sårene grodde, og ting ser nå ut til å ordne seg, bortsett fra trøsken som viste seg i blant, og for lav vektoppgang (mer om dette kommer senere)

Det har vært fire ting som har vært vanskeligere denne gangen på grunn av tidspress:

- Å kunne sterilisere smokkene ofte nok

- Å kunne la brystvortene tørke med morsmelk etter hver amming

Jeg tror dette har vært medvirkende årsaker til ammeproblemene.

Jeg har ennå ikke gitt opp, delvis fordi at WHO anbefaler amming, fordi det er økonomisk og fordi jeg ikke orker å bruke morsmelkerstatning.