#utvandring

Regeringen inför ett nytt bidrag till gängkriminella. Sverige behöver arbetskraft då det finns brist på arbetskraft. Då vill regeringen att människor som finns i Sverige ska lämna landet. De genomför en utredning som säger att bidrag till folk för att lämna landet är en dålig idé. Regeringen skiter i utredningen och inför ett bidrag på 350 000 per person för att lämna landet. I praktiken blir det…

Utvandrarna – vilka var de?

Utvandringen till USA är något som än idag kopplar samman Sverige och USA. Under perioden 1840 och fram till en bit in på 1900-talet så var det ungefär 1,3 miljoner svenskar som utvandrade till USA.

Kom de då från någon speciell samhällsklass eller bakgrund?

Forskning på senare år har visat på att det handlade om svenskar i läger samhällsklasser och de kom också att visa på en annan samhällsbild…

Svensk/amerikanska relationer – historia

Sverige kom år 1777 att bli det första av världens då neutrala stater att erkänna den nya statsbildningen USA. År 1783 så kom dessutom Sverige och USA att underteckna ett handels- och samarbetsavtal.

Under tidsperioden 1840 till 1930 så kom ungefär 1,3 miljoner svenskar att utvandra till USA (Åsard et al.2016:12-13).

Nå for tiden snakker vi mest om innvandring, men Norge var lenge et land med stor utvandring. Emigrantene har satt spor etter seg i arkivene, og Riksarkivet og statsarkivene har bevart en rekke kilder som dokumenterer enkeltpersoner og gruppers flytting ut av landet.

Eske med registerkort over utvandrede fra Oslo. Arkivreferanse: Statsarkivet i Oslo, Oslo folkeregister, registerkort, A-11715, Fb, L0021.

Her skal vi gi en kort innføring i de viktigste historiske kildene som kan gi opplysninger om folks emigrasjon fra Norge til utlandet fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent et hundreår fremover. Det vil si perioden som ofte er blitt omtalt som ”utvandringens hundreår”. Kildene oppbevares av Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. De øvrige statsarkivene vil i stor grad ha tilsvarende kilder for sine respektive regioner.

Passprotokoller Protokoller over utstedte pass, samt enkelte originalpass, finnes i politi- og fogdearkiver fra tidlig på 1800-tallet. Materialet bevares av statsarkivene, og inneholder opplysninger om hvem som fikk pass for å reise hvor og når. Det kan også stå noe om fysiske kjennetegn ved de som fikk pass. I 1860 ble passtvangen opphevet for reiser både innenlands i Norge og til utlandet, og etter dette er registreringene i passprotokollene bare sporadiske.

Kirkebøker Etter en befaling av 1. desember 1812 skulle flytting til og fra prestegjeldet føres i kirkebøkene. Egne kolonner i kirkebøkene viser inn- og utflyttede, også til utlandet. Oppføringene er langt i fra komplette, særlig etter at passplikten ble opphevet i 1860, men det finnes rikelig med spor etter utvandrere. Fra 1901 tok politiet, og senere folkeregisteret, over registreringen av flytting. Kirkebøkene er lett tilgjengelige på Digitalarkivet, og lånes derfor ikke ut på lesesalen.

Utflyttede fra Eidsberg sogn, 1872. Arkivreferanse: Statsarkivet i Oslo, Eidsberg prestekontor, kirkebøker, A-10905, Fa, L0011. 

Folkeregister Med folkeregisterloven av 1915 fikk folkeregistrene ansvar med å føre oversikt over inn- og utflytting. I Kristiania ble det imidlertid opprettet folkeregister allerede i 1906. I arkivet derfra, finnes det en serie med registerkort over personer som har flyttet til utlandet. Materialet ligger i Statsarkivet i Oslo, og opplysningene er underlagt 60 års sperrefrist. Materialet er skjørt, og lånes derfor ikke ut på lesesalen, men statsarkivet har lagt ut noe av det på Digitalarkivet.

Emigrantprotokoller Emigrantprotokollene er en hovedkilde til personopplysninger om utvandring fra Norge. En provisorisk anordning av 1867 og senere Lov om befordring av Udvandrere til fremmede Verdensdele, som kom to år senere, påla politimesterne å føre kontroll med utvandringen. Emigranter måtte vise frem reisekontrakter til politiet, og det ble ført protokoller over de som reiste. For Kristiania/Oslo finnes det en sammenhengende serie med emigrantprotokoller fra 1867 til 1966, ført kronologisk. Protokollene inneholder opplysninger om navn, alder, hjemsted, reisemål, skipets navn, hvem som betalte billetten og hvor mye penger de hadde med seg. Til dels er det også oppgitt yrke/næringsvei. Det ble også ført protokoller i andre norske byer. Registreringen fanget imidlertid ikke opp alle som forlot Norge. Inntil 20 utvandrere på skip i direkte fart til andre verdensdeler falt utenfor loven. Emigrantprotokollene for Oslo er enkelt tilgjenglig i søkbar form i Digitalarkivet.

Mønstringsruller for sjøfolk Mellom 1871 og 1915 rømte 41 500 mann fra norske skip i havner i USA. Norske sjøfolk stakk av over hele verden, og mange kom aldri hjem igjen. Dette var ofte en utvandring ”under radaren”, som ikke ble fanget opp av lokale myndigheter. Noen spor etter sjømenn på rømmen kan vi likevel finne i protokoller over på- og avmønstrede sjøfolk. De ligger i arkiver etter mønstrings- og sjømannskontorer. Statsarkivet i Oslo har blant annet Oslo, Drøbak, Son, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. Mønstringsprotokollene legges gradvis ut på Digitalarkivet.

Matrikkel over nordmenn og svensker i Argentina, 1890. Arkivreferanse: Riksarkivet, Legasjonen i Buenos Aires, S-6168, Ch, L0001.  

Konsulat- og utenriksvesen En del nordmenn på vandring har etterlatt seg saker i arkivene etter norske konsulater og utenriksstasjoner ute i verden. Det kan være søkning etter savnede personer, folk som har havnet i fengsel og saker knyttet til dødsfall – samt påfølgende arveoppgjør. I tillegg kan det finnes registre over utstedte pass, matrikler over nordmenn som har oppholdt seg i det aktuelle landet/distriktet og andre typer materiale. Norge fikk eget utenriksvesen etter 1905, men Riksarkivet har også noen arkiver etter norsk-svenske konsulater fra unionstiden. Sjekk Arkivportalen.no. Husk at det kan gjelde sperrefrister på 60 år eller mer.

Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet