#romantikken

Oh these folklorists! And what have they done – murder a few innocent fairy tales, Yeats Folklore er et begrep som flere tar avstand fra, det kan oppleves som en oversøt positivisme son knyttes til begrepet. Men begrepet tradisjon er også diskutabelt innenfor muntlig fortellerkunst. Tradisjon har fått en overdimensjon når det gjelder legitimeringen av muntlig fortellerkunst. Muntlig…

Jeg vil gjerne anbefale dere å lytte til denne sangen i bakgrunnen mens dere leser om romantikken. Kos dere!

Hei alle følgere!

Bildet over kjenner dere kanskje igjen fra headeren min dere ser her til venstre. Maleriet heterBrudeferd i Hardanger (1847-48), og er malt av de norske kunstnerne Adolph Tidemand og Hans Guede. Grunnen til at  jeg forteller dere dette, er at dette er et eksemplarisk bilde for sin epoke. Derfor har jeg tenkt å gå i detalj på bildet, og forklare dere hvorfor nettopp dette bildet illustrerer romantikken så godt.

Her ser vi et av de viktige trekkene fra romantisk kunst, nemlig naturen. Nærmere bestemt omfatter dette bildet gjerne under-grenen innenfor epoken, som vi kjenner som nasjonalromantikken. Her er målet å fremme hvor vakkert nettopp vårt land er. Man ville skape en felles mening om at Norge var et land med fin natur, og en felles kultur. Vi ser også at bildet illustrerer en brudeferd i en klassisk trebåt som ferdes over vannet. Menneskene i båten har på seg klassiske bunader, noe man nok vanligvis ikke brukte. Båten kan ligne på de klassiske vikingbåtene vi gjerne ser bilder av. Kanskje man kan ha hentet inspirasjon herfra, fra den tiden hvor nordmenn rulte over havene og var viktige handelsmenn (og barbarer). Bildet har en slags drømmende effekt over seg. Fargene er klare, trærne er grønne, himmelen er blå, og fjellene storslagne og dramatiske.

Hei følgere!

Dette bildet har dere kanskje sett før. Maleriet ved navn La liberte, er malt av den franske kunstneren Eugene Delacroix og ble ferdistilt i 1830. Bildet ble laget til minne om julirevolusjonen i Frankrike i 1830. 

Vi kan tydelig se at dette bildet er relativt annerledes fra “Brudeferd i Hardanger”, som du kan lese om over her. Fargene er mørkere, motivene er annerledes. Først og fremst er det ikke natur i fokus her, men men personer. Personene er heller ikke kledd pent i bunader i en fredelig og harmonisk setting. Her ser vi en en dame i en kjole halvveis hengende nedenfor brystet, barfot, med et gevær og det franske flagg i hendene. Likevel har de to bildene det likhetstrekket at de romantiserer en setting. Kvinnen som nesten kan virke guddommelig, og blir et symbol på frihet, marsjerer over døde kropper. Om situasjonen virkelig så slik ut, er vanskelig å fastslå, men mest sannsynlig ikke. I tillegg er bildet svært dramatisk. Skyene, fargene, de aktive menneskene i bakgrunnen, alt med på å understreke denne dramatiske og nesten magiske settingen.