#oppdragelse

Du kaster deg ned på gulvet og nå gråter du så at du brekker deg. Gråter øker på og er så kraftig nå, at du kaster opp...

Jeg ser på deg, der du gråter. innimellom roper du av full hals og slår i døra, med en kraft du ikke forventer av ei på 1.5år. Du vil ut!

(more…)

Dette bildet har gått rundene på Facebook i det siste. Spesielt fra folk i aldersgruppen 50+.

Nå er det mye som kan sies om sånne kjedebrev som prøver å gi deg dårlig samvittighet for å ikke være så kul at du deler, men for en gangs skyld er det ikke det som irriterer meg.

ER DET MULIG Å FREMSTÅ MER SOM EN SUR GRINEBITER?

Mange av de som deler har unger selv. Er dette en fallitterklæring eller kritikk av ungene til alle de andre i ditt alderstrinn? Eller mener dere at ungene deres bare nekter å høre på dere?

I min erfaring er det ikke generasjon(ene) over meg som er de mest høflige, hensynsfulle eller snille. Det betyr ikke at min egen og de yngre er mye bedre, men jeg kan like gjerne poste denne selv med spørsmål om hva de egentlig lærte ungene sine før. Men hei, la meg gå gjennom skitet.

Vi lærte også å hilse når vi kommer inn i et rom. De fleste gjør det der det er relevant.

Takk og vær så snill og vise normal respekt gjelder ofte mot alle, unntatt ens egne barn og barnebarn. Ihvertfall etter hva jeg klarer å observere.

Det å reise på den late kroppen din så eldre/gravide/andre svake skal slippe å stå gjelder deg og. Det er ikke få ganger jeg har sett eldre damer og menn stå rett ved siden av et ledig sete uten å sette seg ned eller slippe andre til. Hva tenker dere på?

På dette punktet burde også “hjelpe til med vogn/andre tunge/uhendige ting” gjelde. Her har jeg også sett folk som er eldre enn meg nekte å flytte seg en millimeter, mens såkalte late ungdommer løper ut og hjelper til.

Ikke si kjerring eller gubbe? Hvem sier sånt lengre?

Hjelpe når det trengs - ja, unntatt om du er eldre enn den som trenger hjelp, da. “Du hjelper meg aldri med ...” vel, jeg er ikke tankeleser. Du spurte ikke, jeg klarer ikke lukte alle tingene du trenger hjelp med. Dessuten, hvor var du sist jeg trengte hjelp? Og hva tenkte du da jeg så deg fysisk snu deg bort fra en ubehagelig situasjon du kunne hjulpet en person ut av? Eller strene forbi hun som prøvde å få tak i noe fra en hylle du kunne rukket opp til?

Si unnskyld når det kreves? Ikke få meg til å le. Hvor mange har ikke opplevd eldre slektninger og andre bli fornærmet når de blir gjort oppmerksomme på at de tar feil/har gjort noe kjipt mot noen? Er du klar over hvor mange ganger jeg har sagt unnskyld for at jeg ble såret over at eldre slektninger bryter avtaler?

Elske dine medmennesker for hvem de er og ikke hva du kan få? Gjelder dette alle som finner en elsker og skiller seg for å heller være med denne? Er det et unntak når ungen(e) dine ikke gjør akkurat det du vil at de skal gjøre med livet?

Den evig bibelske “gjør mot andre...” vel, flere av dere som er av typen som deler dette får være glade for at ikke alle gir tilbake hva du gir dem.

“Du som er oppvokst sånn...” kan kanskje endres til “du som fikk høre dette...”?

Nå er alt av egne opplevelser subjektive anekdoter som kun sier noe om ens eget miljø, men om dette bildet vitner om noe som er normalt er jeg verdens heldigste menneske. Og mest uheldige. For det er nemlig flest 50+ som aktivt lukker igjen en selvlukkende dør når de ser meg komme bak. Det var en person som er ti år yngre enn meg som tilbød meg setet sitt på bussen da han så at jeg nesten falt av ren ustøhet på bussen.

Det er noe i verden som heter kognitivt bias. Du ser det du leter etter. Om det er en bekreftelse på noe du allerede tror på, er det lettere for deg å ta det som bevis.

Skjerp deg. Din generasjon er ikke bedre enn min, og min er ikke bedre enn din. Alt som er nevnt i posten kan sies om alle. Drittfolk er drittfolk uavhengig av alder.

Og hallo, “jeg lærte da jeg var liten” betyr at du innrømmer at du ikke har evnet å lære dette bort til dine egne unger. Du har deg selv å skylde.

Ungdomskulturen- Har du kontroll på poden?

Du som er en forelder av en tenåring vet også hvilke bekymringer som råder. Hele døgnet uken igjennom. Har de en bra nok omgangskrets, har de venner nok, er hun ensom, blir han mobbet, for ikke å snakke om skolearbeidet,  jobbes det nok?

Ungdomskulturen diskuteres i sosiale medier, i papiravisen, i forum på TV med nevrotiske og naive foreldre, og lærde som nok en gang strides.

- Ikke så rart…

Når det kommer til barns utholdenhet i vanskelige situasjoner foreslår en ny studie at fars oppdragelse er av avgjørende betydning. 

Fathers should continue to try and be involved in their children’s lives and engage in high quality interactions, even if the quantity of those interactions might be lower than is desirable,” Padilla-Walker said. 

Det er tre elementer som ser ut til å være de viktigste i fars rolle, alle del av det som kalles autorativ oppdragelse, ikke autoritær oppdragelse:

- Barna opplever varme og kjærlighet fra far

- Fasthet og begrunnelse for regler er klare