#korintkake

17. mai er vi så glad i

Nå nærmer 17. mai seg med stormskritt, og i de neste dagene kommer vi til å presentere en full festmeny, fra velkomstdrikk til noe godt til kaffen her på bloggen. Så hvis du har lyst å invitere til en ekte grunnlovsfest med mat anno 1814 er det bare å følge med! Vi tjuvstarter i dag med en reprise på en av våre favorittkaker, nå omdøpt til Riksarkivets 1814-kake, nemlig Corent Sukker Brød:

Corent Sukker Brød, direkte fra 1814 Tag 1 pund Meel, 1 pund Sukker, 1 pund Corenter, 1 pund Smør, 12 Æg Sukker Meelet og Smørret røres til sammen i et Steen-Fad de 8te Æg foruden hviider og de 4re med Hviider et af gangen,  det æltes vel til sammen siden Corenterne i saa kan det haves i hvad Form man vil.

Slik gjør du: Smør en rund form, 26 cm i diameter (evt. 24), strø med semulegryn.  Til halv porsjon av originalen, én kake, behøver du:

250 g mel 250 g sukker 250 g smør 4 eggeplommer og 2 hele egg 250 g korinter (kan bytttes ut med opphakkede rosiner)

Smør og sukker røres hvit. Tilsett eggeplommene, bland. Deretter rører du inn ett og ett helt egg, så mel, og korintene.

Fyll deigen i formen, sett på rist nederst i 180 grader varm ovn (vanlig over- og undervarme)

Stek 30-40 minutter avhengig av ovn, den skal være godt gylden. Prøv med en bakepinne hvis kaka ser ferdig ut før 40 minutter er gått – det skal ikke sitte deig igjen på pinnen. 

Servér til kaffe eller te – nystekt, eller som her: dagen etter. Tåler godt å oppbevares noen dager. Men det er ikke sikkert at det blir så mye igjen å oppbevare…

Jeg kunne spise en hel kake av dette her!

Kommentaren kom fra Bård, etter to munnfuller Corent Sukker Brød. ”Jeg mener det”, la han til. Mer behøver vi kanskje ikke si som reklame for ukens delikate bakverk. Men så var det Alfhild: ”Dette er noe av det beste vi har hatt!” Og Gerd: ”Kan ikke huske vi har fått så god kake her før, jeg!” Kort sagt: en tåkete og grå aprildag ble rene solskinnsopplevelsen innendørs, takket være Åses hjemmekokkelering. Og som om ikke dette var nok, Åse selv: «Og så er den enkel å lage!»

Til alt hell var det akkurat på prøvesmakingsdagen Riksarkivet hadde besøk av en arkivkollega fra Washington DC, USA. Først fikk Meredith se bloggen (synlig begeistret) - dernest ble hun invitert i smakeselskapet. ”Oh, it’s DELICIOUS!” lød dommen (uten protester belønnet med en second helping). Om det minnet om noe bakverk fra USA? Etter ultrakort tenkepause: ”Scones!”

Det er ikke noen dum sammenligning, kom vi til. Men den ukjente scones-formoderen, kan vi kanskje si, som vi her gir deg oppskrift til, er fyldigere i smaken, mer kakete - og i fullformvariant. Mere fest, med andre ord!

Corent Sukker Brød, direkte fra 1814 Tag 1 pund Meel, 1 pund Sukker, 1 pund Corenter, 1 pund Smør, 12 Æg Sukker

Meelet og Smørret røres til sammen i et Steen-Fad de 8te Æg foruden hviider og de 4re med Hviider et af gangen, det æltes vel til sammen siden Corenterne i saa kan det haves i hvad Form man vil.

Og så gjør du så, når du gjør som Åse:

Smør en rund form, 26 cm i diameter (evt. 24), strø med semulegryn. Til halv porsjon av originalen, én kake, behøver du:

250 g mel 250 g sukker 250 g smør 4 eggeplommer og 2 hele egg 250 g korinter

Smør og sukker røres hvit. Tilsett eggeplommene, bland. Deretter rører du inn ett og ett helt egg, så mel, og korintene.

Fyll deigen i formen, sett på rist nederst i 180 grader varm ovn (vanlig over- og undervarme)

Stek ca. 40 minutter, eventuelt litt kortere, den skal være godt gylden. Prøv med en bakepinne hvis kaka ser ferdig ut før 40 minutter er gått – det skal ikke sitte deig igjen på pinnen. NB: Åses var sprøstekt i kanten, og det var kjempegodt!

Servér til kaffe eller te – nystekt, eller som her: dagen etter. Tåler godt å oppbevares noen dager. Men som antydet: det er ikke sikkert at det blir så mye igjen å oppbevare…

P.S. De mest observante av dere har kanskje oppdaget at Åse ikke var helt tro mot oppskriften, i måten hun blandet ingrediensene på? Joda: «Jeg glemte helt at melet skulle vært rørt SAMMEN med smøret og sukkeret!» I farta hadde det i stedet gått på automatgir, smør og sukker ble rørt hvitt for seg selv.

Spørsmålet er: kan dette ha hatt betydning for resultatet? Tja, si det. Det er det ingen av kokeklubbens medlemmer som ønsker å mene noe om! For innrømmelsen kom etter at suksessen allerede var et faktum, og for å si det sånn: forsamlingen var overmåte tilfreds med at Åse hadde gjort nøyaktig som hun hadde gjort… (P.P.S.: Tradisjonstro Åse rører ikke smøret, sukkeret og fortsettelsen for hånd, slik man lett kunne anta: «Det er blitt SÅ mye morsommere å bake etter at kjøkkenmaskinene kom!”)