Fra hÄnd til hÄnd gjennom 300 Är
I dag legger vi oppskriftene til side, og introduserer vĂ„r nye spalte "Fra hĂ„nd til hĂ„nd gjennom 300 Ă„r". VĂ„r dyktige og kunnskapsrike kollega, arkivdetektiv og seniorrĂ„dgiver Knut Johannessen vil her fortelle alt han har funnet ut om den fantastiske âFamilie-Stamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Collettske, KiĂžnigske m.m.m. Familier, fra Slutningen av 1600 til 1874 o.s.v.â. Det er bare Ă„ fĂžlge med! Knut kan du for Ăžvrig skimte Ăžverst til venstre pĂ„ bildet over.
Kapittel 1: Liten bok - lang historie
BĂžker har sin skjebne, sier et gammelt ordtak. Det gjelder for denne boken mer enn for de fleste. Vi mĂ„ til fĂžrst pĂ„ 1700-tallet for Ă„ finne dens opprinnelse, og i lĂžpet av sine fĂžrste hundre Ă„r rakk den Ă„ tilhĂžre en lĂŠrd tysker, en slektsinteressert prest i Vestfold og en driftig husfrue pĂ„ en storgĂ„rd i Ăstfold. Alle tre, og mange andre, har gjort sine notater i boken. Matoppskrifter utgjĂžr bare en del av disse notatene. Andre innfĂžrsler forteller, direkte og indirekte, om menneskeskjebner og livsvilkĂ„r i en fjern fortid. I denne serien skal vi prĂžve Ă„ spore bokens vandring fra hĂ„nd til hĂ„nd gjennom Ă„rhundrene, slik at disse historiene dukker frem.
Detektivarbeid
De fleste skriverne har ikke vĂŠrt opptatt av Ă„ identifisere seg. Derfor er det en utfordring Ă„ avdekke hvem de har vĂŠrt, inntil boken i 1953 fikk sin plass for all fremtid i Riksarkivet. Det er temaet for denne spalten, og temaet er stort nok til et titalls innlegg!Â
Boken er liten av format, bare 10 cm hÞy og 15 cm bred, men den er ganske tykk, vel 3 cm. Den er innbundet i brunt skinn, og ryggen er pÄfÞrt ornamenter i bladgull adskilt av opphÞyde tverrbÄnd. Ytterkanten av boksidene er satt inn med rÞdlig fargestoff. Med andre ord er boken et forseggjort bokbinderarbeid, og den faller godt i hÄnden. Det uvanlige er at den har tverrformat, altsÄ at den er bredere enn den er hÞy. Men det gjÞr den lett Ä skrive i.
Norsk bokbinderhÄndverk?
Kanskje er boken et norsk arbeid, for norske bokbindere kunne lage slike bÞker like godt som sine utenlandske laugsbrÞdre. Bokbinderteknikkene holdt seg uforandret over lang tid, men gullornamentene endret seg litt med stil og smak. De litt myke, men symmetriske formene pÄ ryggen av vÄr lille bok kan antyde at vi er pÄ vei fra barokken over i regencestil, tidlig pÄ 1700-tallet. La oss se om det holder stikk nÄr vi gÄr videre!
