Randi bor i Stckhlm

Teoretisk sett var det faktisk mulig å unnfange en unge på et av toalettene her, flytte inn på en hybel mens graviditeten gikk sin gang, gå til jevnlige kontroller hos gynekologen, og når fødselen sto for tur, kunne man legge seg inn på sykehus via Kista-mottagningen, tilkalle en prest eller fogd og gifte seg der og da, ta bryllupsreisen på senteret og bo på hotellet og etter som barnet vokste, kunne det plasseres i Kids World mens foreldrene var på jobb, senere flyttet det nå voksne barnet inn på sin egen hybel. Det eneste Kista Galleria manglet, var et eldrehjem, et fungerende begravelsesbyrå og en kirkegård, men det var vel også bare et spørsmål om tid.

To timer med gåsehud på Kägelbanan.

Det var en afton i början av maj. Den lilla trädgården på Mosebacke hade ännu icke blivit öppnad för allmänheten, och rabatterna vore ej uppgrävda...

Men trädgården var åpen, og der var det både brunch og jazz! Etter et møte med en lettere tilbakelent Strindberg på en sokkel i buskaset, dro vi videre til en Söderbokhandel på Götgatan. Forutenom Strindberg ble det der stiftet nærmere bekjentskap med Söderberg og Gustafsson. Sistnevnte har jeg ikke hørt om før, men ble sjarmert av omslagsteksten.

Valborg.

KTH har bestemt at man ikke får lese MER enn 300p iløpet av studietiden. Dette for å øke gjennomstrømningen av studenter. 

Vedtaket kommer først og fremst til å ramme de ressurssterke som benytter studieretten til det fulle ved å fylle på med språk, økonomi og innovasjonsfag. Jeg har ikke sett noen statistikk på dette, men kan ikke tenke meg at det er ekstrakurset i entreprenørskap eller spansk som er utslagsgivende for lav studieprogresjon. 

Selv har jeg mer enn nok med NTNUs minstekrav på 300 poeng innom hovedprofilen for å ta ut mastergraden. Men jeg setter umåtelig pris på at det hele tiden snakkes om akkurat minstekrav. Å sette tak på muligheten til å ta til seg kunnskap i akademia virker bare absurd. Det synes studentene også, og det murres på tradisjonelt facebookaktivist-vis. 

Apropos alt snakket om rosajenter og sabeltanngutter:

I Sverige har de tatt et steg videre, og innført et kjønnsnøytralt pronomen: Ikke han/hun, men hen. På fullt alvor i aviser og på nyhetene. Om du fortsatt skulle være bekymret over at poden oppfostres i et kjønnssamfunn, kan du sende knøttet til en barnehage med genuspolicy. Dagisen Egalia (oja!) på Södermalm er til og med HBT-sertifisert.

Onsdag er en bra dag i Stockholm.

Da er tentaperiode tre i gang, og denne gangen er det vitenskapsteorien som skal studeres: AK2036 Vetenskapsteori och vetenskaplig metodik med tillämpningar (Naturvetenskap). Tamos blant studentene.

Det er naturlig å tenke tre år tilbake til da jeg leste Examen philosophicum på NTNU. Det gikk mye i memorering av navn, årstall og kildematriale det halvåret. Rødvinskollokvier og bullshitbingo med Descartes, Popper og Kuhn. Eventyrstunder med frustrerte HF-stipendiater imellom Matte 1 og IT grunnkurs. Vi ble bedt om å lese Machiavelli på do, husker jeg. Et stadig skrinnere besatt R1. Det var trivelig, men vanskelig å prioritere. Vi så Sofies Verden og fikk C på eksamen.

Senere, i Sverige: Jeg står igjen ovenfor Popper og Kuhn, men ingen har nevnt dem med navn. Vi har blitt delt i grupper etter studieretning og fått utlevert en artikkel fra et relevant tidsskrift. Vår går på ATRP, radikal polymerisasjon og er hentet fra journalen Macromolecules. Artikkelen skal først presenteres på et populærvitenskapelig vis og deretter vurderes kritisk. Som en peer review. Hvordan er hypoteser, observasjoner, argumentasjoner, eksperimentelt oppsett, konklusjoner, bevis, etikk, relevans osv presentert? Er idealiseringene i modellene fornuftige? Finnes det alternative konklusjoner, og har forfatteren vurdert disse? Har artikkelen vitenskapelig verdi? Er dette bra vitenskap? Bør den publiseres? 

Fagspesialisering altså. Dette er veldig lurt! Selv om eksamen er multiple choice og dermed kvalifiserer til max en dag av lesetiden min, kjennes det som om jeg sitter igjen med mye fornuftig etter forelesninger, seminarer og prosjekt. 

Da ex.phil-debatten raste i 2009 var noen av utspillene fra amanuensene på Filosofisk Institutt at filosofien i sin rene form er relavant for alle fag, og at den er viktig for at vi skal kunne snakke sammen på tvers av faggrensene. Noe det viktigste de lærte bort var evnen og viljen til å tenke kritisk. For meg er alt dette eksempler på kvaliteter ex.phil ikke klarte å kommunisere.

Når man ikke har teve har man lov til å gå på kino litt oftere.

Da har man meldt seg inn i filmklubben i Stockholm. 

Hejhej, matblöggen!

Svenskene elsker boller.  Den alltid tilstedeværende kanelbullen og desembers lussebulle er bra saker, men det er nå i februar man virkelig begynner å snakke bolle. Stor bolle.  Semlor spises i forbindelse med fettisdagen, tirsdagen etter fastelaven. Dette hadde opprinnelig noe med påsken å gjøre, men nå handler det mest om boller. En semmel, flere semlor.

Vi tok turen til tradisjonsbakeriet Vete-Katten i Kungens Gate for å teste godsakene. I følge gratisblekka Metro er dette de beste semlorna i Stockholm. Lokalet er stappfullt, og forventningene skyhøye. I køen fram til disken blir vi imidlertidig introdusert for et stressmoment: Det finnes ulike sorter semlor! Små, store, med og uten kardemomme, vaniljsemmel eller kanskje en mer kontinental Wienersemmel? Bringebærfyll? Vi går for tradisjonssemmel, en kardemommebolle fyllt med grov mandelmasse og krem, garnert med et lett slør av melis. Og en kopp kaffe. Uten melk! Sistnevnte må gjentas. 

Bollens utforming kommenteres. Vi har fått en sandwichliknende sak: tykk bollebunn, latterlig mye krem i midten og en liten trekantet kalott i bollestoff på toppen. Ett kjapt tverrsnitt viser midlertidig at bollen har en liten utgravning der mandelfyllet ligger. Det hele er veldig søtt, mektig og ganske kvalmende. Er det mandelessens i fyllet? Praten går, og konversasjonstemaet beveger seg fra mandelmasse, via punsj, til Gustav Vasa og omleggingen fra venstre- til høyrekjøringen i 1967. Siste rest av kaffen slurpes opp, og vi setter kursen tilbake mot Lappis.