I spread my mind open and it looked like this

Ich weiß, wie du aussiehst, aber nicht, wie es sich anfühlt, mich morgens früh umzudrehen, dich träumen zu sehen, und deinen Herzschlag zu spüren. Ich weiß, wo du wohnst, aber nicht, wie es sich anfühlt, deine Hand in meiner zu halten, und nachts unter den Sternen durch die Straßen zu gehen. Ich weiß, wie sich deine Stimme anhört, aber nicht, wie es sich anfühlt, neben dir zu liegen, während Regentropfen aufs Dach fallen, und du mich im Arm hältst, um mich vor der Dunkelheit zu schützen. Ich will einfach nur bei dir sein.

I know what you look like, but not how it feels to roll over early in the morning to see you dreaming, and feel your heartbeat. I know where you live, but not how it feels to hold your hand in mine, and run through the streets at night under the stars. I know what your voice sounds like, but not how it feels to lie next to you while raindrops fall on the roof, and you hold me in your arm to protect me from the darkness. I just want to be with you.

Conosco il tuo aspetto, ma non cosa si sente nel girarsi al mattino e vederti sognare e sentire il battito del tuo cuore. So dove vivi, ma non cosa si sente nel tenere la tua mano nella mia, e correre per strada in una notte stellata. Conosco il suono della tua voce, ma non cosa si prova a stare sdraiata accanto a te mentre sul tetto cade la pioggia e tu mi tieni fra le braccia per proteggermi dall’oscurità. Voglio solo stare con te.

Conheço sua aparência, mas não a sensação de rolar para o seu lado de manhã cedo e te ver sonhando, e sentir os batimentos do seu coração. Eu sei onde você mora, mas não como é segurar sua mão e correr pelas ruas de noite banhados pela luz das estrelas. Eu conheço o som da sua voz, mas não como é deitar ao seu lado enquanto as gotas de chuva caem sobre o teto, e você me segurar em seus braços e me proteger da escuridão. Só quero estar com você.

A ken whit ye look like, but no how it feels tae roll o’er early in the morn tae see ye dreamin an’ feel yer heartbeat. A ken whar ye bide, but no how it feels tae haud yer hand in mine, an clatter through the streets on a starlicht nicht. A ken whit yer voice sounds like, but no how it feels tae lie next tae ye wi the rain stoatin aff the roof an we courie in tae protect me fae the dark. A jist want tae be wae ye.

Ik weet hoe je eruit ziet, maar niet hoe het voelt, me ‘sochtends vroeg om te draaien, jou naast me te zien dromen en je hart te voelen kloppen. Ik weet waar je woont, maar niet hoe het voelt, jouw hand in de mijne te houden en ‘snachts door de straten te rennen onder de sterren door. Ik weet hoe je stem klinkt, maar niet hoe het voelt, naast je te liggen terwijl regendruppels op het dak vallen en jij me vasthoudt in je armen om me te beschermen voor de duisternis. Ik wil gewoon bij jou zijn.

Nasıl göründüğünü biliyorum, ama sabah yanında uyanmanın, rüya gördüğünü görmenin ve kalp atışını duymanın nasıl bir his olduğunu bilmiyorum. Nerede yaşadığını biliyorum, ama ellerini tutmanın, ve gece yıldızların altında sokaklarda koşmanın nasıl bir his olduğunu bilmiyorum. Sesinin nasıl olduğunu biliyorum, ama yağmur damlaları çatıya düşerken senin yanında uzanmanın ve senin beni karanlıktan korumak için kollarına almanın nasıl bir his olduğunu bilmiyorum. Sadece seninle olmak istiyorum.

Știu cum arăți, dar nu știu cum se simte să mă răsucesc în pat dimineața devreme ca să te văd cum visezi și ca să îți simt bătaia inimii. Știu unde locuiești, dar nu cum se simte să îți țin mâna-ntr-a mea și să alergăm pe străzi noaptea sub stele.
Știu cum sună vocea ta, dar nu cum se simte să stau întins lângă tine în timp ce picăturile de ploaie cad pe acoperiș și tu mă ții în brațe ca să mă protejezi de întuneric 
Vreau doar să fiu cu tine.


Ik weet, woans du uutsüüst, man nich, woans sik dat anföölt, mi morrns frö ümtodreien, di drömen to seen, un dien Hartslag to spören.  Ik weet, ‘neem du waanst, man nich, woans sik dat anföölt, dien Hand in mien to holen, un nachts ünner de Steerns döör de Straten to gaan. Ik weet, woans sik dien Stimm anhöört, man nich, woans sik dat anföölt, blangen di to liggen, wielst Regendrüppels op’t Dack fallt, un du mi in’n Arm höllst, üm mi vöör de Düsterheid to schulen. Ik will eenfach bloot bi di ween.

Jag vet hur du ser ut, men inte hur det känns att vända sig om tidigt på morgonen, för att se dig drömma, och känna dina hjärtslag. Jag vet vart du bor, men inte hur det känns att hålla dina hand i min, och springa över gatorna på natten under stjärnorna. Jag vet hur din röst låter, men inte hur det känns att ligga bredvid dig medan regndropparna faller på taket, och du håller mig i dina armar för att skydda mig från mörkret. Jag vill bara vara med dig.

I waß wie du ausschaust, owa ned, wie sa sie aufüht, mi in da frua umzudrahn, di trama z’seng, und dein Herzschlog z’gspian.  I waß, wo du wohnst, owa ned, wie sa sie aufüht, dei Haund in meina z’hoitn, und nochts unta die Stern duach d’Straßn z’gei. I waß, wie sie dei Stimm auheat, owa ned, wie sa sie aufüht, nem dia zu liegn, daweu Regntropfn aufs Doch foin, und du mi in Oam hoitst, um mi va da Dunklheit zu schützn. I wü afoch nua ba dia sei.

Ich weiss, wie du usgsehsch, aber ned, wies sich afühlt, mich am Morge früeh umzdreihe, dich träume z’gseh und din Herzschlag z’gspüre. Ich weiss, wo du wohnsch, aber ned, wies sich afühlt, dini Hand i minere z’hebe und die Nacht under de Sterne dur d’Strosse z’laufe. Ich weiss, wie dini Stimm tönt, aber ned, wies sich afühlt, näbe der z’legge, während Rägetropfe uffs Dach gheied und du mich im Arm hebsch, um mich vor de Dunkelheit z’schütze. Ich wett eifach nur be der si.

Naf kif tidher, imma mhux kif tinħass meta ndur kmieni filgħodu biex narak toħlom u nħoss qalbek tħabbat. Naf fejn tgħix, imma mhux kif tinħass meta nżomm idejk f'tiegħi u niġru fit-toroq billejl taħt l-istilel. Naf kif leħnek jinstema, imma mhux kif tinħass meta nimtedd ħdejk waqt li l-qtar tax-xita jinżlu fuq is-saqaf, u żżomni f'idejk biex tiproteġini mid-dlam. Jien irrid inkun miegħek biss.

Ég veit hvernig þú lítur út, en ekki hvernig það er að velta mér á hina hliðina snemma morguns og sjá þig dreymandi, og finna hjartslátt þinn. Ég veit hvar þú býrð, en ekki hvernig það er að hafa hönd þína í lófa mínum og hlaupa um strætin um nótt, undir stjörnunum. Ég veit hvernig rödd þín hljómar, en ekki hvernig það er að liggja hjá þér á meðan regndropar falla á þakið og þú heldur mér í fangi þér til þess að vernda mig frá myrkrinu. Mig langar bara að vera hjá þér.

Alam ko kung ano’ng itsura mo, pero hindi ko alam kung ano’ng pakiramdam ng magpagulong sa higaan sa umaga para makita kang nananaginip, at maramdaman ang tibok ng puso mo. Alam ko kung saan ka nakatira, pero hindi ko alam kung ano’ng pakiramdam ng mahawakan ang kamay mo, at makipagtakbuhan sa kalye sa gabi, sa ilalim ng mga bituin. Alam ko ang boses mo, pero hindi ko alam kung ano’ng pakiramdam ng mahiga sa tabi mo habang pumapatak sa bubong ang ulan, at ibinabalot mo ako sa iyong mga bisig para protektahan ako mula sa dilim. Gusto lang kitang makasama.

저는 당신이 어떻게 생겼는지 알지만, 이른 아침에 돌아누워 당신이 꿈을 꾸고 있는 것을 보고, 당신의 심장박동을 느끼는 것이 어떤 것인지는 모릅니다. 저는 당신이 어디에 사는지 알지만, 당신의 손을 제 손으로 잡고, 밤에 별 아래의 거리를 달리는 것이 어떤 것인지는 모릅니다. 저는 당신의 목소리가 어떻게 들리는지 알지만, 빗방울이 천장에 떨어질 때 당신 옆에 눕고, 당신이 저를 팔로 안아 어둠으로부터 지켜주는 것이 어떤 것인지는 모릅니다. 저는 그저 당신과 있고싶습니다.

Je connais ton apparence, mais pas le sentiment de me retourner le matin pour te voir rêver, et pour sentir tes battements de coeur. Je connais ton adresse, mais pas le sentiment de tenir ta main dans la mienne, et courir par les rues la nuit sous les étoiles. Je connais ta voix, mais pas le sentiment de m’allonger à côté de toi, pendant que les gouttes de pluie tombent sur le toit, et que tu me tiens pour me protéger contre l’obscurité. Je veux juste être avec toi.

Ech wees, wéisde ausgeseis, awer net, wéi et sech unfillt, mech moies fréi emzedréinen, dech dreemen ze gesin, an dein Herzschlag ze spieren. Ech wees, wousde wunns, awer net, wéi et sech unfillt, deng Hand an menger ze haalen, an nuets ennert den Stäeren durch d’Strooßen ze goen. Ech wees, wéi sech deng Stemm unhéiert, awer net, wéi et sech unfillt, niewt där ze leien, während Reendreppsen op den Daach faalen, an du mech an dengen Ärm häls, fir mech virun der Donkelheet ze schützen. Ech well einfach nemen bei dir sin.

Jeg vet hvordan du ser ut, men ikke hvordan det føles å snu seg om morgenen og se deg drømme, og føle hjerteslagene dine.  Jeg vet hvor du bor, men ikke hvordan det føles å holde hånden din i min og løpe gjennom gatene om natten under stjernene.  Jeg vet hvordan stemmen din høres ut, men ikke hvordan det føles å ligge ved siden av deg mens regndråper faller på taket, og du holder meg i armene dine for å beskytte meg fra mørket.  Jeg vil bare være med deg. 

Dwi'n gwybod sut ti'n edrych, ond dim y ffordd mae'n teimlo i droi drosodd yn fuan yn y bore i dy weld di'n breuddwydio, ac i deimlo curiad dy galon. Dwi'n gwybod lle ti'n byw, ond dim y ffordd mae'n teimlo i ddal dy law di yn fy llaw i, ac i redeg trwy'r strydoedd gyda'r nos o dan y sêr. Dwi'n gwybod dy lais di, ond dim y ffordd mae'n teimlo i orfedd wrth dy ochr di wrth i'r glaw taro'r to, ac i chdi afael yn dyn o’m amgylch i’m diogelu rhag y tywyllwch. Dwi jest eisiau bod efo chdi.

Sé cómo te ves, pero no sé cómo se siente darse la vuelta en la mañana y verte soñar, y sentir los latidos de tu corazón. Sé dónde vives, pero no sé cómo se siente tener tu mano en la mía y correr por las calles de noche bajo las estrellas. Sé cómo suena tu voz, pero no sé cómo se siente acostarme a tu lado mientras las gotas caen sobre el techo, y me sostienes en tus brazos para protegerme de la oscuridad. Sólo quiero estar contigo.

Jeg ved hvordan du ser ud, men ikke hvordan det føles at rulle over tidligt om morgenen og se dig drømme og føle dine hjerteslag. Jeg ved hvor du bor, men ikke hvordan det føles at holde din hånd i min og løbe gennem gaderne om natten, under stjernerne. Jeg ved hvordan din stemme lyder, men ikke hvordan det føles at ligge ved siden af dig mens regndråber falder på taget, og du holder mig i dine arme for at beskytte mig fra mørket. Jeg vil bare gerne være sammen med dig. 

Знам како изгледаш, но не какво е чувството да се завртам рано наутро и да те видам како сонуваш, и да го почуствувам чукањето на твоето срце. Знам каде живееш, но не какво е чувството да ја држам твојата рака во мојата, и да трчам по улиците навечер, под ѕвездите. Знам како звучи твојот глас, но не какво е чувството да лежам до тебе додека капки дожд паѓаат на покривот, а ти ме држиш во твоите прегратки за да ме заштитиш од темнината. Само сакам да бидам со тебе.

Gjon Mili - Jascha Heifetz playing in mili’s darkened studio as light attached to his bow traces the bow movement, New York, 1952 @ life

best curation ever