Markus Brun Hustad

Klimakampen går nå inn i (enda) ett skjebnesvangert år, og mange sammen med meg håper på at vi dette året får en klima avtale som virkelig kan gi forandring i utslipp verden over. Her må det en stor folkebevegelse til for å få øynene til politikere over hele verden til å se hvor viktig klimaendringene er for verdens befolkning.

I Norsk Bonde- og Småbrukarlag har klima vært i fokus lenge, og alltid vært med i arbeidet for et mer bærekraftig landbruk over hele Norge. Dette arbeidet har de siste årene fått et ekstra dytt med støtte fra Landbruksdirektoratet (tidligere slf) gjennom klimaprosjektet kalt "fra kunnskap til handling", hvor vi fokuserte på å informere om hvilke tiltak som kan gjøres på gårdsnivå. Bønder over hele landet har gjennom prosjektet fått informasjon om hvordan de selv, som de som først får merke klimaendringer i sitt daglige virke - kan ta grep. Prosjektet har gjennom 3 år hjulpet lokal og fylkeslag i organisasjonen med å arrangere alt fra kurs i økonomisk traktorkjøring, drenering, ENØK-tiltak på gården, og seminarer om bioenergi, klimagassutslipp fra husdyr med mye mer!

En annen ting dette prosjektet har brukt tid på er denne bloggen, som har blitt til i samarbeid med Natur og Ungdom. Når prosjektet nå avsluttes, blir også bloggen avsluttet.

På tross av avslutting av blogg og prosjekt, vet jeg at Småbrukarlaget fortsetter å jobbe for klimasaken, og for et bærekraftig landbruk over hele landet, det gjør også Natur og Ungdom, og engasjerte over hele verden. Som en siste oppfordring fra bloggen vil jeg si at det hjelper å være engasjert, det hjelper å arbeide for saken, og vi blir sett når vi jobber for framtida. Jordbruk er det aller viktigste vi har, og vil bli påvirket mer enn noen annen næring av klimaforandringene. La oss sammen jobbe for at landbruket også i fremtiden kan gi oss god, sunn og mat fra både små og store bønder over vårt ganske land!

Nå må hele landet stå sammen for å redde Norges eneste skole som utdanner økologiske bønder. Skolen er nemlig trua med nedleggelse, og da vil det være slutt på det eneste praktiske og flerårige utdanningstilbudet som finnes for økologisk landbruk i Norge. Skolen har i mange år utdanna de som produserer økologisk mat i Norge og er helt nødvendig for at vi skal kunne fortsette å produsere økologisk mat, og for at vi skal kunne nå målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2020.

Lørdag 29. november arrangeres det aksjoner over hele landet til støtte for Sogn Jord- og Hagebruksskole. I Oslo blir det for eksempel appeller, suppesalg og basar på Mathallen Oslo fra kl 12-16, og det skjer sikkert noe i nærheten av deg også! Sjekk ut hva som skjer på nettsiden til venneforeningen, http://www.vennsjh.com/ og sjekk ut denne flotte artikkelen skrevet av en tidligere elev http://harvest.as/artikkel/norges-eneste-oko-skole-kan-bli-nedlagt

Australia går feil vei i klimapolitikken, og 13. november valgte 400 aktivister, småbarnsforeldre og andre engasjerte å vise sin misnøye med regjeringen ved å stikke hodet i sanden - på samme måte som regjeringen stikker hodet i sanden når de ikke tar klimaforandringene på alvor.

Spesifikt er det Tony Abbott, statsministeren i Australia som har terget på seg folket etter å først ha kommet med uttalelser om at kull er tipp-topp energi, og nå gjennom å misbruke G20 toppmøtet ved ikke å ta opp klima. Les mer om saken på www.350.org !

Nå er FNs klimapanels siste rapport lagt frem, og yr har laget værmelding basert på de mildeste scenarioene herfra. Den viser et utrolig skremmende bilde av hva vi har i vente, og for å understreke det igjen: dette er det mildeste været vi kan vente oss.

Sjekk ut hele værmeldingen her: http://m.yr.no/nyheter/1.12018463 

I forrige uke leste jeg en kronikk i Bergens Tidene som konkluderte med at det var naivt av Norge å skulle gjøre noe med klimaendringene. Kronikkforfatteren mente at vi uansett kom til å komme godt ut av det på grunn av høyere konsentrasjon CO2 og varmere vær, som er positivt for plantevekst i nord. Men nå er det altså slik at det kommer til å bli vanskeligere å dyrke mat på grunn av uforutsigbart vær, som ett år kan lede til tørke som gjør at plantene dør, og et annet år lede til så mye nedbør og vått vær at man ikke har mulighet til å ta traktoren ut på jordet.

Dette er grunnen til at vi er nødt til å bruke de arealene vi har - de ressursene landet vårt gir oss, til å produsere mat på en bærekraftig og robust måte så vi også i fremtiden kan fø landet. Da er det viktig at vi fokuserer på å fø dyra våre på beitemark og på eget dyrka fôr, ikke baserer matproduksjon på soya fra andre land. Det er viktig at vi ser helhet i kostholdsråd og tør å si det at vi kan senke kjøttforbruket i Norge. Det er viktig at myndigheter og politikere ser sammenhengen i å ta vare på den landbruksjorda vi har og stabiliteten i matsikkerheten. Rekruttering til landbruket er en forutsetning for at vi i 2050 fortsatt har bønder som kan lage maten vår, og da trenger vi rammevilkår som gjør det attraktivt for ungdom å bli bønder.

  Her er det en inspirerende historie fra Portugal, hvor Isabel Soares for to år siden ble så provosert av matkasting grunnet «skjønnetskrav» at hun bestemte seg for å gjøre noe med det.

Soares sier at matkasting skjer i hele matkjeden, i industriell produksjon, i lite effektiv oppbevaring og transport, i for forsiktige utløp- og best-før datoer, og i hvordan mat ofte selges i så store kvantumpakker at det kastes i unødvendig stor grad i hjemmet. Hun sier at « If the same worked for me, being so short, if I were fruit I would not fit for the market», som nok er rett.

Etter at hun startet «Fruta Feia» (betyr stygg frukt på portugisisk) i november 2013, med hundre medlemmer og 10 bønder, har det hun kaller for et forbruker kooperativ vokst raskt. Ideen er så logisk at den tiltrekker seg folk fra alle sosiale klasser, og har medlemmer i alderen 18 til 80 år.

Etter ett år er kooperativet allerede oppe i 420 medlemmer, og har over 2000 personer på venteliste. De har 32 bønder som leverandører, og de blir stadig kontaktet av nye. De har flere leveringspunkter i Lisboa, og ønsker nå å ekspandere prosjektet til resten av Portugal..

Nå stopper dette kooperativet 2 tonn mat fra å bli kastet – hver uke! Så langt er de oppe i 41 tonn stygg mat levert til konsumenter i storbyen, som hentes av ivrige medlemmer i storbyen.

I Norge har vi flere spennende kooperativer, som Oslo Kooperativ og Ås Kooperativ som på mange måter fungerer på samme måte. Her også er gjelder det å få maten direkte til konsumenten uten de bindeleddene som pakker maten i plastikk, kaster den på grunn av skjønnhetskrav, og som setter fokus på at mat av god kvalitet ikke trenger å være billedskjønn.  

Det store engasjementet rundt stygge poteter i Norge de siste ukene viser at dette også er et problem vi møter her i Norge, og som kan og sikkert burde møtes på flere kanter, nemlig at skjønnhetskravene senkes, eller det startes salg av andre og tredje sorteringsvarer i butikkene, men også tiltak hvor forbrukere lettere får tilgang på stygg mat på forbrukernes og bøndenes premisser!

Nå er det under en uke til ØKOUKA formelt åpner på Mathallen Oslo, for klokka 0800 blir det økologisk frokost og innlegg fra blant annet Alexandra Devik som er ansvarlig for ØKOUKA. Jeg gleder meg veldig!

Som andre festivaler er det viktig å lage seg en oversikt over alt det spennende du ønsker å få med deg, og det foreslår jeg du gjør for denne uka og. Jeg har selv forsøkt å gå gjennom og trekke frem noen av de utrolig mange arrangementene som holdes neste uke – men det er så utrolig mange flere som holdes, og alle fortjener publikum. Så sjekk ut programmet på nett, eller kom til Mathallen Oslo på mandag og plukk med deg et.

  Programmet inkluderer blant anna:

Mandag er det i tillegg til frokost en introduksjonsforelesning i økologisk landbruk og mat, kalt ØKO1001 på UIO, som starter kl. 1200, med foreleser fra studier i økologisk landbruk fra Høyskolen i Hedmark Thomas Cottis. Her blir det mulighet til å lære seg mer om økologisk for de som ikke føler de har fått det helt på greip enda.

Tirsdag på dagtid kan du oppdateres på heimkunnskapen ved å dra på matlagingskurs med Håkon Mella på Geitmyra kjøkkenhage. Det er flere kurs denne dagen, men man må melde seg på! På kveldstid er det duket for et spennende arrangement om forskning på økologisk mat, for hva sier egentlig forskningen? Her kommer blant annet lederen for en metastudie fra England som viste mange fordeler ved økologisk mat. Spennende!

Onsdag klokken 16:00 blir det arrangert «partering på torget», som er et samarbeid mellom Småbrukarlaget og Mathallen Oslo. Her vil vi få en presentasjon av økologisk produksjon av gris, et kurs i partering av halv gris, og smaksprøver på mat fra denne grisen etter kurset. Besteforeldrene våre parterte ofte hele og halve dyr på kjøkkenbenken, men denne kunnskapen forsvinner med årene som går – på tide å gå back to basics! Påmelding gjøres på nettsidene til Mathallen Oslo.

Etter kurset er det også filmvisning på Mathallen, hvor «GROW» vises, en dokumentar om driven til nye bønder i USA.

Torsdag er det igjen stor debatt, og nå er det politikerne som skal få fortelle oss hva de mener om økologisk produksjon og landbrukspolitikk. I fjor ble det arrangert debatt før valget, og det er da spesielt spennende å høre hva politikerne mener om egen innsats for økologisk mat, og i hvilken grad de har fulgt opp valgløfter fra i fjor og hvordan de ser for seg fremtiden for økologisk.

Fredag kveld skal forskjellige aktører som er med i «nettverk for bærekraftig mat i Oslo» presentere sine prosjekter i et pecha kutcha format, og dette er en super mulighet til å få se spennende, innovative prosjekter som skjer i Oslo for tiden. Inspirerende!

Lørdag er det først heløkologisk bondens marked, som blir holdt på Birkelunden med gode norske økologiske varer fra hele lande. Her kan man plukke med seg oster og kjøtt mens man får et litt nærmere forhold til de som produserer mat i vårt langstrakte land. Deretter avsluttes hele ØKOUKA med en real låvefest på Bygdøy kongsgård, hvor det blir langbord og skikkelig gardsmat.

I Norge begynner vi snart å sutre over regn, kaldere vær og nødvendighet av paraply og regnstøvler. Vi har hatt en rekordvarm sommer, som i det store og hele har gjort at Norges landbruk nå høster rekordavlinger og at folket er på sitt bruneste siden 70-tallets inntog av metallfolie og sololje.  

Det er ikke alle som synes rekordvarme er så flott, og som gjerne hadde tatt imot selv Bergens høstregn, nemlig California i USA. De er nå i sitt tredje år i en av statens verste tørkeperioder, som så langt har leda til store skogbranner, vannmangel og restriksjoner på vann, og potensielle gigantiske jordbrukstap. Bioklimatolog Park Williams sier at California nå er inne i en helt spesiell 15-års tørke, nemlig den den tørreste 15-års perioden på 850 år.

Megatørke på vei

Når tørken går så lenge er de inne i det som snart kan kalles en historisk relevant megatørke, som av en Cornell-forsker blir kalt «den hvite haien» av klimaforandringer. Hvithaien er nemlig er kraftig, farlig, og vanskelig å oppdage før det er for seint.

Når vi snakker om megatørke handler det mer om lengde av tørken enn noe annet, og varer gjerne lengre enn et tiår. Det er ikke slik at dette er nytt, det har ofte skjedd før – men den store forskjellen er at det nå bor 70 millioner mennesker i denne regionen. De har ikke opplevd en slik tørke før, og det har heller ikke jordbruket som er anlagt der siden det ble startet av Europeere på begynnelsen av 1800-tallet.

28. August var offisielt 100 prosent av California i tørke, og mer enn 58 prosent i eksepsjonell tørke, som kjapt fortalt er det verste man kommer til på tørkelista. Rekordvarme har også fått tørken til å bli verre, og 2014 ligger an til å bli det varmeste året siden 1895, når varmedata begynte å bli registrert. Kun 40 prosent av vannreservene i California er igjen, og i Juli ble det forbudt å bruke vann på plener, på fortau og i inngangskjørsler. Det blir rapportert om brønner som går tomme rundt om i landet. Det har vært over 1000 flere, og noen svært alvorlige skogbranner.

Produksjon i fare

California står i dag for en produksjonen av en majoritet av amerikanske frukter, grønnsaker og nøtter. Ingen annen stat, og heller ingen kombinasjon av stater kan matche deres produksjon.

Setter man disse to sammen ser man at klimatiske forandringer nå kommer til å være en kjempeutfordring for Amerika, og samtidig som produksjonen her reduseres må maten kjøpes et annet sted, gjerne fra land med mindre kjøpekraft. En som sitter igjen med tap i denne situasjonen er det globale sør, uten kjøpekraft til å skaffe seg den maten de trenger. En annen er helt klart bonden som etter lengre tørke sitter mer erodert jord, som i flere tilfeller kan blåses bort – eller, når regner kommer, vaskes bort.

Utfordringene til Californias landbruk kommer til å bli enda større for hver dag tørken fortsetter, og samtidig sette større fokus på forebyggende tiltak for klimaendringer.

Mat produseres på jord, hvor det finnes stoffer som er nødvendige for vekst i plantene, og som igjen er nødvendige for dyr og mennesker som spiser disse plantene. Fosfor er et slikt essensielt næringsstoff. Enkelt sagt: uten fosfor, ingen planter – ingen mat, dyr eller mennesker.

Fordi vi produserer mye mat i store industrielle systemer med liten form for tilbakeføring av næringsstoffer gjennom organisk materiale må blant annet fosfor tilsettes gjennom mineralgjødsel (kunstgjødsel) i disse produksjonene.

Hvorfor varsel?

Fosforet vi bruker i dag kommer fra fosfat i forskjellige mineralforbindelser, altså forskjellige stein. Dette er stein som tar så lang tid å dannes at vi kaller fosfor en ikke-fornybar ressurs. Reservene av fosfatstein finnes i dag i Kina, Marokko og Vest-Sahara. I dag okkuperer Marokko Vest-Sahara, og på tross av fordømmelse fra FN utvinner de og selger fosfor derfra. Til sammen kontrollerer da Marokko 80 prosent av fosfor-reserver som er helt nødvendige for matproduksjonen i verden, som kan igjen kan ha sammenheng med verdens manglende handlekraft ovenfor deres okkupering av Vest-Sahara, Afrikas siste koloni.  

Ikke-fornybart

En ressurs som ikke er fornybar vil det på et tidspunkt gå tomt for. Slik det er i dag øker matproduksjonen i industrielle systemer, i tritt med befolkningsveksten vil det trenges mer fosfor, og den minkende ressursen vil øke i pris når det blir mindre av den. I land i sør kan mangel på infrastruktur lede til at mineralgjødsel allerede er 2-4 ganger dyrere enn for en europeisk bonde, og en videre økning kan få store konsekvenser for allerede fattige bønder.

Fosfor-tap

Hele 80 prosent av fosforet som utvinnes i gruver i dag går tapt før det når et matbord. Dette gjelder i aller størst grad ved tap fra jordene via vann. I ferskvann er dessverre fosfor også en forurensningskilde. I 2007 levde for første gang flere mennesker urbant enn ruralt, og dette er et stort problem for resirkuleringen av fosfor, fordi avfall ikke blir returnert til jorden.

Peak

Som med «peak olje» er peak fosfor et begrep som brukes forskjellig av de som selger gjødselen og de som forsker på dette, og er definitivt er vanskelig begrep. Likevel sier forskningen nå at produksjonen vil nå en topp i 2033. Det gir oss ikke veldig mange år før prisene stiger, noe som også skjedde i 2007/08 og ledet til masseopptøyer flere steder i verden.

Klima-variabelen

For å sette denne sitasjonen i et skikkelig nyhets-skrekkbilde så vet vi også at matproduksjon fremover blir en stor utfordring på grunn av klimaforandringer, som vi ikke vet mye om, og heller ikke er skikkelig forberedte på. Hvorfor gjøres det da ingenting? Som med klimaforandringer er dette en krise politikere underkommuniserer og dytter fremfor seg, og det hjelper heller ikke at Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara gjør situasjonen geo-politisk sårbar.

Som løsning må vi formidle situasjonen, forske på løsninger når det kommer til resirkulering av fosfor, og jobbe med å få ned bruken av fosfor ved gjenvinning og sparsommelig bruk av fosfor i landbruket.

Rapporten som Støttekomiteen for Vest-Sahara og Norsk Bonde- og Småbrukarlag nå gir ut er ment som et verktøy for å formidle situasjonen og for å få opp oppmerksomheten rundt problematikken. Norge og verden trenger å tilpasse seg til en fremtid med mulig global fosformangel, og denne rapporten er ment som en veileder i fosfortematikken.

For å få vite mer foreslår jeg at du sjekker ut rapporten, som er veldig lettlest, og «liker» Støttekomiteen for Vest-Sahara på facebook.

Her finner du rapporten:

Flere medier meldte denne uken "nyheten" om at insektsgift dreper både insekter, og fugler. En undersøkelse i Nederland har vist at neonikotinoider, som tidligere har blitt midlertidig forbudt i EU på grunn av deres mulige sammenheng med biedød i Europa, også er farlig for fugler. Undersøkelsen viser at giftene som skal drepe insekter, fører til at fuglene har færre insekter å fø ungene sine på og som resulterer i en nedgang i fuglebestander på 3,5 prosent per år. I tillegg påvirker stoffene fuglene direkte, bla. når fuglene spiser insekter med stoffene i seg, som så samles opp i deres kropper.

Jeg blir overrasket over at dette er en nyhet, og at vi lar multinasjonale selskaper selge disse stoffene uten tilstrekkelig kunnskap om skaden de gjør på miljøet der de brukes. I dette tilfellet har i stor grad neonikotinoidene erstattet DDT, som tidligere ble brukt til samme formål - å ta livet av skadedyr (og andre insekter) på jordene til bønder. Men her er altså DDT, hvor bruken ble avviklet grunnet påvirkning på dyrs reproduktive systemer erstattet med bla. et stoff som er 7000 ganger farligere for honningbier. Altså er dette kun en repetisjon.

Om vi tar livet av en del av næringskjeden er det klart at det påvirker oppover i systemet - i dette tilfellet leder mindre insekter til mindre fugler.

IPCC har nå gitt ut en ny rapport som denne gangen handler om effekter, tilpasning og sårbarhet i forhold til klimaendringer. Rapporten får skryt for sin faglig tyngde, som igjen beviser klimaendringer som kommer, og de som allerede påvirker verden i dag.

Fordi, klimaendringer er ikke noe som "kommer til å skje", det er ikke noe "neste generasjon" kommer til å kjenne på kroppen, det er ikke noe vi må jobbe for å muligens gjøre noe med i morgen, eller til neste år. At klimaendringene vil påvirke matproduksjonen er ikke et faktum som kommer til å skje, det skjer allerede i dag. Det håper jeg denne rapporten kan være med på å belyse, og å overbevise folk om.

Fokuset på landbruk og mat har i stor grad vært påvirket av den forrige rapporten som kom ut i 2007, hvor man mente at mer nitrogen i lufta og varme ville lede til at landbruket kom greit ut av det. Denne tiden er herved over, og alle må nå ta innover seg at klimakrisen også kommer til å påvirke matproduksjon, i negativ retning - og gjør det allerede i dag.

Her, kommer poenget: Vi er pent nødt til å produsere den maten vi kan i Norge, på de ressursene vi har. Så enkelt er det. Jorda vi i dag dyrker på, kan ikke bygges ut til boligfelt eller ikeabygg. Der vi kan produsere gras, eller la dyra beite må vi fortsette med det. Vi kan ikke satse på større og større gårder, fordi de jordene som den bonden skal drive ender opp med å være så langt fra hverandre at jorda ikke blir tatt vare på, og vi mister jordas fruktbarhet og gode avlinger. Vi trenger bønder som både har tid til dyr og jord, men også økonomi til å fortsette i yrket sitt.

De siste 50 årene har det globale matinntaket forandret seg drastisk. På grunn av urbanisering, mer moderne landbruk, flere supermarkeder og større andel prosessert mat inntar vi nå 90 prosent av kalorier, proteiner og fett fra de samme 50 (!) avlingene. En ny forskningsrapport forteller at dette vil lede til dårligere helse og mindre matsikkerhet.  

Dette er blant annet et resultat av at vi spiser en mer vestlig diett over hele verden, som i større grad enn før består av kjøtt, melkeprodukter, sukkerholdige drikker og olje. De avlingene som taper kampen om lokal dominans er sorghum, rug, yam, og søtpoteter. Eldre sorter og lokalt dyrka mat mister relevans i en globalt ledet matdiskurs hvor pengene og fokus ligger på den vestlige måten å prosessere og behandle mat til det selges på et supermarked langt fra stedene der maten i utgangspunktet ble produsert. Vi får mer fett, kalorier og protein til alle, og et mye likere kosthold over hele globen.

Disse forandringene har selvfølgelig konsekvenser som forskningsrapporten også ser på. Den finner at vi nå og i fremtiden vil få mer overvekt, hjerte og karsykdommer, høyere kolesterol og diabetes, også kalt livsstilsykdommer. Denne økningen vil for det meste skje i utviklingsland hvor forandringene nå slår inn for fullt. Det er altså tydelig at denne homogeniseringen av verdens matsystem er negativt for menneskers helse. Dessverre er det også negative følger for miljøet av at vi nå sitter igjen med et så lite artsmangfold i global matproduksjon.          

Når vi sitter igjen med få arter som vi dyrker i store monokulturer, og som store deler av matindustrien i hele verden gjør seg avhengig av gjør vi oss sårbare for miljøtrusler som tørke, flom, insektpester og sykdom. Disse vet vi vil øke i omfang med klimaendringene. Når vi har flere avlinger og sorter vil ikke sykdom og pest være like skadelig som når vi har færre. Med flere avlinger vil ikke alt rammes av samme sykdommer, og med værforandringer vil vi i større grad kunne dyrke etter forholdene om vi har et mangfold av arter som kan produseres.

Det vi nå gjør er å redusere et mangfold som vil kunne fungere som en buffer mot klimaforandringer og være positivt for matsikkerheten. Forskningsrapporten konkluderer med at vi ved å ha et større mangfold i produksjon og diett vil øke matsikkerheten og forhindre noen av folkesykdommene som nå også rammer utviklingsland i større grad. Vi må slutte å ha et smalt fokus i matproduksjonen og heller se bredt. I Norge, som resten av verden er dette en trussel vi må ta på alvor. Så når du handler på supermarked gjennom alternative matkanaler som for eksempel Oslo Kooperativ eller på bondens marked, så husk på at vi må ha et variert kosthold for vår egen del – men også for miljøet.