Kunsten å få svar

I dag har vi sett på hvordan vi kan forbedre logoen vår. Vi fikk ikke så mye tid til tilbakemeldinger på veiledningene når vi hadde om det, for det var andre ting som ikke var på plass. Etter tilbakemeldinger rundt rapporten fikk vi tilbakemelding om at noen elementer med logoen kanskje kan forsvinne hvis man skalerer den ned.

Vi er ganske fornøyde med logoen skalert opp, og synes den er balansert. Dette hadde vi i bakhodet når vi gjorde justeringene og ønsket ikke endre for mye.

Hovedproblemet til den gamle logoen er at det spisse elementet som går ut fra snakkeboblen blir mindre tydelig når den er skalert ned. Så vi har gjort veldig små endringer for å tydeliggjøre den.

Her er bilde av versjonene vi tok videre, det er ikke så lett å se endringene i stor form, men lettere å se det i logoene som er skalert ned.

Vi tok med oss skissene og viste dem til flere i klassen for å høre hva de syntes, dette var verdifullt for oss for vi fikk aldri sparra rundt logoen vår under veiledning. En av tilbakemeldingene vi fikk var å gjøre spissen litt bredere på toppen, og få den til å gå litt lenger ned. På de versjonene vi hadde dratt den for langt ned ble det et spisst utrykk vi ikke ønsket.

Her er bilde av den gamle og den nye logoen. (gamle til venstre, nye til høyre)

I går hadde vi veiledning rundt det visuelle i rapporten, og hva slags struktur vi burde ha for å formidle hva vi har holdt på med dette semesteret og hva tjenesten vår går ut på. Vi fikk mye ut av veiledningen og gode tips på hvordan vi kan jobbe best mulig framover.

Det første vi må utforske mer er den lille pilen som går ut av logoen, for det kan hende at den blir for liten hvis logoen skaleres ned. Vi er ikke helt sikre på om vi ønsker å endre det, men vi skal lage et par nye versjoner og teste det.

En annen ting vi må revurdere, er tanken rundt å bruke logoen når vi deler rapporten opp i kapitler. Vi liker idéen, men tok til oss tilbakemeldingen om at det kanskje kan skape forvirring rundt vår egen tjeneste. Vi skal teste ut hvordan vi kan bruke elementer fra logoen, uten at den ligner for mye.

Det viktigste vi sitter igjen etter tilbakemeldingen er hvor kritisk det er får oss å finne en god måte å formidle hvordan vi har jobbet dette semesteret og hvorfor vi tok det valget om å switche om. For vi må kunne vise til hvorfor det arbeidet vi gjorde på starter førte til det vi ønsker å jobbe med senere. Vi fikk flere gode tips på hvordan vi kunne gjøre det, og det er også noe vi skal se på videre.

Tilbakemeldinger rundt fonten, fargene og lesbarheten var stort sett god. Det er noe vi så en del på før veiledningen, så vi er fornøyde med tilbakemeldingene. Men også noe vi kommer til å se på underveis, når vi putter inn mer tekst. Avsnittende hadde rette marger på begge sider, noe vi synes ser fint og ryddig ut, men kan gå ut over lesbarheten. Vi kommer til å sørge for at det ikke blir for store hull mellom ordene, for det skaper et uttrykk vi ikke ønsker.

Vi har mye å gjøre, og merker at det påvirker hvor mye vi publiserer her.

Forrige uke jobbet vi med prototyping, testing og iterering.

Vi jobber med å prototype en app, og her er et bilde av hvordan vi kartlegger flyten i appen. Både for elever og ansatte.

Hei igjen, en liten stund siden vi har oppdatert her så nå kommer det tilbakeblikk fra de ukene som har gått.

Uken startet med en forelesning om look and feel av Vera, som handlet om identitet logo og typografi. Senere samme dag fikk vi besøk av gjesteforeleser Harald Selås, en psykolog fra ComteBuera. Han snakket om atferd og atferdsendringer, noe som var veldig spennende. Han snakket om forskjellen mellom de beviste og ubeviste valgene vi tar i hverdagen, og hva som skiller disse. Og hvorfor det faktisk er så vanskelig å endre egne og andres adferd.

Tirsdagen startet vi med veiledning om det vi hadde gjort så langt av visuell identitet. her tok vi med skisser og print av ideer og fikk tilbakemelding på navn, farger, logo osv. Bra med innspill fra medstudenter. Her hadde vi med tre navneforslag, Semester, Grupperom og studenten.

Onsdagen gikk med på og jobbe videre med den visuelle identiteten. se på tilbakemeldinger og iterere videre. Navnet vi gikk for var Semester. Det var det som hadde den følelsen vi var på utkikk etter. Du skjønner med en gang at det handler om universitet/høyskole.

Torsdag var som vanlig fylt med designteori.

Vi har sett på hvordan vi ser for oss at tjenesten blir brukt og skissa ut brukerreiser.

Vi har i dag undersøkt og satt oss inn i hvilke tjenester som allerede finnes, og oppdaget at det er mange kanaler og plattformer som har som formål å tilby ish det samme som vi ønsker.

Vi har snakket med en del andre elever på skolen om det vi ønsker å få til, og forhørt oss med dem om hvordan de orienterer seg og finner ut av ting på AHO. Gjennom disse samtalene bli vi tipset om AHO tråden på appen Jodel, der elever og andre stiller spørsmål, diskuterer og får svar. Og vi anser også Jodel som den største konkurrenten til den tjenesten vi ønsker å utvikle, det grunnet at det er den mest aktive og interne plattformen som finnes.

Ung.no og diverse forumer på nettet er også plattformer der personer for snakket sammen, diskutert og får svar på alt de lurer på. Mange av disse forumene har mange aktive brukere, og man finner svar på det meste. En av problemene er at de stort sett er på nettsider, som kan gjør det litt kronglete og lite intuitivt å raskt få svar. Og mange av forumene er utdaterte, og aktiviteten på sidene har dabbet av de siste 10 årene. Kvinne guiden er et eksempel på et forum som fortsatt har relativt aktive medlemmer, og vil også være en konkurrent når det gjelder spørsmål rundt generelle ting som ikke er så internt.

Etter ønske om å få mer veiledning har vi i dag snakket med Andrea, og fått oppklart i flere av de tingene vi var usikre på i går. Dette føles bra, og vi har nå bestemt oss for å gå videre med dette konseptet.

Dette medfører at vi må legge en del innsats for at det skal bli en god tjeneste til slutt, og at vi skal oppfylle de kravene lærerne forventer av oss. Det er viktig for oss å ta til oss de tilbakemeldingene vi får, og er fullstendig klar over at det er lærerne som vet beste (stort sett).

Etter samtalen med Andrea, har vi skjønt at vi må jobbe med å vise den innsikten vi har, og vise hvordan den er legger til grunne til konseptet. Samtidig må vi gå tilbake noen steg og ta nye runder med de designmetodene vi har tidligere har fått i oppgave, dette for å få en ideell designprosess som forhåpentligvis fører til et godt resultat til slutt.

De spørsmålene og tingene vi må jobbe videre med er:

-Hvorfor er konseptet vårt viktig?

-Hva gir det av verdi?

-Hva er den beste løsningen?

-Hva må vi gjøre mer reasearch på?

-Lage et posisjoneringskart

-Finnes det noe lignende?

-Hva bruker studenter fra før?

-Hvem konkurrerer vi mot?

-Forklare hva konseptet er

-Tegne ut en brukerreise

-Hvordan vi ser for oss at det funker

Samtidig som vi har mye annet å finne ut av har vi rukket å få inn litt tegning og idemyldring av visuell identitet og logo i mellom slagene. Vi har kommet opp med mange spennende og morsomme forslag som vi syntes passer bra. For eksempel: grupperommet, Medelever, støtte, studenten, Håndbok , ledetråd osv,osv.

Det er viktig for oss at navnet representerer de rette verdiene og er noe som den typiske studenten kan føle en tilknytting til. Vi så på navn som for eksempel Ryktet, sladre eller Viske, som vi egentlig syntes var litt kule, men ofte assosieres med negative ting i en skolesammenheng

Til Vera :)

Etter veiledning om logo og navn (som ikke ble så mye veiledning rundt logo og navn), sitter jeg igjen med det inntrykket at dere er skeptiske til konseptet vårt, innsikten vi sitter på og har liten tro på at dette kom til å bli en god tjeneste til slutt.

Konflikt fører til gode resultater! Så jeg er glad for veiledningen og sitter igjen med mange tanker. En av de de tingene jeg vet at dere har helt rett i er at vi ikke har spesifisert oss nok, og at jeg ga det inntrykket at vi ønsker å løse mye mer en det vi egentlig har tenkt. Så nå har jeg tenkt å oppklare og argumentere for hvorfor vi virkelig har troen på det vi har gått videre med.

Gjennom å undersøke nøye på hva som egentlig er god helse og hva som er et godt kosthold kom vi over ekstremt mange gode tips og triks til på hvordan man på best mulig måte kan klare å få til å opprettholde en god helse.

Noen eksempler på dette var

Spis frokost hver dag

Ikke gå i butikken sulten

Prøv å spis mye frukt og grønnsaker

Se for deg hvem du ønsker å være

Sett deg mål, men ikke for ambisiøse

Prøv å gjøre gradvise endringer

Og en av de viktigste tingene vi satt igjen med etter at vi hadde snakket med ernæringsfysiolog og markedssjef for Roede var at vi burde tenke på en tjeneste som var litt personlig. For alle tips og triks funker ikke for alle, og hun delte en ide om at man kunne sette seg egne mål og personalisere det mer etter individer. Dette var en av de første tingene som fikk oss til å tenke på en tjeneste som der personer enkelt kan stille spørsmål, dele tanker og få svar på ting knyttet til mat og hvordan man opprettholder en god helse.

Vi la denne tanken på hylla, etter at vi ble så opptatt av vann. Grunnet til at vi ønsket å jobbe med vann og vanntilgjengelighet var fordi vi selv opplevde det som et problem, og ønsket å gjøre noe med det. Og fordi vi så for oss at det å bidra til at folk får bedre drikkevaner og dermed skape en tjeneste som skaper gode vaner som fremmer helse.

Dessverre var det det en tidligere gruppe som hadde tenkt på det samme, og vi fikk snakka med dem og fikk tilsendt deres oppgave. Og det viste seg at de hadde gjort nøyaktig det samme som vi hadde tenkt. Så vi mistet helt motivasjonen og ønsket ikke å gå videre med det. Det kan du lese om lenger ned.

Så vi var nødt til å ta noen steg tilbake, og finne ut hva vi ønsket å jobbe videre med. Vi satt med utrolig mye god innsikt knyttet til god helse og godt kosthold, men klarte ikke å komme på eller utvikle en tjeneste vi syntes hadde potensiale knyttet direkte til dette temaet. Vi jobbet en del med å komme på noe, men det sto stille. Vi hadde også undersøkt mye om hva som finnes av tjenester rundt god helse og godt kosthold, og opplever at det er veldig mange som har jobbet med akkurat dette og vanskelig å komme med noe nytt. Og vi selv fant ikke den motivasjonen eller driven til å jobbe videre med det.

En annen viktig innsikt til hvorfor vi ønsker å jobbe med det konseptet vi har i dag er svarene vi fikk fra spørreundersøkelsen vi sendte ut til studenter. Det var 60 studenter som svarte på den, og svarene vi fikk var ekstremt forskjellige. Både på hvilken motivasjon de hadde for å bli sunnere, hva de synes var vanskeligst å endre på og hva som var grunnen til at de ikke ønsket å leve 100% sunt.

Vi satt igjen med et inntrykk at de fleste egentlig vet hva som skal til for å få et bedre kosthold, men det er andre ting som forhindrer dem rett og slett for at de ikke prioriterer det. Men vi så at selv om det var mange forskjellige svar, var det flere svar som lignet på hverandre, og dette fikk oss også til å tenke på en slags kanal der personer som er like eller er i samme situasjon kan snakke sammen og formidle tanker og ideer.

Vi fikk spørsmål om hvordan dette nye konseptet er knyttet rundt mat, og det har ikke en direkte tilknytting, men er en idé som vi har fått gjennom den innsiktfasen vi har hatt. Vi snakket også med Vera for ca. en måned siden, der hun sa at det ikke var så viktig det hadde en direkte tilknytting, og hun oppfordret oss til å inkludere stå på henda stativet. Det er derfor vi ikke har tenkt så mye på hvordan tilkoblingen til det nye konseptet har til mat, hvis det har seg sånn at det må til vil vi gjerne få beskjed om dette.

Gjennom testing av vannautomatene kom vi i snakk med masterelever som har gått her på AHO flere år enn oss. Og en samtale med dem var noe som også fikk oss på tanken av det nye konseptet. For vi fikk plutselig vite av en elev at det fantes en vannautomat i andre etasje, og så var det en som sa at det var noen som hadde kastet opp på den og den brukte hun ikke. Dette synes vi var interessant, for den vannautomaten hadde vi aldri hørt om, og den verdien av å snakke med mer erfarende AHO elever var noe vi fant verdifullt og noe man kan jobbe videre med.

Jeg og Eivind har jobbet med dette prosjektet i ca. 2 måneder nå, og vi har lurt på vertfall 10 ting hver eneste dag. Ting som er knyttet til skolen og andre ting, dette er også en av grunnene til at vi ønsker å jobbe med en plattform der man kan stille spørsmål, få svar og snakke med personer som er i samme situasjon som oss selv.

Et eksempel på dette er at vi ønsker å lage tepper (på fritiden) og har kommet i snakk med tidligere AHO-elever for å få mer informasjon om dette. Måten vi fant ut av at vi skulle snakke med dem er å snakke med andre AHO-elever som har tipset oss om dem. Et annet eksempel er at vi ønsker å bli flinkere til å bruke plotterne, men aner ikke hvem vi skal ta kontakt med for å få plottekurs. Og det var gjennom samtaler med andre AHO-elever at vi i det hele tatt fikk vite at plottekurs var en greie.

Og etter forelesningen med Nima satt vi igjen med at man skulle lete etter gode problemer og ikke gode idéer. Og begge opplever at informasjonsflyten på AHO ikke er ideell og at det er et problem, og at det er noe vi ønsker å jobbe med å utvikle. Vi føler selv at vi sitter på god innsikt på hvordan ferske AHO elever opplever skole, på grunn av at vi er ferske AHO elever selv og har snakket med flere i klassen om hvordan dette oppleves.

Jeg vet at jeg ikke klarte å formidle det vi ønsker å jobbe med på en god nok måte til læreren tidligere i dag, så det var umulig for dere å sette dere inn i det jeg prøvde å få fram. Og vi er såpass tidlige i konseptutviklingen at vi ikke klarer å forklare det på en god måte kortfattet, og vi vet selv at vi må spesifisere det mer, og legge til grunne for at det blir en tjeneste. Vi må nok også skaffe mer innsikt og jobbe mer med å undersøke hva som finnes. Vi henger litt bak, og det er vanskelig å følge alt som skjer på skolen samtidig som vi må finne ut av ting rundt konseptet vårt.

Som to heltidsstudenter så er det mye vi lurer på og mange spørsmål som duker opp nesten daglig. Vi har sett verdien i det å snakke med de menneskene rundt oss som er i samme situasjon.

Studenten er en samlet plattform der man kan dele spørsmål, svar, tips, triks og finne relevant informasjon som angår studenter.

For alt dette og mere ønsker vi at studenter kan få svar på ved å lage et felleskap og samfunn der ingen spørsmål er dumme. Alle er velkommene uansett hva du ønsker å finne svar på.

Fordi alle mennesker er forskjellige, interessert i ulike ting og har kunnskap om alt mulig rart. Det er dette vi vil åpne opp for å kunne dele med hverandre.

Med dette håper vi å skape en bedre hverdag for den typiske studenten. Gjør hen mere opplyst som får håpentlig vis kan føre til gode vaner og økt trivsel.

-Merkevarestrategi-

I dag har vi endelig klart å komme oss videre, og det føles bra. Vi har fått snakket og diskutert med flere av de andre elevene i klassen, og fått nye innspill. Og vi har bestemt oss for å legge vann litt på hylla, for vi har ikke nok innsikt og argumentasjon på hvorfor det er lurt å jobbe videre med det.

Vanndispenserne var en god idé fordi vi tenkte det kunne bidra til å skape gode vaner, og det er nemlig gode vaner vi ønsker å jobbe med.

Vi har hatt en runde med en variant av crazy 8 for å klare å komme oss ut av tankelupen vi føler vi har vært i de siste dagene. Der vi tegnet forsalg til konsepter knyttet til gode vaner, og da løsnet det litt opp.

Brand platform

Selvom vi har hatt det vrient denne uken så har vi tatt utgangspunkt i vår ide og visjon om vann når vi har hatt oppgaver og forelesninger om merkevare og strattegi.

Vi merker skikkelig godt at vi har gått på en vegg etter at vi oppdaget at noen tidligere elever hadde utviklet nesten nøyaktig det samme som hoved idéen/konseptet vår var basert på. begge to føler at hodet står stille, og motivasjonen er ikke akkurat på topp. Samtidig vet vi at vi bare må klare å omstille oss å ta noen steg tilbake.

Det som er litt problematisk er at kurset på skolen går videre, og vi har denne uka jobba med merkevare-strategi. Noe vi begge føler ikke har så mye verdi når vi ikke har et klart konsept.

Og vi sitter litt og har hodet i merkevare-strategi samtidig som vi driver med idé utvikling, og føler at vi ikke kommer noen vei, verken med det ene eller det andre.

Vi føler selv at vi sitter med veldig god innsikt etter de første ukene, der vi undersøkte rundt alt om hva som skaper god helse. Og vi må finne en måte til å bruke dette til å komme oss videre, lettere sagt en gjort.

For hva skal vi gå videre med?

Vi har diskutert litt rundt å se på muligheten til å ta utgangspunkt i tapp allerede eksisterer, og si at det fungerer på lik linje som vannsystemet i paris. For i paris er det ca. 80% av befolkningen som vet om de 1200 forskjellige vannkranene, men 70% av befolkningen bruker de sjeldent eller aldri. Det kan vi jobbe videre med, nemlig hvordan vi kan få flere til å faktisk bruke kranene aktivt.

Vi har også tenkt på at vi muligens har hengt oss for mye opp i vann, og glemt litt hva det var vi egentlig ønsket å jobbe med, og det muligens er derfor arbeidsflyten har stagnert sånn. For vi startet med å undersøke hvordan man klarer å opprettholde gode vaner i en hektisk hverdag, og det er mye rundt det som ikke handler om vann.

Så nå er vi nøtt til å finne en måte å komme oss videre på, noe som kommer til å gå utover den innsatsen vi legger i merkevare-strategi oppgaven. Da er det viktig at vi følger ekstra godt med når de andre presenterer, for å få faktisk få et læringsutbytte fra denne uka.

Denne uken har vi jobbet med testing av et av konseptene, og vi har fått testet og snakket med mange rundt ideen om tilgang til kaldt vann i hele Oslo.

Vi introduserte testen med at vi sa «tenk at det er en varm sommerdag, du sitter og venter på bussen og du er tørst, og kommer over den her» (og viste dem dispensere), deretter prøvde vi å få til en samtale rundt konseptet der vi ville høre deres tanker og innspill.

En av de tingene vi var mest nysgjerrige på å finne ut er hvilke tanker folk har om hvor mye de hadde vært villige til å betale for kaldt vann. Vi satt opp en enkel prototype av vanndispenseren, der vi også inkluderte en litt sliten slange som skulle representere muligheten for å fylle gratis vann.

Det var veldig variert hva testpersonene mente at de var villige til å betale. Noen mente at de aldri hadde betalt for å fylle på vann, og sa det så fint som «jeg bor i Norge, jeg betaler ikke for å fylle på vann». Andre mente at de hadde valgt å fylle fra kranen som var gratis, for de mente at det kom like bra vann fra den. Det var også noen som mente at de hadde hatt med en drikkeflaske med vann, og ikke hadde trengt å fylle det på.

Andre personer var mer positive til å betale. Vi hadde satt opp eksemplene 1, 5 og 10 kr, og alle svarte 5 eller 10 kr av de som var villige til å betale. Vi spurte på slutten hvorfor personen som valgte 5 og 10 kr ikke valgte 1 kr, og det virker som at summen var for liten og at da var det nesten ikke vits.

Vi hadde også inkludert en lapp der det sto «MND pris», dette var for å inkludere tanken om at man betaler for et vannabonnement en gang i måneden istedenfor å betale hver gang. Denne idéen ble slakta hardt og brutalt av testpersonene, og absolutt alle sa at de aldri kunne tenkt seg å betale for et vannabonnement.

Vi introduserte til slutt idéen om flasken som ga tilgang til vanndispenserne, og der var det betraktelig mer positivitet. For de fleste av de personene som hadde vært villige til å betale 5-10 kr sa at de heller hadde betalt en større enkelt summ for å få flaska som ga tilgang til dispenseren.

Vi var også nysgjerrige på testpersonenes drikkevaner, så underveis i samtalen stilte vi spørsmålene «pleier du å drikke vann?», «tenker du over hvor mye du drikker?» og «pleier du å ha med deg drikkeflaske?». Dette viste seg å være lurt, for det var en klar parallell mellom deres drikkevaner og deres holdning til konseptet. Og vi satt igjen med det inntrykket at de som hadde de sunneste drikkevanene var også de som var mest positive til konseptet. Og selvfølgelig svarer en som bare drikker Pepsi Max at hun ikke hadde vært villige til å betale for vann.

Til ettertanke:

Vi fikk fredagen etter lunsj til å teste ut ideer og prototyper på klassekamerater, men med en begrensning. Vi kunne ikke bruke mere plass en maks 1. kvm. Vi satte opp en liten vannstasjon med en stol og en "vannkran"(skap med post-it lapper og papprør).

Vi satte også sammen to ulike flasker med to måter å måle forbruket sitt på. Så kunne brukeren teste begge to. Med post-it lappene kunne vi fort endre prisen på tjenesten, og høre/se hva brukeren tenkte om de ulike. Selvom ikke selve interaksjonen inkluderte så mye ting eller var spesielt spennende, var det nettopp det at vi fikk folk til å snakke rundt konseptet og høre hva de tenkte. Det kom mange gode innspill og også ting som vi ikke hadde tenkt på.