Dekeyser.Design

SETT GRENSA er et verktøy for elever i 9.trinn under seksualundervisningen på ungdomsskolen. Tjenesten skal fasilitere diskusjon gjennom en interaktiv historie med veiledende funksjoner og oppgaver underveis. Den er tenkt til å brukes under temaet grensesetting og samtykke, og vil bidra til å reflektere rundt vanskelige sitasjoner og temaer.

 Vi ser for oss at læreren deler klassen opp i grupper på 2-3 personer og setter av ca. 30 minutter. Etterpå kan casene tas opp i plenum.

Vi lagde tre eksempelcaser til prototypen for å vise et bredt spekter av temaer i brukertestene. Historiene er hentet fra NRK seriene Blank og Loveleg, og en case fra Sex og samfunn sin egen brosjyre om grensesetting.

Slik ser det ut underveis i historiene. 

Gruppa får mulighet til å reflektere rundt historien i helhet til slutt.

Etterpå får man opp refleksjonsspørsmål knyttet til temaet man gikk igjennom. 

Sluttrefleksjon

Alt i alt er jeg ganske fornøyd med dette prosjektet, og jeg tror vi lykkes med å lage noe som kunne blitt brukt i seksualundervisningen for å gjøre diskusjonen mindre klein og bidra til dypere refleksjoner rundt vanskelige temaer. 

I begynnelsen var vi raske med å gjøre valg utifra hvilken rettning vi skulle ta og vi lagde vår første prototype ganske tidlig. Takket være dette fikk vi gått gjennom ganske mange iterasjoner, både på innholdet i form av hvilke caser vi brukte, funksjonene og grensesnittet, men den kunne godt ha blitt iterert et par ganger til før presentasjonen.

Mye av styrken i prosjektet vårt lå også i at vi hadde mulighet til å teste flere ganger, på flere forskjellige personer i brukergruppen vår. Vi var derimot ikke så flinke til å formidle akkurat hvordan diskusjonen var når vi testet i presentasjonen, noe vi burde vektlagt mer. 

Men ellers er jeg fornøyd med prosessen og produktet vårt. 

Oppdatering på uke 2 og 3. I denne fasen lagde vi våre første prototyper, brukertester og gjennomgikk iterasjon etter iterasjon.

Etter uke 1 hadde vi mange ulike konsepter hvor ingen av de var akkurat det vi ville lage. Vår første prototype endte opp med å bli en kombinasjon av disse i stedet. Vi fant også ut gjennom videre research at grensesetting og samtykke var et tema som ofte blir glemt i seksualundervisningen, i tillegg til at det kan være et vanskelig tema å diskutere. 

Vi så at både sex og samfunn og gyldendal brukte “caser” til å formidle disse temaene, og leste også et intervju med en ungdomsskolelærer som underbygget dette med at diskusjoner rundt caser er det beste læringsverktøyet. Casene hos gyldedal og sex og samfunn er derimot satt opp som en side med ulike tekstblokker og oppleves som stive. Da vi undersøkte hvordan folk diskuterte rundt disse casene så vi også at samtalen ble litt rotete, man sporet fort av og gikk sjeldent inn i dybden i historiene. Målet vårt ble å gjøre disse casene mer engasjerende og enklere å sette seg inn i. 

Vi spisset dermed hypotesen ytterligere mot vårt nye tema og det ser nå slik ut:

En interaktiv historie vil gjøre det enklere for ungdomsskoleelever å forstå caser om grensesetting og fasilitere diskusjon og refleksjon i grupper.

Den første papirprototypen så slik ut:

Vi illustrerte en case  hvor man steg for steg fikk sett et nytt bilde, deretter ble man bedt om å plassere markeringer på ulike hendelser man reagerte på og diskutere hvorfor etterpå. 

Etterpå fikk man opp et ark med diskusjonsspørsmål, og hjelpekort dersom diskusjonen satt fast. Papirprototypen fungerte godt for å formidle hoved-idéen og vi valgte å gå videre med hovedprinsippene: bit-for -bit historie, reagere underveis, diskusjonsspørsmål som avsluttning

I uke 3 begynte vi med å lage en digital prototype i Figma

Den så slik ut:

Da vi testet denne på 2 grupper med ungdommer fikk vi gode tilbakemeldinger på at illustrasjonsfoto og bit-for -bit fortelling hjalp med å sette seg dypere inn i casen og reaksjonsknappene oppfordret til diskusjon underveis. Prototypen i seg selv hadde en del problemer med flyt og var lite brukervennlig.

Teksten til hver scene så ut som subtitles, reaksjonsknappene var bortgjemte og brukerne ble tvunget til å gå gjennom historien to ganger hvilket ødela flyten. 

UKE 1:

I dette prosjektet skal vi designe interaktive læringsressurser for elever i grunnskolen eller på videregående i sammarbeid med Gyldendal.

Gruppen vår har tatt for oss temaet “Komplisert og tverrfaglig tematikk” og spisset oss inn på seksualundervisningen hos elever på ungdomsskolen.

I research-fasen vår leste vi flere rapporter fra blant annet Sex og samfunn og sendte også ut våre egne spørreundersøkelser hvor det kommer tydelig frem at elever i dag er misfornøyde med seksualundervisningen i skolen. Mange opplever at det er temaer som ikke blir tatt opp som de savner, og at de ønsker muligheten til å kunne stille anonyme spørsmål. Og at samtalen ofte blir klein og ubehagelig når læreren skal snakke om temaet i klasserommet.

Hypotesen vår så langt er som følger:

kan digitale læringsmidler være med å skape en lavere terskel for diskusjon innenfor fag som seksualundervisning for ungdomskoleelever

I prosessen videre har vi fått tilbakemelding og å spisse hypotesen. Vi trenger også å finne flere elever på ungdomstrinnet for å teste de ulike ideene våre i større grad før vi går videre.

ICCC part 2/2

I dette prosjektet skulle vi finne en API, lære hvordan man kan lese informasjon i slike datasett, og deretter oversette og illustrere denne informasjonen videre. 

Gruppen min fant en åpen API fra Oslo kommune sin nettside som kartlegger hvor i oslo det er gitt beskjed om at det skal gjøres ulike typer veiarbeid. Mange av disse meldingene var angående julepynting. Vi bestemte oss derfor å basere oss på nettopp disse, og lage en nettside som velger ut meldingene om julepynting, og setter de inn i en søt julehilsen fra oslo kommune. 

Nettsiden er tenkt til å dukke opp på skjermene på arbeidsplassen eller f.eks skolen hvor du også får sett andre oppslag. Kanskje legger man merke til den 1-2 ganger daglig. Nettsiden oppdateres utifra hvor lenge disse arbeidene varer.  på enkelte tidsrom overlapper disse arbeidene og det kan dukke opp flere.

Brief #8 ICCC part 1/2 Tell us something interesting about space-Result

https://whereisrose.netlify.app/     (zoom ut til 25%)

I dette prosjektet skulle vi velge en historie, dikt, fakta, sang eller noe annet og fortelle noe om universet gjennom en nettside lagd med html og css.

Resultatet mitt er en historie basert på boka “The little prince” av  Antoine de Saint-Exupéry om en liten gutt i et fiktivt verdensrom som leter etter vennen sin, en rose. 

I dette prosjektet skulle vi velge en historie, dikt, fakta, sang eller noe annet og fortelle noe om universet gjennom en nettside vi lagde med html og css.

Jeg valgte å basere nettsiden min på historien om den lille prinsen (riktignok et fiktivt verdensrom) som har mistet sin venn en rose. Målet var å lage en skattejakt etter denne rosen i verdensrommet blant de andre planetene. 

De andre planetene hvor man leter er også interaktive eller i bevegelse. Alle animasjonene og planetene er laget med i css. Her er et utdrag av koden.

En video som forklarer hvordan appen og moshpit-funksjonen fungerer.

Oversikt over den nye prototypen på app i figma.

RESULTAT #Brief 7 Future Liveevents sammarbeid med VIERLIVE

I siste uke har jeg samarbeidet med @annaaro​ hvor vi kombinerte de to prosjektene våre. Resultatet ble en videreutvikling av den digitale moshpitten med et venterom som også bidrar med ‘hype’ før konsertopplevelsen. I appen blir du nå kastet rett inn i moshpit-venterommet når du går inn på konserten. Personalifiserings muligheten er tatt bort og du skiller deg bort fra de andre i publikum kun ved å ha din egen farge. Når du går inn i venterommet får du en oppfordring om å riste på telefonen, slik at du blir sluppet ut i en test/vente-pit med andre deltagere. Dette produktet tar fortsatt utgangspunkt i at du skal chromcaste fra telefonen din til skjerm, og følge i hovedsak med på storskjermen. Men selve venterom opplevelsen foregår på telfonen din. 

I venterommet er det en timer som teller ned til konserten begynner. Når det når null vil alle ballene i venterommet fyke opp fra telefonen og opp på storskjermen, hvor konserten vil begynne å spille av.

Under konserten kan man fortsette å riste i telefonen for å være med i moshpitten. Det er tenkt at ballene vil holde seg innenfor en viss ramme på skjermen slik at de ikke spretter overalt. Om man slutter å riste vil ballen dette ned i telefonen din igjen. Når det er få personer i moshpitten vil ballene bli større slik at dte fortsatt er mye aktivitet, og det er flere inne vil ballene forminskes. 

Modellen vi presenterte er laget i After Effects med Particle World simulator, og vi har dessverre ikke klart å få ballene til å dytte hverandre og interagere slik det er tenkt.

UKE 2 #Brief 7-Future VIERLIVE del 2/2

I løpet av denne uka skulle vi lage en digital prototype av konseptet vårt. Mitt konsept gikk ut på å lage en form for digital moshpit som skulle oversette den fysiske opplevelsen av å moshe til en visuell tilnærming som forhåpentligvis kunne skape samme type engasjement.

UKE 2 #Brief 7-Future VIERLIVE del 1/2 

I løpet av denne uka skulle vi lage en digital prototype av konseptet vårt. Mitt konsept gikk ut på å lage en form for digital moshpit som skulle oversette den fysiske opplevelsen av å moshe til en visuell tilnærming som forhåpentligvis kunne skape samme type engasjement. 

I denne oppgaven har vi fått i oppgave å forbedre brukeropplevelsen hos live-konsert tjenesten VIER.LIVE på en eller annen måte. Jeg har fokusert på pønkekonserter og den fysiske opplevelsen man har når man er i en moshpit på en konsert. Med andre ord er målet å oversette den fysiske opplevelsen til en visuell digital moshpit. Under idefasen skisset jeg opp noen ideer og vurderte å gå videre med et konsept hvor man sender bølger opp på skjermen som kan kræsje inn i andre og lage større bølger, men senere har jeg gått tilbake til en ide hvor alle i publikum representeres gjennom kuler som kan skumpes rundt hvis man rister på telefonen. Her er noen bilder fra prosessen. 

I dette prosjektet skulle vi lage et musikkinstrument ved hjelp av micro:bits som vi kodet til å spille av ulike rytmer og melodier gjennom servoer, solanoider og diverse. Ingvild og jeg forsøkte å lage en covermelodi til låta "Low Rider" av War gjennom en kort "Rube Goldberg" musikkmaskin som sakte startet seg selv i gang. Den første utløser var en knapp som sendte et radiosignal til microbit som utløste en solanoid, deretter skrudde den på lyset over neste bit som igjen utløste en trommemaskin og en servo. Servoen treffer en rekke dominobrikker som til slutt lander på en dumphuske som utløser den siste melodien. Videoen under er desverre ikke av det ferdige resultatet.

I denne oppgaven skulle vi ta utgangspunkt i et allerede-eksisterende spill og lage en mer sosial spillkontroll.

Spillet vi valgte var "Bubble Struggle" fra 1996, hvor to personer samarbeider om å skyte bobler som spretter i rommet, og samtidig konkurrere om å få høyest score.

Vi fokuserte på å lage kontroller som brakte spillets funksjoner ut i rommet på en gjenkjennelig måte. Fordi spillet allerede var komplisert med høy vanskeliggrad, måtte vi passe på å ikke gjøre spillet for komplisert.

Til ettertanke burde vi fokusert på å eksperimentere mer med hvordan man kunne gi nye arbeidsoppgaver til spillerne som var mer sosiale og som krevde mer samarbeid, og som var morsommere å interagere med. Til konklusjon vil jeg si at vi klarte å lage en kontroll som var morsom å spille med, men som kunne blitt dratt lengre, og vi låste oss til en ide for tidlig i idefasen.