#svusl

hvor lenge har vi bodd alene hvor lenge siden utforskertrangen spredte seg fra leilighetens krinkelkroker til smau og ruiner, steder der vi har vandret så mye før men bare nå tar vi oss tid til å se sprekkene i brosteinene; først nå undersøker vi hverandre i lys av dem kler av hverandre under gatelyktene ser minnene våre fyke forbi i vindkast hver tankerekke fortsettelsen av en årelang strøm vi finner hverandre i hybelkaninene under sofaputene vi oppdager os selv og må innrømme at det tross alt er makromikrokosmos