"Legg ned skjermene"
-LĂŠrer'n
PÄ skolen vÄr har vi i Är et prosjekt om klasseledelse. Samtidig har det blitt hengt opp sÄkalte "mobilhotell" i klasserommene, der elevene skal sjekke inn mobilen pÄ begynnelsen av hver time. Dette skurrer for meg. Forbud og restriksjoner er ikke noe som henger sammen med ledelse.
Som kjent beskriver jeg meg selv som en smart lÊrer, connected teacher, pÄkoblet lÊrer, eller hva man mÄtte kalle det. Kort sagt er jeg glad i Ä bruke teknologi og digitale tjenester i klasserommet. Jeg krever at elevene bruker samskrivingstjenester nÄr de jobber sammen, jeg kommuniserer med elevene pÄ Snapchat og Facebook (og legger dem til som venner), jeg har startet Kodeklubb pÄ min skole, og jeg liker Ä tipse elevene om nye digitale tjenester de kan bruke for Ä bli mer effektive i arbeidet sitt.
Men: Jeg lar dem ikke bruke datamaskin og mobil hele tiden.
Som klasseleder mÄ man vite nÄr man skal fange oppmerksomheten og nÄr man kan gi slipp pÄ den. NÄr man skal ha oppmerksomhet, vil man gjerne ha hele oppmerksomheten, og man vil ha oppmerksomhet fra alle. Det kan vÊre vanskelig nÄr det stÄr en skjerm imellom meg og hver elev. Det er ikke nÞdvendigvis det at elevene ikke vil fÞlge med pÄ det jeg sier, det er heller det at de har problemer med Ä fokusere nÄr noe sÄ attraktivt som hele Internett stÄr imellom meg og dem. Elevene har jo ogsÄ illusjonen om at de kan multitaske. Jeg fÄr jo med meg hva lÊreren sier, selv om jeg ser denne youtube-videoen samtidig. Det har vÊrt skrevet mye om screenagers og digitalt innfÞdte. At dagens ungdoms hjerner er satt sammen sÄnn at de kan hurtig skifte mellom forskjellige aktiviteter, og de kan gjÞre flere ting samtidig.
Multitasking er et uttrykk vi har lĂ„nt fra datamaskinenes verden. Multitasking i en datamaskin betyr at datamaskinen tilsynelatende gjĂžr flere oppgaver samtidig ved Ă„ gjĂžre en liten bit av hver oppgave om gangen. Siden en datamaskin kan gjĂžre noen milliarder operasjoner i sekundet vil det da se ut som datamaskinen gjĂžr flere ting samtidig, men det gjĂžr den faktisk ikke. PĂ„ samme mĂ„te prĂžver vi ogsĂ„ Ă„ multitaske. Vi gjĂžr litt av hver oppgave etter tur, slik at det fĂžles som vi gjĂžr dem samtidig. Problemet er bare at vi ikke er like flinke til Ă„ veksle mellom oppgaver som en datamaskin.Â
Howard Rheingold skriver om dette i boka Net Smart (2012)
"When you shift your attention, there is always a short interval during which you must reorient, refocus and filter out competing information in order to move from one stable theme to another, (...) from working on a report to reading your email. Cognitive scientists call this temporary disruption the attentional blink." (s. 38)
Rheingold skriver videre at det kan ta opptil en halvtime Ä oppnÄ fullt fokus igjen etter en slik forstyrrelse. Multitasking er altsÄ lite effektivt. Det som er mer effektivt er Ä fokusere pÄ en og en oppgave etter hverandre. Dette er fokuset i Pomodoro-teknikken, som gÄr ut pÄ Ä ha fullt fokus pÄ en oppgave i et gitt intervall, f.eks. 30-40 minutter, fÞr man gir hjernen en pause i 10-15 minutter. Denne pausen kan man bruke til "forstyrrelsene", som Ä sjekke mail, Facebook, og sÄ videre. PÄ denne mÄten lar man hjernen fokusere pÄ en ting om gangen, og slipper Ä kaste bort tid pÄ prokrastinering. Man setter i stedet av tid til prokrastinering.
Clay Shirky skriver i artikkelen "Why I Just Asked My Students To Put Their Laptops Away" om sin avgjÞrelse om Ä forby digitale enheter i forelesningssalen sÄ lenge oppgaven ikke krever det. Det er jo ikke noe nytt at lÊrere forbyr digitale enheter, men det som gjÞr dette litt spesielt er at Clay Shirky foreleser i sosiale medier pÄ NYU. Han peker pÄ at multitasking er slitsomt for hjernen, og at folk som multitasker ofte fokuserer mest pÄ de minst viktige tingene.
"People often start multi-tasking because they believe it will help them get more done. Those gains never materialize; instead, efficiency is degraded. (...)Â A study from Stanford reports that heavy multi-taskers are worse at choosing which task to focus on. (âThey are suckers for irrelevancyâ, as Cliff Nass, one of the researchers put it.)" (Shirky, 2014)
En ting Shirky nevner spesielt er the second-hand smoke problem. PÄ samme mÄte som rÞyking skader de som oppholder seg i nÊrheten av en som rÞyker, blir de som oppholder seg rundt en som surfer nettet i timen forstyrret av det som skjer pÄ skjermen, og de mister fokus pÄ undervisningen som skjer lenger framme i rommet. Det er ikke enkelt Ä fokusere pÄ lÊreren nÄr bilder og videoer og sterke farger hopper opp og ned pÄ en skjerm imellom deg og lÊreren.
Datamaskinen er laget for Ä fange oppmerksomheten din. Forskjellige programmer kjemper om plass, bÄde pÄ skjermen og i bevisstheten din. Varsler med eller uten lyd spretter opp pÄ skjermen om e-poster, facebookmeldinger, oppdateringer og mye annet, og det er vanskelig nok Ä holde konsentrasjonen nÄr du skal jobbe pÄ datamaskinen. Jeg Þnsker ikke Ä konkurrere med hele verden om elevenes oppmerksomhet. Derfor ber jeg dem lukke skjermen nÄr de skal fÞlge med pÄ meg, men jeg ser gjerne at de bruker datamaskinen nÄr jeg ikke trenger oppmerksomheten, nÄr de skal jobbe med oppgaver. Ingvill Rasmussen, fÞrsteamanuensis ved institutt for pedagogikk ved UiO skriver om dette i artikkelen "Tatt av Skjermen" (2014).
"SmÄ skjermer bÞr ikke overses i klasserommene, de kan lukkes hvis de ikke skal brukes og aktivitetene bÞr organiseres ut fra det faktum at de bÄde fungerer som ressurs og som distraksjon.
(...)
Teknologi bidrar til Ä endre vÄre forestillinger og de begreper vi bruker for Ä beskrive hva vi mener at lÊring er: VÄr forventning til hva mennesker skal mestre og hvilke ferdigheter som bÞr kultiveres. SmÄ og store skjermer har aktualisert behovet for Ä utvikle en ny form for selvregulering, men enda viktigere: De aktualiserer behovet for Ä utvikle ny lÊringsledelse hos lÊrere."
Klasseledelse handler altsÄ ikke om Ä forby eller tillate, det handler om Ä lede oppmerksomheten til elevene. Det trenger ikke Ä vÊre en diskusjon for eller imot digitale hjelpemidler. Klasseledelse og smart lÊring skal ikke vÊre motsetninger, men det er nettopp gjennom god klasseledelse at smart lÊring fungerer best! Samtidig kan digitale lÊringstjenester stÞtte opp under klasseledelse ved Ä samkjÞre elevenes aktiviteter online, via samarbeidstjenester, samskriving, quiztjenester og sosiale medier.
Klasseledelse handler ikke om restriksjoner, det handler om Ă„ se muligheter!
