NÄ har jeg akkurat kommet hjem fra NKUL, jeg har hÞrt mange svÊrt gode foredrag om bruk av digitale tjenester i skolen (Arne Krokan sier at vi skal slette ordene digitale redskaper/verktÞy fra ordboka, og at vi skal se rart pÄ de som bruker de uttrykkene og spÞrre om de ikke mener digitale tjenester) og hvordan man kan fÄ elevene til Ä samarbeide og dele og jobbe digitalt. Ann Michaelsen fra Sandvika vgs, som skrev en bok sammen med elevene sine i engelsktimene, har helt sluttet Ä bruke lÊrebÞker, og jeg mener at det er fullt mulig i alle fag.
Foredrag av @annmic og elevene @ulrikrl og @victorgshergill er et av hÞydepunktene pÄ Ärets #nkul. #connectedlearners pic.twitter.com/4LytXrDjyp
â Karl Arne Dalsaune (@kadalsaune)
Roger Antonsen fra UiO og NRK Skole mener at kodekunnskap og programmering mÄ inn i alle fag og at elevene vil bli bedre i logisk tenking, problemlÞsning, forstÄelse av abstrakte begreper hvis de fÄr lÊre koding fra tidlig i skolelÞpet. Kodeklubben Trondheim lÊrer barneskoleelever Ä kode i Python, og pÄ kort tid gÄr noen av elevene forbi informatikkstudentene i kodekunnskap.
Simen Sommerfeldt fra @kidsakoder vinner Norsk Pedagogisk Dataforenings hederspris #nkul pic.twitter.com/59iJZijOXF
â Karl Arne Dalsaune (@kadalsaune)
LÊr Kidsa Koding vant Norsk Pedagogisk Dataforenings hederspris, og indirekte vant de ogsÄ Gulleplet, via rektor Asgjerd Halseths arbeid med Ä fÄ koding inn i skolen. Jeg vil ha koding inn i min skole, og kommer til Ä argumentere for at koding bÞr vÊre hovedtyngden i den delen av PFO-faget som ikke gÄr bort til praksis bÄde pÄ IKT-servicefag og elektrofag.
Gjennom Arne Krokans videreutdanningskurs Smart LĂŠring pĂ„ NTNU, har jeg, som dere kan se tidligere pĂ„ bloggen allerede kommet godt i gang med Ă„ digitalisere meg. Men NKUL har Ă„pnet Ăžynene mine for at jeg har litt igjen for Ă„ bli en heldigital lĂŠrer, eller smart lĂŠrer om du vil. For det er det som er veien Ă„ gĂ„. Om jeg skal vĂŠre med i Krokans digitalmisjon, vĂŠre med pĂ„ revolusjonen, mĂ„ jeg starte med meg selv. Og jeg mĂ„ starte nĂ„.Â
Her er 7 konkrete ting man kan gjĂžre for Ă„ skape en smartere skolehverdag
Elevene skal gjÞre alle oppgaver i tjenester som legger til rette for deling, samskriving i sanntid. Det vil si Google Docs, Etherpad, eller lignende. For elevene vil dette si at ved gruppearbeid, skriver de sammen pÄ samme dokument, og alle deltar i arbeid. Det vil vÊre mye mer synlig nÄr noen ikke arbeider, og det vil vÊre vanskeligere Ä vÊre gratispassasjer. PÄ individuelle oppgaver vil det vÊre interaksjonen mellom elev og lÊrer som er hovedforskjellen fra Ä skrive i Word. For lÊreren, meg, vil det si at jeg kan gÄ inn og se pÄ en oppgave mens eleven jobber med den, og gi kommentarer underveis. Slik fÄr elevene enkelt tilbakemelding bÄde mens de jobber med oppgaver og raskt etter at oppgaven er levert.
LÊreren oppretter Googledokument eller Evernotenotat eller lignende (dokument som ligger pÄ nett og som kan redigeres uten at man trenger Ä sende filer o.l pÄ nytt) for hver elev, der alle vurderinger samles. Da har bÄde elev og lÊrer tilgang til en portefÞlje med vurderinger som viser elevens fremgang og resultater, som lett kan deles med evt andre lÊrere, rÄdgiver og foreldre. Alltid tilgang, alltid oppdatert. Bruker man Googledokument kan man ogsÄ gi eleven mulighet til Ä gi kommentarer til lÊrerens vurdering, og er ikke det akkurat det vi vil ha, at eleven tar del i sin egen vurdering?
LÊreren oppretter en delt notatbok i Evernote eller OneNote der klassen i fellesskap skal lage et kompendium av alt pensum, alt som gÄes gjennom i klassen og alt som er viktig til eksamen. Alle elever har rettigheter til Ä legge inn nye notat, og lÊrer fungerer som redaktÞr (legger sammen notat som er like, organiserer tema, tags, fjerner feil, evt upassende ting, osv).
Elevene oppretter hver sin blogg der de legger ut refleksjon om oppgaver, tilbakemeldinger til lÊrer, tekster de skriver, dokumentasjon og prosesskriv, og alt annet som kan vÊre nyttig for lÊrer og medelever Ä lese. LÊreren oppfordrer elevene til Ä lese hverandres blogger, og drar fram de beste blogginnleggene hver uke (og gir evt. en belÞnning til forfatterne)
LĂŠreren oppretter sin egen blogg der han/hun skriver om sin prosess med Ă„ lage undervisningsopplegg, erfaringer fra skolehverdagen, tips og triks og alt som kan vĂŠre nyttig Ă„ lese for elever, foreldre, andre lĂŠrere og skoleledere.
LÊreren oppretter en Facebookgruppe for hver av sine faggrupper og kontaktgrupper, som skal vÊre hovedkilden til informasjon om hva som skjer i faget/gruppa. Husk Ä oppdatere Facebookgruppa ofte! Har ikke alle elevene Facebook, eller hvis man har vriompeiser som ikke vil bruke Facebook fordi⊠uh⊠personvern og sÄnn, kan man lage en Tumblr-blogg som synker mot Facebook, sÄnn at man fÄr informasjonen to steder, men informasjonen mÄ vÊre pÄ Facebook, for det er der elevene er hele tiden, og der fÄr de varsel nÄr du skriver melding, og da fÄr de beskjedene med en gang. SÄ mÄ du i tillegg huske Ä mase pÄ vriompeisene at de mÄ huske Ä sjekke Tumblr hver dag slik at de ikke gÄr glipp av viktig info.
Alle lÊrere mÄ vÊre pÄ Twitter!!! Slik at vi kan dele ideer med andre lÊrere, diskutere lÊring, ha kontakt med nÊringslivet, universitetene, professorer, studenter, elever, foreldre og alle som er interessert i skole og lÊring. Skap deg et nettverk! Som Ann Michaelsen sa pÄ NKUL: Twitter er som Ä komme som ny lÊrer inn pÄ lÊrervÊrelset, fÞrst sitter du bare og lytter, men etterhvert blir du mer og mer med i samtalene. Oppfordre elevene dine Ä vÊre pÄ Twitter ogsÄ! Det er en helt annen plattform en Facebook, der istedetfor Ä fÞlge med pÄ hva folk du ikke snakker med spiser til frokost, fÞlger med pÄ hva folk som liker de samme tingene som deg sier om de tingene du interesserer deg for.
Jeg har allerede startet med punktene 3-7, dog ikke i alle fag. Punkt 1 og 2 er geniale ideer jeg har fĂ„tt mens jeg har vĂŠrt pĂ„ NKUL, og jeg skal starte med de sĂ„ fort som mulig, og neste Ă„r ved skolestart kommer jeg til Ă„ vise denne lista til elevene ogsĂ„ (pluss at jeg skal vise den til mine kolleger og oppfordre dem til Ă„ gjĂžre det samme). I tillegg hadde jeg en fin prat med Gunnar Ăstgaard i mYouTime, som er en flott liten app for Ă„ lage smĂ„ lĂŠringspakker som du kan sende til elevene. En grei og enkel mĂ„te Ă„ drive âflipped classroomâ-undervisning pĂ„ (jeg liker ikke begrepet âomvendt undervisningâ da jeg har hĂžrt flere eksempler pĂ„ folk som ikke vet hva det er som bruker det feil, det er for enkelt Ă„ misforstĂ„). Jeg skal teste ut mYouTime i to uker nĂ„ for Ă„ se om det er noe jeg skal be om at skolen kjĂžper inn til hĂžsten. Og siden jeg ikke skal bruke lĂŠrebĂžker, sĂ„ mĂ„ det jo vĂŠre plass i budsjettene til det.
Takk til alle som jeg har nevnt i teksten, dere er med pÄ Ä endre skolen til det bedre. Viva la revolucion!