#heimen

…

I was so lucky to participate at the gathering for the Nordplus Cape Network at the Faroe Islands in June 22. There were students and lecturers from all over Europe and all students presented projects from their field of education. It was interesting and enriching to learn about all the projects, and to see in what different ways educational institutions are including sustainability in their work. There was a mix between workshops and lectures, which was really good, so we got to experience the work of others as well.

I shared two of my projects at the seminar. And my way of including sustainability is by focusing on my Sami cultural heritage that for generations have been invisible in my family and which I am now trying to retrieve through my music. I presented my latest album and music video. I am an assimilated Sami woman and the whole album evolves around the assimilation policy carried out by the Norwegian government against the Sami people. I tell stories about my grandfather who was a Sami, forced to stop speaking his mother tongue, my mother who lost the Sami language and culture, me and my sister, and our way through shame, exclusion, alienation leading up to now feeling proud and joyful about being a Sami in Norway today. It is a painful topic, but as I see it, the truth has to be brought to mind, yet we must also learn how to live with it. Reconciliation is what we need so that our people can start looking forward.”

I also spoke about and performed some of my master’s degree project: The Yoik and the Framedrum, where I am exploring my yoiking vocals along with different ways of playing the framedrum. I did some traditional yoiks as well as my own yoiks. I also reflected upon the sociological and social aspects and challenges I am facing working with this art form, being an assimilated Norwegian Sami.

It felt good to come to the Faroe Islands to talk about these things – the crowd was quite enthusiastic, and I felt that my musical stories make a difference. Many interesting people gathered this week in June, and some of us might work on projects together in the future.

søndag, 9. september 2012

Helsike heller! Dere får ha meg unnskyldt språkbruken, men jeg er for øyeblikket så utrolig satt ut. Jeg holder virkelig på å bli riv, ruskende gal av dette huset! Det kryper og kravler i hvert eneste hjørne. Det føles ut som om jeg bor i et eneste stort bol av edderkopper! Jeg har aldri i hele mitt liv sett så mange edderkopper på en plass før. Når jeg sitter i sengen så kan jeg se hele 6 forskjellige edderkopper i rommet mitt D:

Disse sitter i hvert eneste hjørne!

Jeg har da aldri vært redd for edderkopper. Jeg er litt typen at om de lar meg være i fred, så lar jeg dem være i fred, og så langt har det stort sett gått greit. De edderkoppene inne på rommet mitt har bare flyttet seg noen millimeter fra første gangen jeg så dem, så jeg har egentlig ignorert dem litt. Men jeg hadde nettopp en helt grusom opplevelse. Jeg skulle gå på do, så jeg går inn på badet mitt, skrur på lyset og ser ned på gulvet. Plutselig ser jeg bevegelse bare noen centimeter fra foten min og der er den ekleste edderkoppen jeg noen gang har sett!’

Den var skikkelig stor, og jeg mener stor! Og så var den rød! Eller alt av ben var rød, men kroppen var sånn gusje-brun. Ekkelt. Virkelig ekkelt. Det verste var jo at jeg hadde holdt på å tråkke på den, jeg får frysninger bare med tanken på den heslige følelsen det skulle ha vært om den var blitt knust under sokken min. Kaldt og klissen gugge som trekker seg igjennom sokken og mot min bare hud.

Fysj og fy!

Vel, løsningen på situasjonen var å hente joggeskoen min og utføre en kort og brutal henrettelse av den åtte-leggede skyldige.

R.I.P. Herr Edderkopp, å måtte jeg aldri igjen se et slikt utyske på en plass hvor jeg regelmessig setter mine føtter når jeg gjør mitt fornødne.

Slarves!

P.S. Joggeskoen måtte nettopp til pers igjen. Kikket bort på veggen bortenfor sengen og der sprang det en svær svart satan! Atter en gang så må dere bare unnskylde språket, men helt seriøst denne edderkoppen var prototypen på den svarte leke-edderkoppen som man kan få kjøpt på lekebutikk. Denne karen var altfor nært sengen min til at jeg tror jeg kan få ro nok i kroppen til å sove på en stund… og klokken er alt 2 på natten.