#compass boxbm

Dette er den nye Flaming Heart fra Compass Box – en limited edition i anledning 15-årsjubileet deres som ble tappet i juli 2015. Som vanlig er Compass Box ganske åpne om hva denne blended malten inneholder: 27,1 % 30 år gammel Caol Ila som har ligget på et refill hogshead av amerikansk eik, 24,1 % 20 år gammel Clynelish fra et «rejuvenated» hogshead av amerikansk eik, 10,3 % 7 år gammel «Highland Malt» (en blanding av Clynelish, Teaninich og Dailuaine) fra en «hybrid barrel» i ny fransk eik og 38,5 % 14 år gammel Caol Ila fra et refill hogshead av amerikansk eik. Filtrering og kunstig farge har Compass Box som vanlig droppet. Denne kommer offisielt ut den 15. oktober. 12 060 flasker.

På nesen fant jeg røyk, vanilje, litt nøtter, blomster og eukalyptus. Smaken var søt, med  krydder, vanilje, aske og eiketre; noe tørrere mot avslutningen. Avslutningen var lang, med malt, toffee, røyk, vanilje og krydder. Med vann kom det litt mint og anis på nesen; smaken fikk litt honning og mer vanilje, mens avslutningen fikk mer malt og sødme, så litt bringebær.

Som vanlig en svært godt blandet whisky, med subtil røyk, krydder og en fin friskhet i tillegg; balansen er det med andre ord ikke noe å si på her. Flaming Heart har vært en av mine favoritter i Compass Box-rekka, og denne nye utgaven gjør vel ikke akkurat skam på merket.

Karakter: 89/100

Canto Cask er en serie fra Compass Box som består av 16 single cask-tapninger sluttlagret på forskjellige nye eikefat fra USA og Frankrike, toasted på forskjellige nivåer. Cask 48, som ble lansert for det tyske markedet, er lagret på fransk eik og toasted til nivå 7, om det sier noen noe. Alder er ikke oppgitt, og det kom 245 flasker av akkurat denne tapningen.

På nesen fant jeg nøtter, toffee, litt lær, mint, appelsinskall, litt kobber og et hint av stearin. Smaksmessig fikk jeg toffee, vanilje, nøtter, røde epler, nellik og et hint av kanel. Søt. Avslutningen hadde også noe toffee, i tillegg til eple, kardemomme, anis og nellik. Jevnt over ganske krydderpreget. Og lang. Med litt vann kom det til litt anis på nesen, sammen med mer sitrus og litt honning. Smaken fikk enda mer nellik, med toffee og litt kaffe. Avslutningen ble noe tørrere, med ingefær, toffee, vanilje og honning. Litt lengre.

Nøtteaktig og sherrypreget og særdeles lettdrikkelig og kompleks Compass Box, med et og annet som minner om Aberlour a’Bunadh. Og det er jo ikke det verste å ligne på. Fint krydderpreg fra det franske eikefatet.

Karakter: 88/100

Enda en Islay-basert blended malt, nå fra Compass Box. Compass Box er som vanlig ganske detaljert når det gjelder hva som er i blenden (bortsett fra å navngi destilleriene), og i Peat Monster er det snakk om 50 % whisky fra sørsiden av Islay og en røyket malt fra Port Askaig (Caol Ila vil jeg tro), 20 % røyket malt fra Mull (Ledaig selvsagt) og 30 % røyket Speyside-maltwhisky. Den er lagret på 30 % first fill amerikansk eik og 70 % refill amerikansk eik.

På nesen fant jeg torvrøyk, jod, malt, litt salmiakk, sitron, korn, sot, pære, nylagt asfalt og et hint av gummi. Smaken var salt, med appelsin, torvrøyk, salmiakk, vanilje og malt. Avslutningen var preget av maltsødme, sitron, hvitvin og et hint av honning. Gradvis tørrere. Med litt vann tilsatt kom det til litt linolje og moden frukt på nesen, smaken ble mer krydrete, særlig muskat kom til, mens avslutningen fikk litt mer vanilje og noe kardemomme.

Som vanlig en god maltblanding fra Compass Box, men den er ikke fullt så kompleks og interessant som mange av de andre tapningene deres. Monsteret tåler og trenger noe vann for å komme til sin rett.

Karakter: 84/100

Last Vatted Malt, som kom ut den 22. november 2011, den siste dagen en blanding av single malt-whiskyer kunne kalles vatted malt i stedet for det nye begrepet «blended malt», består av to single malt-whiskyer, én fra Speyside og én fra Islay. 22 % av oppskriften består av whisky destillert hos det yngste av de to destilleriene i Aberlour (36 år gammel, destillert i 1975, lagret på first-fill sherry), og resten kommer fra et destilleri i Port Askaig på Islay som ble destillert i 1984, er 26 år gammel og som ble lagret på hogsheads av amerikansk eik. Da er det jo bare å ta fram kartet … 1323 flasker ble produsert.

På nesen fant jeg torvrøyk, krydder, sherry, møbelpolish, hasselnøtter, vanilje, ananas, kokos, malt, melon, lær, fiken, eukalyptus, mørk sjokolade og espresso, med et hint av hvit pepper. Smaken var søt og preget av torvrøyk, vanilje, malt og aprikos, med litt salt etter hvert. Avslutningen hadde vanilje, sitrus, torvrøyk og mørk rom. Lang og halvtørr. Med litt vann tilsatt kom det til litt mandelolje på nesen, sammen med hvit pepper og et hint av appelsinskall. Smaken ble mer maltpreget, og det kom til mer torvrøyk, kirsebær og mint. Avslutningen ble søtere, med mer toffee og sherry.

Nok en langt over gjennomsnittet-blanding fra Compass Box, synes jeg. Balansen og kompleksiteten her er imponerende; særlig nesen er en kompleks affære.

Karakter: 91/100

Oak Cross er en blended malt fra Compass Box som utelukkende består av single malt fra høylandet, nærmere bestemt fra Alness, Brora og Carron – så får en ta fram kartet for å finne destilleriene … Alle whiskyene i blandingen er mellom 10 og 12 år, og det hele er delvis lagret på franske eikefat. For å være mer eksakt: 60 % av whiskyen er fra nord på høylandet, 20 % er fra andre steder på høylandet, og 20 % er fra Speyside. 60 % av whiskyen er lagret på first fill amerikansk eik, mens 40 % er lagret, muligens etterlagret, på franske eikefat.

På nesen plukket jeg opp sitron, mentol, vanilje, brent sukker, friskt byggkorn, pære, banan (den syntetiske godterivarianten), nellik, parfyme, tobakk, melis og kaffe. Smaksmessig fant jeg eiketre, litt røde epler og mørk sjokolade, med moden frukt mot avslutningen. Munnfølelsen er litt støvete, søt og fyldig. Avslutningen er middels lang, med sitrus, pære, nellik og eiketre. Litt oljete og halvtørr etter hvert. Med vann kom det til mandler på nesen, i tillegg til tydeligere pære, lakris, grapefrukt og hint av chili. Friskere. Smaken ble tydeligere nellikpreget, mens avslutningen ble søtere, med hint av anis, og mindre trepreget.

Her er det hakket før det hele tipper over i altfor mye eiketrepreg og bitterhet, men fruktigheten og krydderet balanserer det hele fint. Best med litt vann tilsatt.

Karakter: 88/100