S E N T R A L - EUROPA

Jeg sitter i en taxi 15 km sørøst for Budapest sentrum, på vei fra flyplassen. Øyelokkene mine føles tunge og slitne, men tanken på å snart se Ungarn gir meg energi. Ungarn er et relativt lite land, men hovedstaden Budapest er en gigantisk by. Det samme er med Østerrike og hovedstaden Wien, og det henger faktisk sammen. Før var de to metropolene hovedstader i ett og samme land; det samlede Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn var et dobbeltmonarki (og det er derfor de hadde to hovedsteder), og de to landene var forenet fra 1867 og til 1918 men ble oppløst etter første verdenskrig. Landet gikk da fra å være 1 stort til 2 små land, men Budapest (og Wien, for den saks skyld) beholdt sin størrelse og er derfor en ekstremt stor by i forhold til resten av landet.

Taxien slipper meg av ved hotellet mitt, Artotel Budapest, som ligger i byens hjerte. Men der blir jeg ikke. Etter å ha pakket ut det lille jeg har med meg gir jeg meg ut på eventyr i byen.  Og det første jeg merker er at denne byen er varm! Seriøst. Budapest har flere varme kilder enn noen andre hovedstader i verden, hele 70 millioner liter av vann fra slike varme kilder damper opp daglig. Logisk nok, har byen alltid vært kjent for sin bade-kultur, helt tilbake i den romerske tiden. Budapest er også hjem til verdens nest største synagoge. Dohany Street Synagoge kan huse 3000 tmennesker, og dekker 2000 kvadratmeter med 44 meter under taket!! Men det er ikke nok med syngagoer; byen har også det nordligste målet for muslimske pilgrimmer- graven til dervishen Gul Baba.

Jeg går i ubestemt retning, forbi en rekke landemerker. Jeg tar bare raske titter på dem, for de livlige og stemningsfulle gatene frister mer enn stille museer akkurat nå. Men jeg får i det minste ta en god titt på utsiden av Matthiaskirken: 

Og dette fantastiske operahuset: 

Etterpå bestemte jeg meg for å ta en tur til en av Budapests fantastiske bad; Szechenyi Thermal Bath. Det ligger i en stor park, og er et av de største spa-kompleksene i Europa. Overraskende nok hadde Dagbladet en artikkel om badet, se her!

(hentet fra dagbaldet)

Jeg var ikke veldig overrasket over å finne denne artikkelen, fordi badet var virkelig fantastisk. Riktignok, det snødde ikke over meg idag, men opplevelsen var minst like fin. Vannet hentes fra nesten en kilometer under bakken og er over trettiåtte grader varmt. Vannet har gode mineraler og salter.

Etter dette går jeg for litt middag. Det Ungarske kjøkkenet er rikt og variert. Maten er kanskje den viktigste delen av landets kultur og har unik smak, et resultat av over tusen års utvikling. Det er også en gammel tradisjon med matfestivaler der de forskjellige småbyene deler sine lokale spesialiteter. Maten er ofte ganske så tung og fet, basert på kjøtt og flesk. Nasjonalretten er Gulasj, en krydret suppe med lammekjøtt, paprika og løk. 

Jeg slår meg ned på en restaurant, og slik ser litt av menyen ut:

Gulyaselves -Suppe med svin, tradisjonsrik.

Halaszle- Fiskesuppe med paprika

Hideg Meggyleves- kirsebærsuppe,servert kald

Toltøtt kaposzta- kålruller med fyll

Hortobagyi palacsinta- pannekakelignende rett med fyll av kalvekjøtt

Som dere ser er suppe veldig populært i dette landet. Jeg er ingen stor fan av det, så jeg bestilte Sult Kacsamell Parolt Lila kaposztaval (utrolig langt navn) som er andrebryst med rådkål. Anbefales på det sterkeste, det var nydelig! Nedenfor ser du et bilde av hvordan retten så ut. Vin er sterk tradisjon i Ungarn, og vinmenyen var kilometer med kilometer med navn jeg ikke kunne uttale, så jeg bestilte vann isteden. 

 ..Eller Ungarn, som landet kalles på Norsk. Ungarn er et kystløst EU OG NATO-land, som grenser til Østerrike, Slovakia, Romania, Kroatia, Serbia og Slovenia. 

Litt om geografi. Gjennom Ungarn renner en elv, Donau, som deler landet i to deler. Ungarn er også rikt på innsjøer og her ligger sentral-europas største ferskvannsinnsjø Balatonsjøen. Landet er mest slettelandskap men har litt pigger i øst og nord. Landet er godt egnet for landbruk og har kalde vintre med varme somre. Landet sliter veldig med miljøproblem sm forurensning og har vist alvorlige tegn på dette siden 80-tallet, da det ble kjent at bønder i hele Ungarn brukte sprøytemidler i jorden sin. 

Bilde fra Globalis.no 

Ungarns område har vært bebodd av mange forskjellige folkegrupper opp igjennom århundrendene. Som jeg snakker litt mer om i et senere innlegg (innlegget kalt “BUDAPEST”) var Ungarn i dobbeltmonarki med  Østerrike. Ungarns første egne konge, Den Hellige Stefan, ble kronet i begynnelsen av tusentallet og innførte kristendom som religion i landet. Dette var begynnelsen av landets storhetstid.

I nyere tid var Ungarn faktisk det første landet i Øst-europa som gikk over til sosialistisk demokrati! Denne endringen var resultat av av heftige demonstrasjoner. Snart ble piggtrådgjerdet som lå mellom Ungarn og Østerrike fjernet, og en sår periode i landet gikk mot en slutt. I dag består parlamentet av av 386 medlemmer som velges hvert fjerde år. Dagens Ungarske president heter Janos Ader og er 56 år gammel.

Det er den siste dagen i Munchen, og skyene henger tunge over byen når jeg går ut på gaten. Få er ute så tidlig; klokken er knapt åtte enda. Jeg setter meg på en liten kafe og bestiller en lett frokost. Tysk matkultur varierer veldig; fra spagetti til kål, poteter og tungt kjøtt. Frokosten er noe for seg selv: ferske rundstykker, ost (som ikke smaker plast, i forhold til hjemme), syltetøy, egg, kjøttpålegg og mye mer.

Etter en god frokost går jeg til den Olympiske Arenaen som var vert for Olympiaden sommeren 1972. Det var den andre sommerolympiaden i Tyskland, men den første var under Nazi regimet i Tyskland, så håpene var store om at denne skulle bli bedre. Myndighetene var klare for å presentere et bedre, mer demokratisk og optimistisk Tyskland til verden. Men det gikk ikke helt som planlagt. Den femte september var det fortsatt 6 dager igjen av olympiaden når terroristgruppen Black September tok flere atleter og trenere som gissel. To ble drept med en gang, atten timer senere ble fem gisler drept med maskingevær. Hendelsen var utrolig dramatisk og terroristene klarte nesten å flyte med gislene til et uklart arabisk land. Etter skuddutveksling døde alle terroristene unntatt tre. Selvom de tre ble arrestert ble de løslatt i bytte mot et fly (?? stiller meg uforstående). Terroristene lever nå i et uspesifisert afrikansk land. Lekene fortsatte likevel etter denne forferdelige hendelsen. Slik ser olympiastadioen ut idag; bygget i futuristisk utseende, som alt annet på 70-tallet.

2Min første destinasjon var Schloss Nymphenburg, som er et såkalt barokkslott (som betyr at det er fra senrenessansen, rundt sent 1600-tall). Du synes kanskje det er snodig at jeg valgte å besøke et slott av alle ting, men dette slottet regnes faktisk som et av de vakreste slott i verden. Slottet ble bygget i Italiensk til i 1674,men ble stadig utbygget og utvidet. Idag eies det av staten og er oppdelt i tre museer åpne for interesserte: Mastallmuseum, Porzellanmuseum og et naturmuseum. Og interesserte er det mange av; slottet har over 300,000 besøkende per år! I den gigantiske hagen som omringer slottet er det plassert fire vakre statuer, alle laget av Dominik Auliczek:

OVER: JUNO

UNDER: PLUTO

UNDER: JUPITER

UNDER JUPITER: PROSERPINA

Siden slottet er helt åpent er det fritt frem for meg å ta bilder, vel inne i de fantastiske rommene. Nedenfor ser vi Steinerner Saal, og under det ser vi en closeup av taket i Steinerner Saal. 

Nå er jeg kommet til Munchen. Munchen er hovedstaten i den tyske delstaten Bayern, og er, med sine 1410741+ innbyggere, den tredje største byen i Tyskland, etter Hamburg og Berlin.  Denne byen er hovedsakelig katolsk og forbi den slingrer seg elven Isar. 

Ordet Munchen betyr “Av Munkene”. Byen er nemlig en gammel munkeby og har derfor også en munk på sitt byvåpen:

Store deler av Munches landskap er morenerygger, og byen ligger på en av landets høydeplatåer.

På bildet under ser vi dagens ordfører, Dieter Reiter. Han er en del av det Sosialdemokratiske partiet av Tyskland. Munchen har faktisk vært sosialdemokratisk i mange år! Dette er snodig, siden byen lenge har vært ganske så konservativ.

Det var i 1914 da første verdenskrig fyrte løs på Munchen. Matmangel er oftest et problem i kriger som dette, og Munchen var ikke et unntak. En dag i 1916 slapp Frankrike 3 bomber over byen. Etter krigen var byen ustabil lenge, og kongen dro fra byen. Etterpå tok kommunismen over, og Lenin (som hadde bodd i byen noen år tidligere) sendte et telegram til byen for å gratulere med med den “nye, forbedrede Munchen”. Dette møtte motstand, og i 1919 kom den Tyske Hæren med over 30,000 men for å rive ned kommunismen i Munchen. Over tusen mennesker ble arrestert og avrettet.

I dag er Muchen den raskest voksende regionen i Tyskland og har, med oddsene imot seg, klart å flyte rett inn i teknologi-industrien. Munchen er hovedkvarteret til BMW, Tyske Microsoft og McDonalds. 

Nå er jeg kommet til min siste dag i Berlin før jeg reiser. Det er søndag, og som dere kanskje husker fra min første dag så er dette den beste dagen i uken å oppholde seg i Prenzlauer Berg på grunn av markedene som settes opp. Jeg våkner med gangsperr etter flere timers gåing fra gårsdagen, men gleder meg utrolig til en ny dag. 

Markedet i strekker seg rundt og i nærheten av Berlinmuren, som gir meg en ypperlig sjanse til å ta en titt på den først. Men, jeg vet jo ikke særlig mye. Jeg spør en gammel mann som sitter og nyter en kaffekopp på en benk om han vet noe mer i detaljer, og han sier at han mer enn gjerne forteller:

Berlinmuren var den 45 meter lange sperren som skilte Vest-Berlin og Øst-Berlin. Den ble bygget for å hindre flyktninger å krysse grensen. Muren har en meget komplisert historie og jeg er usikker på om jeg klarer å gjenfortelle det slik den vennelige mannen gjorde, men jeg kan prøve;

Denne muren var nærmest ugjennomtrengelig. Ikke bare var den linjet opp med militær beredskap, men det var også flere 20m høye lyskastere som gjorde alle som bevegde seg i nærheten lett å sikte på. Denne grufulle, lange sperren av betong og piggtråd representerer en mørk tid i Berlins historie og er idag ofte omtalt som “Skammens mur”. Idag står deler av muren igjen som minne om denne tiden da Berlinerne ikke hadde reisefriheten de har idag.  Men den 9. november 1989, kl 6 på kvelden, ble grensen mellom Øst og Vest endelig åpnet. For første gang på 28 år kunne mennesker endelig reise fra sin isolerte by uten å risikere livene sine. 

Berlinmuren,ukjent årstall. På bildet under kan du se hvordan muren strekte seg, den omringet og isolerte altså et stort område

Det var spesielt utrolig å se livet og markedet på markedet i Prenzlauer Berg etter å ha tenkt over dette med muren. Jeg takker mannen og bestemmer meg for å ta en titt på markedet som jeg kom for å se! (De fire neste bildene er EB)

Jeg tilbringer resten av dagen her, og lukten av øl og støv fester seg i klærne mine. Det spilles musikk av mange forskjellige slag, gatekunstnere selger verkene sine, og uteserveringene er er så fulle at det nesten er umulig å bevege seg.

Jeg hadde lett kunnet være her hele resten av reisen min, men snart måtte jeg hjem til hotellet og få noen timer søvn før jeg reiser videre!

Neste morgen i våkner jeg til strålende vær i Berlin. Jeg har hørt at sommeren her kan bli utrolig varm -som i de fleste større byer- og er glad jeg er her når det er litt mildere. Jeg slo meg ned på kafeen Anna Blume, som hadde en egen buffet for frokost, for å spise litt før jeg begynte dagen. Maten var fantastisk og kafeen var utrolig koselig; det føltes som å sitte midt i en hage.

Før jeg forsatte mine eventyr i Berlin hadde jeg er ganske kjipt ærend å gjøre. Telefonen min hadde nemlig knust dagen før, og jeg trengte en ny. En servitør på Anna Blume ga meg adressen til Sony Center på Potsdamer Platz. Men dette var langt ifra en vanlig mobilsjappe. Senteret er tegnet av Helmut Jahn og Peter Walker, og kostet totalt 750 Millioner Euro å bygge! Og det var mye mer å se enn iphonedeksler og ladere: her var det resturanter på rekke og rad, butikker, konferanserom, luksuriøse hotellrom og en kino! 

(sidenote: EB)

Etter en liten lunsj her går jeg til museumet Topography of Terror. Området der museumet ligger idag, var nesten totalt i ruiner etter krigens dager. Huset ligger i det som pleide å være SS og Gestapo (nazister) sine hovedkvarter under krigen 1933-1945, og det var i de samme lokalene som idag er utstillinger der mange politiske fanger ble både torturert og henrettet av nazistene. I 1993 ble byggene her oppusset av prestisjefulle arkitekter og ble designet til et permanent museum tegnet av, Peter Zumthor. Det sto ferdig først i 2004. 

Selve utstillingene består av veldig sterke bilder om ikke er noe for den med svake nerver. Utstillingene bærer navn som feks. “Between Propaganda and Terror”, “The face of the Ghetto”, “House Prison” og “Anti-Jewish terror”, og det sier veldig mye om museets innehold. 

Det er med en klump i magen at jeg går videre fra dette museumet til neste. Jeg bestemmer meg for å ta en liten rundtur istedenfor å se mer museer om krigen; bildene på denne utstillingen kan bli for heftig for hvem som helst. 

Påvei tilbake til Prenzlauer Berg går jeg forbi Berlins katerdral; en protestantisk kirke som står rett ved elven Spree. 

EB

Jeg går også en tur forbi dyrehagen, som ligger i et utrolig fint område. Sånn ser det ut uansett hvor du snur deg!

EB

Omsider kan jeg se et gigantisk tårn i horisonten. Det er det velkjente TV-tårnet, et kjent landmerke ved Alexanderplatz. Jeg titter ned i guideboken min og finner ut av at det var en periode der dette var selve symbolet på Berlin! Tårnet ruger rett opp mot skyene, og med sine 368 det den høyeste konstruksjonen i hele sentral-europa. I guideboken står det også at det finnes en utsiktsplatform åpen for offentligheten, og en restaurant...jeg kjenner det rumle i magen etter den lange gåturen min. Restauranten ligger 210 meter over bakken, og snurrer rundt hele døgnet!

Under fotball-VM i 2006 ble den runde “kuppelen” dekorert som en fotball!

Vel oppe er utsikten helt fantastisk. Jeg avslutter dagen med en middag her oppe, hundrevis av meter over Berlins gater som nå nesten føles som hjemme. 

Berlin er en velkjent by.  Denne multikulturelle byen er transportknutepunktet i Sentral-Europa, et av de viktigste sentrene for europeisk politikk og vitenskap, og har noen av verdens fremte universiteter, teatre, museer og operaer. Byen er også berømt over hele verden for sitt uteliv og sine festivaler. 

Tidligere var byen oppdelt i 23 bydeler, men idag er de slått sammen til 12 forskjellige deler. I bydelen Pankow, sentralt plassert, ligger Prenzlauer Berg. Dette området pleide å være en egen bydel og var en del av Øst-Berlin etter andre verdenskrig, og det er her jeg skal tilbringe mine første dager i Tyskland!

 Når jeg vandrer gjennom bydelen tidlig min første morgen i Tyskland ser jeg flere gamle, gigantiske lokaler som så urovekkende tomme ut. Da jeg spurte en forbipasserende om hva disse husene kunne være fikk jeg vite at Prenzlauer pleide å være kjent som Berlins bryggerdistrikt, og byggene jeg hadde sett var gamle nedlagte bryggerier. Men, jeg ble også fortalt at disse byggene var langt ifra tomme. Det største bryggeriet går idag under navnet “Kulturbrauerei” og der inne huses konserter, kinovisninger og klubber! Jeg sier farvel til den vennlige forbipasserende, og før våre veier skilles, inviterer hun meg til å komme på Prenzlauerbergs velkjente marked som arrangeres hver søndag. Søndag er tre dager frem i tid og min siste dag i Berlin, så jeg takker ja og gleder meg allerede!

Etter denne lille praten tar jeg trikken (lokalt omtalt som U-bahn) inn til en plass kalt Checkpoint Charlie (mer om den litt senere). Berlins U-bahn er et togsystem med ti faste linjer i et nettverk på nesten 150 kilometer med togspor.  Hele nettverket sto ferdig i 1902 og vognene har alltid vært gulmalte. På første bildet under ser du hvordan et av togene så ut bare få år etter at sporene åpnet! Årlig er det 480 millioner mennesker som benytter dette kommunale systemet. 

Lånt fra Urbanrail.net

Nå er jeg kommet frem til Checkpoint Charlie. Du lurer kanskje på hva dette stedet egentlig er, så jeg skal prøve å forklare så godt som mulig: 

Etter krigen var Berlin oppdelt i to deler; Øst, som var sovjetisk, og Vest, som var amerikansk. Disse to delene hadde  grenseoverganger som sto fra 1945 og helt til Tyskland ble samlet i et rike i 1990 Idag er det lite igjen av anlegget, men det som står igjen står der som et fast minnesmerke. På motorveien til Vest-Berlin lå det i sin tid også et Checkpoint Alpha og et Checkpoint Bravo. Checkpoint Charlie var imidlertid det eneste punktet der utlendingen, diplomater og militære kunne komme trygt inn eller ut av Vest-Berlin. 

Dette fikk jeg vite inne på museet som ligger rett ved; Haus am Checkpoint Charlie. Her inne fikk jeg også høre om fluktforsøk og høre historien rundt Berlinmuren. 

Slik så det ut før...

Og slik ser det ut nå

Tyskland er det tredje landet på min sekspunktede liste.

Oppholdene mine i både Østerrike og Sveits var raskt over, og drøyt en uke inn i reisen min bestemte jeg meg for å ta meg litt bedre tid for omreiser i Tyskland. Og jeg gledet meg veldig; dette var et land jeg hadde vært i flere ganger før, men var overbevist om at landet kjent for sin øl og musikk hadde mye mer å tilby meg. Og jeg hadde helt rett! Nå når jeg skal være her en stund tenker jeg det bare er rett og rimelig å fortelle litt om Tyskland som nasjon. 

Tyskland ligger midt i sentraleuropa og, som vi ser på bildet over, grenser det til en rekke land- Tsjekkia, Polen, Østerrike, Sveits og Frankrike er noen. Tyskland består av 16 delstater som til sammen utgjør et innbyggertall i overkant av 82 millioner. Med disse innbyggertallene topper Tyskland alle befolkningsstatistikkene og er kontinentets mest folkerike land dersom man ser bort ifra Russland. Tysklands landskap kan se ut som alt fra flatt sletteland til fjellrikt, alpe-lignende land. Det finnes flere vulkanske bergarter i Tysklands fjell, men det finnes ingen aktive vulkaner. Nedenfor ser vi litt typisk tysk natur.

Som dere lesere sikkert vet, har Tyskland en mørk krigsshistorie på skuldrene. Den tynger det tyske folket den dag i dag. Andre verdenskrig varte i syv år og svelget oppimot 72,000,000 menneskeliv og er blant de dødeligste krigene i hele menneskehetens historie. Før andre verdenskrig var om lag 2 tredjedeler av tyskerne en del av den protestantiske kirken, resten var katolikker. I dag er rundt 30% av befolkingen tilhørende i den romersk-katolske kirke, men andre trossamfunn er også godt utbredt i landet; som islam, hinduismen og buddhismen.

Etter krigens slutt begynte en ny era i verden, og ikke minst i Tyskland. Det høyst nødvendige FN reiste seg fra asken og prøver fortsatt å utslette grusomheter lignende dem under andre verdenskrig. Mens Tyskland lå i ruiner, skulle landet nå gjennomgå en denazifisering -og alle som hadde deltatt aktivt i den nazistiske politikken skulle fjernes fra alle offentlige stillinger. Som du kan tenke deg gjorde dette meget godt for stemningen. 

Det tok lang tid før Tyskland kunne uttrykke stolthet for landet sitt, og flagget veivet sjeldent i vinden. Tyskland slapp unna sine ekstreme gjelder og den antinazistiske fikk god støtte nå i etterkant, men krigen er fortsatt et utrolig sårt tema. Idag er Tyskland et demokrati, og den partiløse presten Joachim Guack sitter i presidentstolen, og styrer landet sammen med velkjente Angela Merkel som er leder for det kristendemokratiske partiet CDU. Hun blir ofte omtalt som en av verdens viktigste politikere og er kanskje verdens mektigste kvinne. Personlig stiller jeg meg uforstående til hvordan hun, blant alle fantastiske kvinnelige politikere, er den som har fått så mye makt som hun har idag (men hun er fysiker da, det er litt kult). Vi ser dem begge i bildene nedenfor.

Når det kommer til den kulturelle delen er Tyskland godt kjent for ølen sin og den såkalte “Oktoberfesten”, der folk reiser fra hele verden for å oppleve tysk øl og musikk. Øl og musikk er faktisk et godt kjennetegn for større deler av Sentral-Europa!

I forbindelse med Oktoberfest er det mange som tar sjansen nyter tradisjonell tysk mat. Tyskland produserer sjokolade av høyeste kvalitet, og er kjent for sine Bratwurster og kringler (pretzels).

Neste stopp på listen er den velkjente Keiserkrypten i Wien

Etter at dørene hadde lukket seg bak meg, forsvant alle lydene av mylderet på Plass Neuer Markt. Smellet fra de tunge dørene laget ekko i den svære Kapusinerkirken. Jeg listet meg ned for trappene og befant meg nå i krypten under kirken. Og dette er ikke noe for den nekrofobe. Denne krypten sto ferdig i 1633 og er fylt av sarkofagene til 31 keisere og keiserinner, vakkert utsmykket med forgylte og polerte, vel… hodeskaller:

I dag er krypten åpen for offentligheten, til stor glede for mange historieforskere og andre interesserte. Og jeg må si jeg forstår fasinasjonen, selv om dette er noe som i moderne tid blir oppfattet som en smule sært og morbid. Men i virkeligheten er det ikke så altfor lenge siden krypten ble brukt for sin opprinnelige mening; den forrige bisettelsen her fant sted for kun et par år siden. Det var i år 2011 da  Otto von Habsburg  døde. Hodeskallen hans er heldigvis ikke ikke polert og forgylt-den ligger trygt inne i en litt mer moderne kiste: 

Slik lyder det nasjonale mottoet til republikken Østerrike , som oversettes til ”landet av fjell, landet ved elvene”. De ni delstatene slingrer seg mellom skyhøye fjell og dype daler,  ved elver og innsjøer, der hver delstat har eget parlament og regjering. Landet omringes av en rekke land; Liechtenstein, Sveits, Italia, Slovenia, Ungarn, Slovakia, Tyskland og Tsjekkia. Østerrikes største by, Wien, har 8,3 millioner innbyggere -mer enn hele Norge til sammen- og er naturlig nok landets hovedstad.

 Her lander jeg, på ettermiddagen når flyplassen er på sitt travleste. Jeg har mye på skjemaet de dagene jeg skal være her, noen destinasjoner er Militærmuseet, Keiserkrypten og håper også å få tatt en skikkelig titt på arkitekturen.

Men først av alt, bestemte jeg meg for å gi et besøk til Sigmund Freud-museumet. Sigmund Freud er en av Østerrikes større stoltheter, en nevrolog og psykiater. Han har grunnlagt mange teorier som er helt grunnleggende innenfor dagens psykologi og studier av menneskesinnet, og det viktigste av alt; han fant flere nyttige behandlingsmetoder for psykiske lidelser. Da Sigmund Freud fylte 17 år, trosset han antisemittismen han møtte i Østerrike (han ble født inn i en jødisk familie) og dro til Universitetet i Wien for å studere. Han led av dødsangst og flere andre fobier, men brukte disse lidelsene til å studere sine egne drømmer og personlighetsutvikling; han var sin egen pasient og prøvekanin. Han skrev flere bøker om menneskets underbevissthet. Sigmund var kjent for sin stahet, og sine sigarer; han røykte gjennom to forskjellige krefttyper, en hel boks om dagen. Til slutt hold han ikke ut smertene fra kreften, men nektet å slutte å røyke. Han døde av en legeadministrert morfin-overdose i 1939. I dag er han hedret verden rundt for sine studer innenfor psykologien.

Over ser vi inngangen til museet. Utenfor henger flagg i Østerrikes farger. Bildet nedenfor er Freud selv.

Etter denne lærerike visitten vandret jeg videre til Wiens Militærhistoriske museum. Her ble jeg møtt av utstillinger av de Østerrikske armeene, deres uniformer, medaljer og ikke minst en stor fotografiutstilling. Selve museumet er gigantisk, og var det største byggeprosjektet på midten av attenhundretallet. Større deler av bygget ble tegnet av den danske arkitekten Theophil Hansen. Bygget sto ferdig i 1856, og er Østerrikes eldste museumsbygg.  

Etter en halvtime inne forstår jeg at dette er altfor stort for å se igjennom på en dag. Samlingene er store og nøye planlagt, og for å være et museum for krigshistorie er det overraskende mengder malerier! Blant annet dette maleriet av Napoleon, malt av Andrea Appiani i 1805

Etter en lang runde blandt våpensamlingene bestemmer jeg meg for å avslutte besøket. Timene renner lett vekk mellom museumsvegger, men listen på ting jeg vil se er lang!

Nå er vi kommet til mine tre dager i Sveits; landet av sjokolade, fjell, innsjøer, ost og ikke minst banker. Den første dagen brukte jeg til å gjøre meg litt kjent med Bern og for å få en liten oppfatning av “stemningen” her. Første stopp var det historiske museumet Einstein Museum. Her så jeg, som du hadde kanskje gjettet det, en utstilling om Albert Einstein som dekket hans liv både som privatperson og sine gjennombrudd profesjonelt. Utstillingen dekket også Holocaust og atombomben i Hiroshima.

Her ser vi museumet utenfra

Noe jeg merket i Berns gater var tiggerne der. Eller kanskje, mangelen på dem. I hvilken som helst norsk gate kan du se både en og to iskalde mennesker, på kne med en liten Narvesen-kopp mellom håndflatene. Og ja, Sveits er et rikt land, men det er vel Norge også? Dette måtte jeg se litt nærmere på.

Jeg fant nærmeste kafe og klikket meg inn på globalis.no. Her visste jeg at jeg kunne finne statistikken på hvordan Sveits ligger an i forhold til FN´s Tusenårsmål. Men, på veldig mange punkter fant jeg blanke plasser der tallene skulle stå. “Mangler Data”, sto det. Dette bygget på mitt allerede eksisterende utrykk på hvor lukket Sveits er. 

Jeg søkte videre på temaet og fant ut av at Sveits bare gir opphold til omtrent 35% av flyktningene som søker asyl der, og oppholdet er oftest midlertidig. Gjennomsnittet i resten av de europeiske landene er at 70% får opphold. Mer informasjon en dette var vanskelig å finne. Jeg tror mer og mer at mine teorier om at Sveits holder en lav lukket profil, kan stemme.

Likevel virker det som om landet er i positiv utvikling, bare se på dette diagrammet som viser hvor mange barn som fullfører grunnutdanningen sin!

Bildet er hentet HER, GLOBALIS.NO

Nå er vi kommet til dag to, og storbylivet i Bern gjorde meg spent på å komme opp i Alpene. Jeg var likevel usikker på hvor jeg faktisk skulle dra; Jungfrau Region tilbyr ski-resorter og feriefølelse, men det var ikke helt det jeg var ute etter. Istedenfor bestemte jeg for å dra litt lengre, helt til Lake Thun Region, som en guide fra hotellet hadde tipset meg om. Hun mente Lake Thun var godt for gåturer, og perfekt for å bare nyte den vakre naturen. 

I bildet over kan du kanskje få et lite syn av noe som ligner på en landsby ved vannet. Dette er Spiez, der jeg planlagte å overnatte før min siste dag i Sveits. De siste årene har innbyggertallene her skutt i været, idag bor hele 12,555 mennesker der. 

Spiez er en eldgammel by og bronsealderen har fortsatt tydelige spor i byens jord. Blandt annet finnes det tre gravplasser der folk har gravd ut økser, kniver og lignende helt fra 1500 år før kristus. Etter dette lå det lå store vingårder rundt byen i hundrevis av år, og en del ligger der den dag idag. 

Når jeg slår av en prat med de lokale ved havnen, anbefales jeg å ta turen til Kandersteg; en knøttliten by kjent for sin evne til å lokke til seg turister. Hvorfor skulle  jeg ville dette, tenkte jeg, turisme var jo absolutt ikke mitt mål? Men mine nye bekjente i Spiez overtalte meg; “Kandersteg er et utendørs mecca for omreisende, fjellklatrere, skientusiaster...Sveitsisk natur på sitt vakreste”

Så jeg dro, og heller ikke nå skuffet Sveits meg. Kandersteg ligger rundt den slingrende elven Kander, vest for Jungfrau-alpene, hele 3,698 moh. Det permanente innbyggertallet er under to tusen mennesker, men takk til det Internasjonale Speider-senteret som ligger der er det alltid besøkende der i alle årets måneder. På bildet nedenfor ser vi Kandersteg fra elven Kander.

For omlag seks uker siden jeg ut på en lang reise. Når du leser dette, er jeg allerede hjemme, men denne historien er noe jeg vil har veldig lyst til å dele.

Jeg hadde planlagt reisen lenge lenge, skrapt sammen hvert eneste mynt av pengene mine. Før jeg dro har jeg vært i tvil, og til og med ombestemt meg-  gjentatte ganger.

Timer og måneder krevdes for å få pengene til å rekke til, men i ettertid forstår jeg at ikke engang den mest omhyggelige planleggingen kunne forberede meg på hva jeg skulle se og oppleve.

04:30,Bergen, Flesland

På flyplassen begynte det å hope seg opp i morgentrøtte reisende. Rundt meg slepte mennesker med alle verdens nasjonaliteter kofferter fra alle verdens hjørner. Det er en spesiell stemning; ingen her er kommet for å bli. Alle er på vei et sted,  alle er her i et ærend. Jeg kikker mot gaten min, der folk allerede strømmer inn gjennom de tykke glassdørene og gjennom gangen mot flyet. Jeg sjekker en siste gang at jeg har all bagasjen min og kikker ut av vinduet en siste gang før jeg tar farvel av landet utenfor.

 Omsider kan jeg skimte spisse fjelltopper som bryter gjennom skyene. De er snødekte og hakkete; et klassisk kjennetegn på Alpene. Før jeg vet ordet av det har flyet plantet meg på Sveitsisk jord.

Jeg har besøkt dette landet før, men kun på gjennomreise. Sveits´ befolkning er på mer enn 8,081 millioner personer; mer enn 3 millioner mer enn Norge. I forhold til Norge har landet også flere offisielle språk; Tysk, Fransk, Italiensk og Retroromansk. Jeg innså snart at med så mange språk måtte jeg klare å kommunisere relativt godt; også med mine ekstremt begrensede Fransk-kunnskaper.

Okei, vi kan godt begynne med litt mer fakta om Sveits. For det første er det et av de aller rikeste landene i verden, men er godt kjent som et land med hemmelige banker og private, lukkede bankkontoer. Dette gjør det vanskelig, umulig, å vite hemmelighetene bak bankenes lukkede dører. Sveits har derfor blitt anklaget for såkalt ”underground economy” og organisert kriminalitet.

Sveits har lange tradisjoner for å være et multikulturelt samfunn. Likevel har sveitsere en sterk følelse av nasjonalitet og samhold, kanskje på grund av felles historie og den rike kulturen.

  Tankene mine avbrytes når sjåføren i den knøttlille taxien utbryter ”Bern er en fantastisk by! Hva er du her for?” . Jeg forklarer min plan om en reise gjennom sentraleuropa og han får et drømmende utrykk i ansiktet. Svaret hans beroliget nervene mine; ”det høres bra ut. Bern er et bra sted å begynne”. Etterpå informerer han meg om at

Bern er bare den fjerde størst befolkede byen i Sveits, og gjennom hele byen slinger seg elven Aere. Han sier også med stor entusiasme at ingen ringere enn Albert Einstein arbeidet frem sine teorier her, og kunstnerene Paul Klee og Albert Bizius diktet og malte i denne byen.

cosmic cosmpoplitan 1919

 Jeg sa farvel til sjåføren og gikk ut av bilen. Hotellet imponerte meg; jeg hadde bestemt meg for å bo primitivt for økonomiens skyld. Jeg ville nok ikke oppholde meg særlig på hotellet uansett, sant? Men her hadde jeg både badekar og frokost de to døgnene jeg skulle tilbringe her. Så langt skuffet ikke Sveits!