#researchdays

31 MARS – 01 APR 2022

De siste dagene har vi hatt Research Days på skolen, hvor ulike forelesere diskuterer ulike aspekter av forskning. Hva er det og hvorfor gjør vi det? I introduksjonen ble det sagt at å ta del i det å lese og skrive er å ta en aktiv del i en samtale på tvers av tid og sted. I løpet av disse dagene har jeg følt ekstra på dette ønske om å være en del av av den dialogen. 

Dagene ble også en refleksjon av vårt eget prosjekt, og jeg trakk aktivt røde tråder mellom viktige spørsmål og poeng som ble tatt opp. 

Forskning starter alltid med en utfordring. Noen ganger ligger det nærme, mens andre ganger oppsøker det deg. I vårt prosjekt startet vi med noe som lå oss nært. Lørdagsgodis er noe alle på gruppa hadde en relasjon til på et eller annet vis, og vi var interesserte i å undersøke fenomenet mer. Nå ser vi på å utvikle en tjeneste som plasserer psykologi studenter på ungdomsskoler for å senke terskelen for å ta en prat og snakke med noen om problemene sine. Det virker jo som et hopp fra utsiden, men internt har vi sett denne utfordringen gjennom alt vi har gjort av innsikt. Det er bare ikke før nå at vi har skjønt hvor vi skal lande, og landingen føles naturlig. Jeg syntes sitatet Steinar Killi avsluttet sin forelesning med var fin:

"Det er ikke alltid lett å forutse hva som vil vokse, hva som vil være nyttig, men sjansene er at det er flere muligheter enn man ser ved første øyekast."

Det som er viktig når man gjør forskning, er å kunne ta et steg tilbake og se på om det vi prøver å løse faktisk er et reelt problem – man må spørre seg selv og undersøke om det finnes på tvers av domener. Man må altså opprettholde en kritisk vinkel gjennom sidestilling, som man kan oppnå gjennom å bytte mellom teori og praksis. Josina Vink hadde et interessant foredrag om akkurat dette og hvordan man aktivt kunne gjøre det i sine prosjekter gjennom å fokusere på det som utfolder seg mellom disse to kontrastene.

Innenfor forskning finnes det et etisk ansvar. Vi har om et tema som er sårbart og tabu belagt. Det finnes flere etiske begrensninger, men jeg ser på det som en styrke i det kvalitative i løsningen vår, fremfor et hinder. Vi vil foreslå en form for endring i systemet som allerede finnes, og må gjøre det så edelt som mulig. Vi ser at tilbudet som finnes ikke er tilstrekkelig, og at det er et behov samfunnsmessig for flere lavterskeltilbud. 

Hvordan posisjonerer vi oss i samfunnet? Et spørsmål vi må stille oss selv er hva vårt samfunnsoppdrag er, og hvordan vi svare på det. Hvis man kan ta tak i problemene før de blir for store, kan det spare både den individuelle personens tid og energi, men også samfunnets økonomi. 

Men, det tar lang tid å gjøre endringer i samfunnet vårt. Vi opererer innenfor et system som ikke endres med mindre det må, vi ser dette tydelig i hvordan vi reagerer i katastrofer, hvor ting som vanligvis ville tatt år plutselig tar uker. Vi kan handle hvis vi må, men man trenger dette presset for å pushe endringene. I dag i Norge finnes det rundt 88 000 mennesker som sliter med spiseforstyrrelser. Antall unge som ber om hjelp har doblet seg under pandemien. Det kreves handling. Manglende er store og det er behov for forebygging og tidlig innsats. 

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202204/NNFA19040122/avspiller (Kilde: Se fra 15:31)

Vi ønsker at vår tjeneste skal skape tillit, og tjenestedesign om velvære er å designe fra menneske til menneskelig. Ved å analysere systemet som allerede finnes kan vi undersøke en overgang til et fremtidig system som er bedre for alle involvert. Dette fremtids-scenarioet vil bli en del av vår forskning og gjerne del av denne større samtalen jeg gjerne ønsker å være en del av. 

Jeg gleder meg til hva neste års Research Days har å by på, lyttes da.