Hanne P. Falstad

Selv om vi nå hadde tre konsepter klare for utvelgelse, slet vi litt igjen med å ta den store avgjørelsen. En stor grunn til dette var at vi ikke klarte å se for oss hva som skulle få noen til å laste ned beredskapsappen vår, og ha den liggende på telefonen sin uten at man egentlig bruker den noe særlig i hverdagen. 

Etter veiledning med lærer kom vi inn på en sti mot å skape flere korte seanser for å gjøre brukeren interessert, litt som fra konsept 1 i forrige post. 

Vi skulle altså lage en kampanje for en ikke-eksisterende beredskapsapp, Oslo kommunes beredskapsapp. Vi ville skape den interessen, og gi brukeren en bedre grunn til å laste ned appen enn at Oslo kommune anbefaler det. 

Vi lagde personas ut ifra intervjuer og undersøkelser, lagde flowcharts for hvordan folk skulle komme til “utfordringene” og appen, vi lagde en test på hvordan en reklame for dette i sosiale medier ville sett ut, og vi lagde tre forskjellige “utfordringer” som skulle være en del av kampanjen i tillegg til en felles nettside hvor man finner lenkene til de tre. 

Tilbakemeldingene på prosjektet var at vi skulle koblet kampanjen mer opp mot innholdet i appen man kommer til på slutten. Vi kunne brukt det som enda mer argumentasjon for å laste ned appen. For eksempel: “Vet du ikke at du ikke skal forlate hjemmet for å dra i tilfluktsrom? Les mer om dette og hvordan tilfluktsrommene skal brukes i Oslos beredskapsapp.”

Sammenlignet med dagens kampanje for beredskap bruker vi design mer aktivt for både å skape interesse og å visualisere informasjon folk kanskje synes er vanskelig å håndtere. 

Halvveis inn i prosjektet hadde vi støtt på en del hindringer som for eksempel manglende tilgang til informasjon fordi en del informasjon om det under bakken i Oslo ikke er offentlig. Vi strevde også med å gjøre nytte av den informasjonen vi faktisk hadde om det underjordiske. Vi stagnerte litt og så ikke enden så tydelig som vi gjorde før. Derfor bestemte vi oss for å skifte retning mot beredskap og egenberedskap. Vi hadde jo gjennom det hele hatt interesse for tilfluktsrommene og det faktum at det ikke er nok plass til alle som bor i Oslo (som det heller ikke trenger å være har vi lært). 

Så, fra midtveispunktet startet en del av arbeidet vårt på nytt. Vi måtte gjøre mye research om igjen, og lage ny problemstilling og konsepter.

Ut i fra denne problemstillingen, og vår research kom vi fram til tre nye konsepter å gå ut ifra. 

Kjersti, Andreas, Johanna og meg.

Vi startet vårt prosjekt med en stor interesse for hva som befinner seg under bakken i Oslo. Vi ville prøve å få folk til å bruke byen, gå nye steder. Og for å oppnå dette ville vi benytte det underjordiske.

Vi kom fram til en problemstilling og tre konsepter.

Forbedring av informasjonsdesign ved skolen.

Jeg jobbet med Mathilde, og vi ville bedre informasjonen rundt verkstedet. Vi startet med å spørre studenter ved skolen om verkstedene og hva de syntes var godt formidlet av info og hva de ville ønsket mer info om.

Ut ifra disse undersøkelsene fant vi ut at mange var usikre og ikke turte å bruke sirkelsagen (hovedsaklig studenter som husket tilbake på da de gikk første og studenter som går i første nå.) Derfor ville vi fokusere på sirkelsagen.

Vi snakket med verkstedmester Roald og han viste oss hvordan man bruker sagen, og hvordan mange bruker den feil, hvilket kan ende i farlige situasjoner.

Dette er den ferdige filmen min. Jeg bommet litt på oppgaven, fordi jeg ikke helt fikk med meg at det skulle være en reklamefilm, så jeg mangler det aspektet. 

i tillegg er også avslutningen litt mangelfull, noe jeg prøvde å fikse før jeg skulle legge ut videoen, men valgte til slutt å la filmen være som den er fordi filmmaterialet jeg hadde ikke strakk til en bedre avslutning og jeg får heller lage flere filmer og heller lære av feil underveis. 

Fra «WTFFML» til «Yaay, fiksa det»