Drøm, Benedicte

(klokken er 03:36) Men herregud Nå må jeg skjerpe meg

Pakke kofferten Forlate eventyrland

Flytte inn i det virkelige Voksenland

Der hvor lengsel forblir fjerne drømmer og livet bare fucker med deg Virkeligheten slenger deg i bakken Moser trynet ditt mot grusen

«Voks opp» Forlanger den Men egentlig Får du en ny venn: Skuffelse

Du vender deg til Det lille du får Og hvis du er heldig får du holde i Barnetroen

Den som sier «Kanskje en dag, Kanskje noe stort»

Prinsesse Benedicte må ikke glemme At kronen er laget av plastikk Slottet av lego Leken var god Så lenge den varte (Alt var fantasi)

De voksne hadde rett når de sa «Er man med på leken Må man tåle streken»

Streken er nådd for lengst Visket vekk all uskyld

Ingen prins kommer for å redde meg Jeg er på egenhånd Han ble skremt bort

For faen, er voksenlivet skummelt

“nån gang så   skinn det gjennom vinduan      såran leges         øyan våkne litt

det bankes på døra   som har vært stengt så lenge "kem e der?"        "det e meg, håpet.                   slipp meg inn"

*og litt på gløtt     kan eg se lyset  "men kjære deg      mørket har bundet meg fast                      eg kan ikke gi slipp."

dunk  dunk “du treng ikke gi slipp,            eg kan hold deg”

"men eg vil stå      på egne bein” “ingen bør treng å stå aleina                   når vi kan stå i lag”

Men for deg vasker den vekk tryggheten vinteren alltid har gitt deg. Den kler deg naken Skylder deg vekk Vekk fra isolasjonen av snø Og ut på bar asfalt som skraper opp gamle arr

Jeg har tatt frem favorittjakken min som passer fint til våren, La meg få bre den om deg Se varmen spre seg gjennom hele deg

Nei, Ikke løp fra meg

Pust inn, pust ut. Ah. En ny duft er i vinden. Et friskt vindkast av han slår i mot meg. Treffer meg akkurat hardt nok til at jeg må kjempe litt for å holde balansen. Må finne noe å holde i. Trenger bakkekontakt. Hvis ikke blåser jeg avgårde.

Duften fyller tomrommet i lungene. Der har det vært tomt så lenge at edderkoppene har startet sin  hundrede runde i poker. De har fylt tomrommet med alle slags møbler og rom å bo i. De ventet vel heller ikke at noen nye skulle komme. At noen skulle klare å fylle lungene med så mye som et lite pust. Jeg kan ikke klandre dem, jeg hadde heller aldri trodd det. At han skulle være så fin. For meg. Bare meg.

Alle har sine gjemmested, plasser der kan gå inn i seg selv og føle seg trygge. Noens er dypere enn andres. Noens er åpne, andres lukkede. Noen store som en hall, andre små og ikke mer enn en liten krok. Noen slipper andre inn og lar dem gjemme seg der og finne trygghet. Noen låser døren og kaster nøkkelen. Stenger seg inne. Gjemmesteder er noe av det mest intime vi har. Trygghet er viktig for å leve. Puste skikkelig. Om gjemmesteder var plassert en plass i kroppen ville de vært i lungene. Dypt nede der hvor pusten kommer fra. Der er gjemmestedene. Når vi kryper inn i dem puster vi godt og tungt. Ingen slipper inn. Ingen slipper ut.

Jeg har ikke pustet på lenge. Rekker ikke gjemme meg. Klarer ikke åpne meg døren inn dit for meg selv en gang.

Pust inn, pust ut. Ah. Mine gjemmesteder er så enslige at edderkopper har flyttet inn. De danser i edderkoppnett de har brukt lang tid på å lage. Jeg vet ikke hva de danser. Kanskje litt vals og til og med salsa. De danser nok ikke alene. Til og med de har funnet seg andre edderkopper som de kanskje er ekstra glade i. De danser sammen som om de er de to eneste i verden. Det er alt som betyr noe. De to. (Oss to. Deg og meg.)

De skaper liv i den stusselige kjellerleiligheten i lungene mine, full av støv og edderkoppspinn. Hybelkaninene har tatt med seg duker, gulvtepper og gardiner for å forsøke å samle sitt eget støv, så lang tid har det gått.

Så lenge har det vært siden sist noen kastet et pust ned i lungene mine, ned i gjemmestedene mine. Så lenge er det siden noen kom så nær.

For det er kanskje det som er greia når man sier noen tar pusten fra deg. Når øynene deres møtes, og du bare kjenner det i kroppen at han når helt inn. Han ser tvers gjennom deg. Han klarer faen meg å dra fram de hemmelige nøklene og låser seg lett inn som bare det. Klatrer ned i gjemmestedene dine og utforsker hele deg. Dine innerste hemmeligheter. Tryggheten din. Han ransaker deg. Tar deg på fersk gjerning. Faen. Du slipper ikke unna nå.

Pust inn, pust ut. Herregud. Jeg får ikke puste. Hva er dette for noe? Du er ute på dypt farevann. Gjemmestedene dine er oppdaget. Du kan ikke rømme.

Er det dette som kalles å bli tatt med storm?

Dans med meg Ett steg frem og ett steg tilbake Ikke se ned. Lukk øynene La kroppen flyte i takt med musikken Neimen har du sett, du danser. Tror du ikke på meg? Åpne øynene dine, se på oss. Vi danser Sammen

Neida, du ser ikke dum ut Du ser nydelig ut Øynene dine glitrer. Ja, mer enn stjernene over oss

Se, månene og stjernene skinner for oss

Ett steg frem og ett steg tilbake Er ikke dette fint? Er du nervøs? Det er jo bare meg (Jeg elsker deg.) Du er trygg Du kan støtte deg på meg Jeg har balanse nok for begge to

Nei, vær så snill. Ikke slipp. Ikke gå Dans med meg. Jeg kan vente

Andre dans Så ta hånden min, la oss løpe ut i naturen og danse under nattehimmelen som vi gjorde den gangen

Jeg kan nynne musikken Det trenger ikke være vals Bare to kropper som svinger frem og tilbake

Deg og meg Hendene dine rundt livet mitt Mine rundt halsen din De kan vandre om vi vil Kanskje munnen min stopper for å smake på din Eller for å smile Fordi det er oss to mot resten av verden Oss to Sammen

Jeg vet det ikke vil vare lenge Bare dans noen trinn med meg Vær så snill Jeg trenger det Jeg trenger deg

Er du usikker på trinnene? Jeg kan lede an Om du snubler, tar jeg i mot Jeg vet jeg kan Jeg har øvd Se

Jeg har ventet og lengtet På deg La oss vente sammen

Ventedans Jeg danser alene for tiden Foran speilet, på fjellet, i vannet Men aldri på jordet vi pleide å være Det er forbeholdt oss to Jeg venter bare på deg Er du klar snart?

Den siste dans Jeg danser ikke lengre, ikke en gang for meg selv Jeg synger ikke heller Drømmer ikke Jeg bare venter på deg

Du sa du trengte tid, men klokkene har sluttet å tikke gresset har sluttet å gro Hvor ble det av deg?

(Tiden har grodd fast i meg.)

Livet er ingen dans på roser, Men så lenge jeg får danset med deg er det godt nok.