Siden jeg originalt er fra vårt lands nordligste fylke, men bor og arbeider i hovedstaden, betyr det at jeg får meg noen flyturer frem og tilbake hvert år. 

Vi har både SAS og Norwegian-fly som kan transportere meg hjem til høytidene. Men jeg tar hovedsaklig SAS. Og det gjør jeg fordi jeg er veldig fornøyd med tjenesten som de leverer. Med unntak av en ting. Bekreftelsessiden for billett-bestillinger på sas.no. Den er, i motsetning til resten av SAS-sidene, rotete, vanskelig å finne informasjon på, og krever (etter min mening) for mye både av nye og returnerende brukere.

Jeg hadde noen timer til overs på jobb for et par uker siden og bestemte meg for å bruke noen av dem til å forbedre brukervennligheten til siden. Med utgangspunkt i hvordan den så ut da jeg bestilte billett hjem fra juleferien i år. 

Link til stor versjon av bilde.

Prosessen

Jeg satte noen begrensninger for prosjektet. I utgangspunktet ønsket jeg ikke å legge til nye elementer, men heller prøve å omstrukturere den informasjonen som allerede eksisterer på siden. Jeg ønsket også tydeliggjøre hva som er informasjon til brukeren, og hva som er handlinger som kan utføres av brukeren.

Bare så det er sagt så er jeg ikke grafisk designer. Mitt problem med siden er ikke at den er uattraktiv, men at det er vanskelig å raskt finne den informasjonen du ønsker å finne. Så alle farger, skrifttyper, og andre grafiske elementer som jeg har brukt i redesignet har jeg lånt (eller hentet) fra andre steder på sas.no

Så. Før jeg kunne begynne med oppbyggingen av den nye siden, startet jeg med å dekonstruere den nåværende siden. For å få en oversikt over sidens ulike elementer og komponenter.

Her er oversikten jeg jobbet ut fra etter dekonstruksjonen.

Elementer

Den reisende

Pris

Betaling

Bonusprogram

Avbestillingsforsikring

Tilleggstjenester

Bestillingsreferanse

Bekreftelse sendt til

Strekkode

Reisen

Id

Linker

Send på e-post

Skriv ut

Lagre i kalenderen

Avbestill

Endre bestilling

Tilbake til Startsiden

Deretter så jeg om jeg kunne gruppere komponentene i logiske bolker. Før jeg gikk i gang med wireframing og selve designet. De hovedkategoriene som jeg landet på var Betaling, Reisende og Reisen. Ved hjelp av disse gruppene fikk alle elementene (etter min mening) en fornuftig plassering.

Men la oss ta dette fra toppen av, og begynne med de øverste elementene på siden.

Endring og kansellering

Det som tidligere var to uanselige linker helt nede i venstre hjørne valgte jeg å flytte helt til toppen, og gi veldig tydelige og distingte knapper. Når du først har oppdaget at du har kjøpt billetter til feil avreisetidspunkt (eller til feil by, som jeg har gjort ved et par anledninger) så er det trygt å vite at du har en kanselerings-knapp lett tilgjengelig.

Slik kan du avverge en potensielt stressende situasjon, og redusere behovet for å ta en telefon til brukerstøtte. Når SAS i tillegg har 24 timers åpent kjøp på billettene sine, så burde en tydeligere knapp ikke føre med seg så mange problemer.

Bestillingsreferanse

Noe av det jeg har sett at flest personer har problemer med er å finne (og lese av) er bestillingsreferansen for reisen sin. Den står øverst på siden nå, med en stor og tydelig skrifttype. Sammen med strekkoden, dersom brukeren skulle ønske å bruke den.

Tanken bak det grafiske skille mellom tall og bokstaver har jeg fått fra en av passordtjenestene jeg har benyttet meg av. Idéen er at du aldri skal ha behov for å vurdere om det er et ett-tall eller en “l”, eller om det er null eller en “O”.

Har den en farge så er det et nummer. Er den svart, en bokstav.

Jeg valgte å legge inn strekkoden to ganger, en på høyre og en på venstre, slik at brukeren raskt kunne skanne koden uten å måtte snu arket rundt fordi de tilfeldigvis stod feil vei i forhold til innsjekkingsautomaten.

Knapper

De tre handlingene som tidligere lå bortgjemt i en klynge av linker, nede i høyre hjørne, har fått hver sin knapp og er plassert på en egen rad.

Betaling

Fremstillingen av kostandene for turen var i utgangspunktet god. Det eneste jeg har endret på er at alle prisene er høyre-justert, slik at regnestykket blir enklere å lese. Og at jeg har gjort en litt mindre drastisk utheving av totalsummen.

Hvilket kort som ble brukt for å betale kostnadene for reisen fant jeg naturlig å legge til her.

Den reisende

Bekreftelse sendt til ble endret til E-post, da det for det første følger samme merkelapps-bruk som de andre verdiene i denne bolken. Navn inneholder navnet, Mobil inneholder mobilnummeret o.s.v. For det andre begynner det å bli en ganske standard prosedyre at bekreftelsen sendes til den e-postadressen som du har spesifisert. Jeg la i stedet til en knapp hvor du kan re-sende bekreftelsen hvis den ikke har ankommet.

Jeg endret Telefon til Mobil fordi jeg følte at det var mer presist, og fordi det er dette nummeret du får innsjekk- og avviks-meldinger til. Noe som forutsetter bruk av en mobiltelefon.

Et eventuelt bonusprogram er også knyttet til individer som gjennomfører reisen, og ble av den grunn lagt til i denne bolken. Jeg flyttet også linken til Hvor mange Eurobonuspoeng tjener jeg? fra det nedre venstre hjørnet (rett under Se alle skatter, avgifter og tillegg) til under merkelappen Bonusprogram.

Man kan kanskje argumentere for at en avbestillingsforsikring har mest med selve reisen å gjøre. Men for meg så er forsikringen sterkere knyttet til personen enn den er til reisen. Det står en del om forsikringen på dagens bekreftelsesside som jeg har fjernet. Noe av dette er informasjons om du burde fått i forkant av kjøpet, og det resterende er ting du bare trenger i tilfelle du har noen spørsmål rundt forsikringen. Jeg har lagt alt slikt under en Les mer link, men det kan nok (og burde kanskje) løses på en bedre måte.

Reise

Noe av det jeg personlig har hatt problemer med er å sjekke tidspunkt og rute for flyvningen min. Jeg forsøkte derfor å sette opp tydelige avgang- og ankomst-grupperinger.

Jeg valgte også å bruke en større illlustrasjon av flykroppen. Det er to grunner til det. For det første for å tydeliggjøre et element som allerede er på siden, men også for å indikere reisens retning (med hjelpsommme retningspiler). Det åpner også opp muligheter for å eventuelt vise hvilket sete brukeren har valgt å forhåndsbestille. Eller å tydeligere vise forskjellene på ulike billett-typene, noe som blir gjort i dag men som jeg tror de fleste ikke er klar over. Faktisk var det nesten ingen av de jeg viste mitt forslag til som visste at det befant seg en fly-illustrasjon (med billett-informasjon) på den siden som brukes i dag.

Informasjonen om eventuelle elektroniske billetter er etter min mening noe som er tilknyttet avreise og har derfor blitt plassert her. Jeg vurderte en stund å legge det sammen med informasjonen om den som reiser. Men jeg kom frem til at bruken av billetten, i hvertfall for meg, er sterkt knyttet sammen med den avgangen som jeg skal bruke den på.

Under ankomst-seksjonen har jeg valgt å legge inn noe av de mulighetene som er å finne i annonsene på høyre side av skjermen. Nå kan det virke som om man blander sammen to ting her. Bekreftelsen og reklame.

Vurderingen min er at den reklamen som ligger på høyre siden av skjermen ikke er kommet dit tilfeldig. Det må være en eller annen type samarbeid mellom SAS og drosje- og bilutleievirksomhetene som reklamerer på siden. Dessverre er annonser noe som folk i stor grad begynner å bli ganske blinde for.

Derfor tenkte jeg at en alternativ måte å presentere dette innholdet på er å gi brukerene muligheten til å bestille disse tjenesten når de mentalt går gjennom reisen sin. Her er det ikke usannsynlig at de tenker “Jeg tar en drosje fra flyplassen”, og da har de umiddelbart en knapp hvor de kan bestille det, akkurat når de har vurdert behovet for en slik tjeneste.

For å skille mellom tjenester som SAS leverer og disse sekundær-tjenestene valgte jeg å gi disse knappene en annen utforming enn de andre som finns på siden.

Muligheten for å reservere et sete i forkant, eller kjøpe plass til ekstra innsjekket bagasje er tilknyttet hele reisen og ble derfor plassert midt mellom avgang og ankomst.

Resultatet

Og her har du resultatet av redesignet.

Link til stor versjon av bilde.

Jeg føler at det er viktig å påpeke to ting. For det første så er dette resultatet av en veldig rask prosess som ikke var ment å produsere den mest nyvinnende av design. Og for det andre så er det basert hovedsakelig på mine vurderinger og obersvasjoner. Jeg har ikke samlet inn data fra andre brukere for å finne ut om dette faktisk er en god bekreftelsesside. Hele dette redesignet burde derfor vurderes for hva det er, en liten design-øvelse.

Transit og tur-retur-reiser

Jeg lagde også noen forslag på reiser med mellomlandinger og flybytte, og tur-retur-reiser.

Transit

Link til stor versjon av bilde.

Jeg har lagt inn en glidene (grafisk) overgang mellom hver del av reisen. Som blant annet inneholder informasjon om hvor langt tid det er mellom flyvningene. Og litt i samme tankegang som bestilling av transport-muligheter har jeg lagt inn muligheten for å bestille et hotell.

Tur-retur

Link til stor versjon av bilde.

For å understreke den omvendte reiseretningen har jeg i returreisen snudd fly-illustrasjonen og avgang- og ankomst-bolkene. Jeg har også, i motsetning til transit-forslaget, prøvd å legge inn et tydeligere mellomrom mellom flyvningen til destinasjonsstedet, og flyvningen tilbake igjen. Og inne i det mellomrommet ligger det informasjon om hvor lenge oppholdet er planlagt å vare.

Det er nok ikke første gangen du leser en bloggpost som dette. Likevel håper jeg at denne skiller seg ut og setter seg i hjernebarken et sted, fordi jeg har ikke tenkt til at dette skal bli enda en “rakker-ned-på-dårlig-design”-post.

De finnes det nemlig nok av.

Dette skal heller være en bloggpost om hvordan en aktør som Vinmonopolet kan gjøre sine kunder enda mer fornøyde.

For faktum er nemlig at jeg er sabla fornøyd med Vinmonopolet, det fysiske Vinmonopolet altså. I butikkene deres flommer det over av ansatte med ufattelig mengder med kunnskap om både vin og øl, og sikkert alt annet jeg ikke vet at står i hyllene. Men det er ikke alltid jeg vil stå på polet og rødme mens jeg prøver beskrive en vin til under 100 kroner, som hadde “en litt sånn snirklete etikett” med en gård på.

Da vil jeg heller gå på den digitale varianten av Vinmonopolet og finne det ut selv.

Men det er dessverre ikke alltid så enkelt, og jeg sliter ofte med at jeg ikke finner produktet jeg leter etter eller åpningstidene for en butikk når jeg endelig har funnet produktet. Det er vanskelig å søke, og jeg blir begrenset av satte filtreringsmuligheter. Spesielt vanskelig er det om jeg er på farta og må bruke mobilen. Da føler jeg at jeg plutselig er satt tilbake til 2000-tallet igjen - og vi er jo snart i 2016 dere, hvor mobil kommer først!

Så når jeg støtte på problemer igjen her om dagen, bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender. Jeg har tross alt kompetansen innabords, og jeg hadde også noen timer til disposisjon. Så hvorfor ikke?

Jeg redesignet like greit litt av Vinmonopolets sider på 8 timer. Og på de 8 timene brukte jeg min kompetanse innen UX og lagde et design som forhåpentligvis oppleves som litt mer brukervennlig. Dersom du ser på skissene, vil du oppdage at det faktisk ikke er store endringene heller, og at alt av innhold er beholdt. For det er ikke alltid det trengs mer enn litt bedre struktur og noen illustrasjoner for å øke brukervennligheten litt mer.

Disse 8 timene med Vinmonopolet som min uslepne diamant gjorde meg full av ideer for hvordan deres digitale verden kan forbedres ytterligere. Søkefunksjonen kan jo f.eks. inneholde filtrering på lagerstatus hos valgte butikker. Og hvorfor skal man ikke kunne søke etter en whisky med røyksmak? Ikke minst skulle jeg gjerne sett nærmere på hvordan produktene kunne blitt presentert på en litt mer oversiktlig og fengende måte, innenfor de retningslinjer og begrensninger polet har for sitt digitale innhold.

Fordi jeg ikke ønsker å være uvenn med Vinmonopolet, tok jeg selvfølgelig kontakt med de for å høre om de syns det var greit at jeg publiserte et redesign av sida deres. Det sa deres kommunikasjonsrådgiver Svein JA til, og la også til at de allerede er i gang med en helt ny løsning hvor “designet er faktisk ikke helt ulikt det du foreslår”! 

UX Lab heier, og venter i spenning på den nye løsningen. 

Vil du se redeisgnet mitt? Her finner du lenker til et moodboard - som inkluderer noen skisser og lenker til en liten prototype for web/desktop og et skjermbilde av hvordan det kan skaleres ned på mobile flater. 

Hva syns dere?

Animasjoner er gøy. Det er også svært nyttig - spesielt om du skal lage en knallgod on-boarding på din nye / eksisterende nettside eller app.

Vi leker oss med animasjoner fra tid til annen i Adobe After Effects. Nedenfor ser du et lite knippe av det vi har gjort. Enkle gif-filer du kan putte rett inn i applikasjonen eller på websiden din.

Hvis du er som meg, unngår du ideelt sett store varehus. Noen liker kanskje å utsette seg for folkemengder, barnevogner, kø, lavt blodsukker og generell fortvilelse. Men, netthandel har gjort det mulig å la være. Heldigvis.

Jeg velger faktisk å betale meg ut av knipa (890,- for plukk, pakk, kjør og bær) og da forventer jeg også at den samme enkelheten følger meg gjennom hele prosessen. Her skuffer IKEA. Stort. 

La meg forklare hvorfor:

a) Ikke ring meg fra et totalt ukjent, potensielt “telefonterror“ nummer midt i arbeidstiden.

b) YIKES! Det var jo IKEA. Bør kanskje ringe opp igjen, da?

c) ….20min senere: “IKEA kundeservice du snakker med X”.

d) Jeg tar meg selv i å tenke “Hvorfor i all verden RINGER de meg for å bekrefte leveringstidspunktet JEG selv har valgt?” For all del. Veldig hyggelig å få mulighet til å avtale nytt tidspunkt, men dette kunne jo vært løst i en enkel e-post.

Så her er e-posten jeg skulle ønske jeg fikk, i mobiltilpasset utgave så klart, siden IKEA feilet på det punktet også: 

Jeg har en ting øverst på ønskelisten min for teknologisk utvikling. Jeg ønsker meg flere enheter som kan styres ved hjelp av stemmen min. Det blir kanskje hovedsaklig sett på som en gimmick, men jeg mener at det er gode grunner til å satse mer på utviklingen av denne typen grensesnitt og forbedre maskiners evne til å forstå vårt språk.

Jeg har lyst til å trekke frem tre grunner til at stemmestyingsmuligheter burde bli viet mer oppmerksomhet enn det har for øyeblikket.

Det er situasjoner hvor det er mer fornuftig å benytte seg av stemmestyring enn en av de mer vanlige grensesnittene (tastatur/mus/berøring).

Det gir oss muligheten til å gjennomføre flere handlinger samtidig (eller tilnærmet parallelt).

Det senker terskelen for å interagere med, og benytte seg av, digitale enheter.

For det første - tidsbesparelser

Hvis du befinner deg hjemme eller i bilen din så er det ingenting som tilsier at du er nødt til å benytte deg av en berøringsskjerm eller knapper for å samhandle med informasjon som du har behov for. I det siste tilfellet burde du kanskje helst ikke bruke noe som flytter fokuset ditt vekk fra veien som du kjører på. Det vil vanligvis ta deg kortere tid å si hva du ønsker å gjøre, enn å gå gjennom de handligene som er nødvending for å oppnå målet ditt.

Det er kanskje ikke snakk om så mange sekunder spart i hver enkelt situasjon, men over tid vil disse sekundene utgjøre en god slump tid. Dette er selvsagt avhengig av hvor mye du bruker enhetene, og hvilke aktiviteter du benytter de til.

En liten advarsel. Det neste eksempel kan oppleves som litt søkt, men det er basert på egne erfaringer så jeg velger å inkludere det. Jeg har gått til anskaffelse av en Xbox One med Kinect. Noe som gir meg muligheten til å slå maskinen av og på med kommandoene “Xbox, on” og “Xbox, turn off”. Jeg gir gjerne på-kommandoen til maskinen mens jeg går for å hente kontrollen, noe som gjør at maskinen er klar til å begynne spillingen når kontrollen er plukket opp og jeg er plassert fremfor TVen. Det er en liten sak, det vet jeg, men det at maskinen er klar (når jeg er klar) uten at jeg har trengt å trykke på en eneste knapp (eller måtte vente) er en liten glede i hverdagen. What a time to be alive!

For det andre - parallellitet

Mye har vært skrevet om menneskers manglende evne til håndtere flere oppgaver på en gang. De fleste av oss er rett og slett dårlig til å multitaske. Men stemmekommandoer er noe som kan bringe oss nærmere reell og produktiv multitasking. Om det er noe så enkelt som å hoppe videre til neste melodi på spillelisten mens du baker eller ringe noen mens du lager mat, så frigjør du behovet for det massive skifte i fokus, og aktiviteter, som frem til nå har vært en nødvendighet. Du kunne for eksempel med tre setninger, slått opp en oppskrift, sendt ut en melding og endret radiostasjonen som du hørte på, mens du tok ut ingredienser fra kjøleskapet.

Siden hverken hender eller øyne er involvert i instrueringen, og ikke trenger å være sentrale i prosesseringen av input og output, blir den kognitive belastningen noe lettere. På samme måte som de fleste klarer å føre en samtale mens de gjennomfører et ganske stort spektrum av aktiviteter, så vil stemmekommandoer kunne gjøre det enklere å gjennomføre flere oppgaver på samme tid.

For det tredje - senket terskel

Nesten all utvikling i bruksflater og grensesnitt mellom mennesker og maskiner er konstruert for å gjøre det enklere å bruke enhetene. Det første grafiske brukergrensersnittet, utviklet ved Xerox Park og senere implementert i Apples og Windows’ operativsystemer (og etterhvert i de fleste andre), så dagens lys takket være dette bærende prinsippet. 

Å gjøre datamaskiner så intuitive at hvem som helst kunne bruke dem.

De færreste kan kode en datamaskin til å løse en oppgave for dem. Med gode grafiske brukergrensesnitt og program, øker brukernes evne til å bruke datamaskiner. Men de aller fleste klarer å formulere hva de ønsker at enheten skal gjøre for dem.

Det er mye enklere å formulere sine ønsker for resultatet enn å gjennomføre det korrekte settet med handlinger som fører frem til det resultatet.

Stemmestyring er, etter min mening, et skritt i retningen av å tvinge maskinene til å forstå oss, i stedet for det som har vært det vanlige til nå, tvinge oss til å forstå maskinene.

Dette skiftet fra å kunne gi kommandoer og instruksjoner gjennom tekstlige og/eller grafiske grensesnitt, til å fortelle hva målet ditt er og la maskinen finne ut hvordan det skal gjøres, senker terskelen for bruk av digitale enheter for en stor gruppe mennesker. Noe som kan gi nye muligheter og nye løsninger på gamle problemer.

Eksisterende løsninger

Det eksisterer enheter i dag som kan ta i mot stemmekommandoer. Her er et lite utvalg.

De meste kjente er de du finner inkludert i mobiltelefoner, på nettbrett og i annen bærbar teknologi. Slik som:

Apples Siri

Microsofts Cortana,

Googles Voice Search

Samsungs S Voice.

Som nevnt tidligere så har Xbox Ones Kinect muligheten for å styre visse aspekter ved konsollen ved hjelp av stemmekommandoer. Og neste versjon av Windows, Windows 10, vil inkludere en mer funksjonell Cortana i alle varianter av operativsystemet.

For en stund siden kom Motorola ut med et produkt til Moto X-telefonene sine, Moto Hint. En liten ørepropp som du kan gi stemmekommandoer til, og som kan lese opp meldinger og notifikasjoner til deg. Ikke helt ulikt å ha en personlig assisten som kan viske meldinger i øret ditt.

Amazon har også kastet seg inn i stemmestyringsnisjen med Amazon Echo. Echo er en ment å brukes i hjemmet, og er utformet som en sylindrisk høytaler. Du kan stille den spørsmål, og den kan respondere med svar som den har funnet på nettet. Den er selvsagt integret med Amazons musikk- og kjøpstjenester, men har også støtte for integrasjon med andre.

Noe av det mer imponerende jeg har sett i det siste er presentasjonvideoen til SoundHounds nye Hound-applikasjon (vel verdt en titt). Jeg ser frem til å teste den etter lanseringen.

Utfordringer

Før man kan oppnå den utopiske situasjonen med utbredt mulighet for stemmestyring av alle enheter så er det enkelte hinder som må forseres.

Teknologien må være på plass. Å dekode et stemmeopptak til et format som datamaskiner kan jobbe med er en krevende prosess, som for øyeblikket må gjøres av ganske store og kraftfulle datamaskiner. For ikke å snakke om det å hente ut intensjoner eller meningen med kommandoen og prøve å forstå i hvilken kontekst den skal settes i. Noe som ikke er helt enkelt for mennesker å gjøre.

Det er også selvfølgelig personvernhensyn som må tas. Du har potensielt plassert en mikrofon med internett-tilgang midt i ditt eget hjem, og sannsynligheten for at den skal plukke opp noe som du egentlig ville holdt innenfor hjemmets vegger er tilstedet. Hvordan reduserer du risikoen for at data kan hentes ut uten at du er klar over det? Og hvordan balanserer du mengden med data som lagres og brukes for å gi kontekst til kommandoene, og nytten av enheten uten tilgang til disse dataene?

Så hvis alle disse brikkene faller på plass, vil folk da benytte seg av denne typen teknologi? Eller vil det alltid være en motvilje blandt de fleste mot å snakke med maskiner, og en latent tvil om sikkerhetsnivået som systemet opererer under?

Time vil show.

En tanke slo meg i det jeg satt halvdøsig på vei til jobb i morges: Jeg tror at Mamma er en av de beste og mest engasjerte brukeropplevelsesdesignerne jeg vet om.

I frykt for å være hun der klisjéfyllte dama(jenta?) som skryter av mammaen sin på en blogg, vil jeg gjerne påpeke en ting før vi går videre: Jeg var pappadalt som liten.

Jeg tror neppe Mamma er klar over at hun er en fantastisk UX Designer, og hennes interesse og (bevisste) kompetanse for dette fagfeltet er nok kun begrenset til det faktum at det er min utdannelse og yrke. Hun vet neppe hva jobben min egentlig går ut på, og for all del ikke hva de to bokstavene ‘UX’ i min yrkestittel står for.

I hennes øyne jobber jeg med data - hva enn data betyr.

Hun har likevel praktisert UX i årevis uten at hun vet det, og er etter mitt synspunkt en meget Senior UX Designer. La meg ta deg gjennom et konkret eksempel, Mammas selskaper, for å belyse akkurat hvorfor jeg synser det jeg synser.

I selskapene til Mamma er det nemlig ingen ting som er tilfeldig - og alt er tilrettelagt for at gjestene skal få den aller beste opplevelsen av å være i selskap hos henne. Det er gjestenes opplevelse som er nøkkelen til suksess - det vet hun. Derfor går hun gjennom en nøye planlegging av hver minste detalj for selskapet. 

Kjenner UX-designerne seg igjen?

Hva skal spises, hva skal drikkes, hva skal pyntes, hva skal lyttes til? Alle detaljene er selvfølgelig sett i lys av hva selskapet skal oppnå - hvilke behov skal det dekke? Skal det være hverdagslig hygge, eller feirer man sønnens 18-årsdag? Dette legger grunnlaget for hvilke gjester som kommer og ikke minst hvilken kontekst selskapet vil befinne seg i. Er det tid for lette klær, sommermat og hagefest, eller er det lammecarré, rotgrønnsaker og en varm ullgenser? Selskapet er ingen suksess uten gjester som deltar, så formidlingen av invitasjonen er alfa omega. Hvordan skal hun få gjestene til å ønske å delta? Ikke minst, hvordan skal de komme til selskapet med de riktige forventningene om hva kvelden vil gi dem?

Til slutt, på selve selskapsdagen har hun en voldsom evne til å observere gjestene og søke tilbakemeldinger om hvordan deres opplevelse gjennom kvelden er. Hun vet at hva de sier ikke nødvendigvis gjenspeiler hva de gjør eller tenker, og har øynene åpne for all informerende verbal eller ikke-verbal adferd som kan være nyttig for å forbedre seg til neste selskap.

UX-designeren i meg gråter en skvett for slikt arbeid.

fra uxreactions.com.

Mamma har arrangert selskaper siden hun var tenåring og lagde sin første pinnekjøttmiddag på julaften - den gang basert på 16 år med observasjon og nøye datainnsamling fra sidelinjen. Dama har med andre ord flere tiår med hands-on erfaring. Likevel, fortsetter hun med et brennende ønske om å hele tiden forbedre selskapene sine, fordi hun bryr seg så inderlig for at gjestene skal få de aller beste opplevelsene av å være på besøk. Hvordan forbedrer hun de? Jo, hun engasjerer seg i gjestene, lytter til de og observerer deres adferd. Informasjonen hun deretter sitter igjen med bruker hun som grunnlag til neste selskap. Hva var det som fungerte og hva var det som ikke fungerte? Hun er rett og slett rene iterasjonsdronninga på vei mot det perfekte selskapet.

Hvorfor kunne ikke alle produktutviklere vært som henne?

‘The internet of things’ er på manges lepper omdagen og Domos Labs tar tyren ved hornene og er i ferd med revolusjonere nettverksruteren din. Det er jo tross alt utgangspunktet for ditt nye smarte hjem. Ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæringsteknikker optimaliserer og forenkler de den tradisjonelle ruteren til å være selvlærende. Ganske genialt, tenker vi!

App-utvikling og on-boarding UX Lab har vært så heldig å få være med på formingen av appen som enkelt lar deg kommunisere med ruteren og administrere nettverket ditt. Her var det viktig at ting skulle føles trygt, enkelt og forståelig - selv for brukere som har null erfaring med rutere fra tidligere. Første fase gikk ut på å komme frem til en Android-versjon av appen som kunne brukes til testing. I disse dager har vi gått hakket videre og jobber med en helt ny iOS-app, som er rett rundt hjørnet, og som skal rulles ut til de aller første kundene. 

Vi startet med å bryte ned funksjonene til ruteren og finne frem til hva som var viktig å fremheve i appen, for så å lage prototyper og skisser av designet som Domos Labs kunne jobbe ut i fra. I tillegg har vi inkludert en nøye gjennomgang av on-boarding opplevelsen for nye brukere - hvor blant annet en forenklet oppkobling til ruteren og animasjoner av interaksjonen er inkludert. 

Vi gleder oss til både app og ruter rulles ut til kundene og er spent på tilbakemeldingene som vil komme. 

Prisutdelingen Nordic Startup Awards er en årlig greie som arrangeres på rundgang i de nordiske hovedstadene og i år står Helsinki og Arctic Startup for vertskapet i den nordiske finalen 26. mai. 

Det er ingen hemmelighet at vi i UX Lab har hjerte for startups, og derfor er det ekstra stas når selskaper vi har jobbet med er nominert!

Stem på dine favoritter her før den norske finalen går av stabelen 7. mai. 

Museai - “Best newcomer”

Låtskisse-app for band og musikere som enkelt lar deg ta opp og dele lydklipp. UX Lab jobber nå med en ny og forbedret versjon av appen.

Wimp/Tidal - “Startup of the year”

UX Lab har vært innom og brukbarhetstestet app-versjonen av musikkstrømmetjenesten og følger spent med på utviklingen videre.

Som vi har nevnt tidligere er UX Lab en del av inkubatoren StartupLab. Dette innebærer at vi deler kontorlokaler og fasiliteter med rundt 70 andre spennende startupselskaper, som alle prøver å verdiskape på et eller annet vis. 

Da de fleste andre selskapene her jobber med utvikling av programvare eller fysiske produkter, har vi blitt en naturlig sparringspartner for mange av dem når det kommer til forbedring av brukeropplevelsen til produktene deres. Vi elsker selvfølgelig det, og prøver å spre vårt glade brukeropplevelsesbudskap til alle og enhver i labben. For er det noen her nede i Forskningsparken som vet hvor viktig det er å ha fokus på UX-design når du bygger produkter så er det oss. 

De færreste startupselskaper i inkubatorfase har tilstrekkelig UX-kompetanse, eller midler til å hente inn slik kompetanse fra konsulenter eller selskaper. Dette gjelder selvfølgelig også startupene i StartupLab. Men, produktene trenger åpenbart et brukerorientert fokus fra dag en om de skal lykkes på markedet og vinne over brukerne sine, og det er heldigvis noe veldig mange i StartupLab er klar over og ønsker å ha. Å ha med seg UX-designere før konseptet er blitt hogd i stein, og fremdeles bare er en liten visjonsvalp, er selvfølgelig det optimale. Men, vi har forståelse for at det ikke alltid er mulig, fordi vi vet så inderlig godt at det koster å være gründer. Så, hvordan skal de løse konflikten mellom det å ønske seg UX-kompetanse i en tidlig fase av utviklingen, og det å ha et for stramt budsjett?

Vi i UX Lab ønsket å strekke ut en hjelpende hånd til startups som befant seg i denne situasjonen, og satte derfor sammen en liten pakke til alle i StartupLab, en Free Clinic.

Vi har hatt mange Free Clinics siden vi startet med det i høst, og en av dem har vært med Victoria og Mari som utvikler en app kalt Youin. I etterkant har vi fått gode tilbakemeldinger fra jentene:

“Dagens app-utviklere må være svært nøye på å tenke brukeropplevelse fra dag 1, da den moderne bruker er nokså kresen, men som for mange andre er pengeboksen altfor liten. Det å få tilgang på ressursene i UX Lab gratis var derfor utrolig verdifullt for oss. Vi fikk først og fremst tilbakemeldinger på brukeropplevelsen i appen generelt og hvilket fokus vi burde ha fremover, samtidig som vi også fikk løst noen spesifikke problemer knyttet til plassering av elementer på skjermen.”

Konseptet er enkelt og greit at vi har satt av to timer hver fredag morgen for at hvem som helst i StartupLab skal kunne dra nytte av kompetansen i UX Lab og sparre brukeropplevelse gratis.

Vi mente at en slik time (her og der) gjennom produktutviklingen i det minste kan hjelpe startupsene til å rette fokuset på hva som er viktig for brukeropplevelsen til deres kunder. I tillegg er det ikke til å komme bort ifra at det selvsagt er en fantastisk måte for startupselskapene og finne ut om de ønsker å ta oss med på laget, for alvor, når budsjettet tillatter det.

Grafisk design & front-end av Design Container

Nytt design og ny informasjonsarkitektur Miljostatus.no inneholder alltid de siste tallene på hvordan det står til med miljøet i Norge.

Siden var moden for ny tenkning og nytt design for å fremstå som oppdatert og troverdig. UX Lab har jobbet med konsept og interaksjonsdesign av den nye løsningen, hvor blant annet nye innholdstyper, søk og menystruktur har vært en viktig del av jobben.

Designet har blitt til gjennom en iterativ prosess hvor brukere har vært innom og testet både på skissenivå og klikkbar html-mockup.

Konseptutvikling og interaksjonsdesign EventEye løser i bunn og grunn det du alltid lurer på når du besøker et større arrangement, hva er egentlig kult å gå på? UX Lab har jobbet med konsept og design av EventEye MVP.

I appen har eventene hovedfokus. Den tradisjonelle blekka har blitt byttet ut med dynamikken moderne teknologi fasiliterer. Vi snakker full oversikt over hvilke eventer som skjer hvor, til hvilken tid, hvem som skal hvor, og hva som er kult å sjekke ut.

Appen lar deg sette sammen ‘ditt’ event, hvor du underveis kan få viktige beskjeder fra organisator, oppdatere deg på buzzen fra sosiale medier og networke som en helt gjennom integrasjon med LinkedIn.

Hvor god konvertering tror du det er vanlig å ha på nyhetsbrev eller epost-kampanjer? 

Oppnår de det de ønsker? Eller kan det hende at det fungerer negativt? Er man flink nok til å måle begge effekter?

Det sikkert mange som setter pris på å få oppdateringer på nye funksjoner eller tips om ditt og datt fra sider/tjenester de følger, men hvor går grensen fra å minne potensielle brukere på at du eksisterer og det å plage dem? 

Hvis vi antar at mellom 15 og 25% av de som mottar eposten åpner den, og av dem er det bare rundt 3-4% som interagerer med innholdet (klikker på en link). Hvor lang tid vil det ta før de 75% som aldri åpner eposten begynner å assosiere merkevaren med noe masete?

I dag tikket denne mailen inn fra Pluralsight.

Jeg elsket den!

Ikke bare har de skjønt at det er dårlig merkevarebygging å sende ut noe mange vil beskrive som spam, de fremstår også som ydmyke og har en strålende microcopy som gjør at du ikke trenger å lese noe mer enn overskriften og knappen for å forstå hva mailen betyr.

For de som lurer klikket jeg på “keep me suscribed!”

Fra Bergen og ut i verden. Kaibosh designer oppsiktsvekkende briller for stilige mennesker og plasserer dem i motebutikker. Resultatet? Symbiosen fremstår som en helt naturlig forlengelse av det øvrige sortimentet.

Konseptualisering og interaksjonsdesign UX Lab har utformet et nytt konsept for Kaiboshs’ shop-in-shop. Løsningen skal være 100% selvbetjent og ta i bruk spennende teknologi for at kjøpsopplevelsen skal være både morsom og effektiv.

Arbeidet har vært preget av et helhetsperspektiv hvor teknologi, mennesker, miljø og merkevarestrategi har måttet fungere sammen. I denne prosessen har mye av vår innsats gått med på å utforme kjøpsappen, som gjennom en iterativ brukersentrert tilnærming har gått fra papirskisser via interaktiv mock-up, til ferdig løsning.

Blant oss som jobber med mennesker og formidling av informasjon i en eller annen form er det rimelig å anta at mange har hørt om “7±2-regelen”. Flere av oss har nok også blitt utsatt for ulike tolkninger av dette magiske tallet. Men slapp av, innlegget er ikke ment for å bringe nok en tolkning på bordet, men snarere for å påminne oss selv hvorfor vi tar hensyn til kognitive ressurser.

For deg som ikke får noen umiddelbare assosiasjoner til 7±2, hadde det seg sånn at en amerikansk psykolog ved navn George Miller på midten av 50-tallet publiserte en artikkel som blant annet rettet fokus på begrensninger ved menneskets arbeidshukommelse.

Hensikten bak artikkelen var nok ikke å hevde at den absolutte grensen for antall enheter i arbeidshukommelsen vår er mellom 5-9, men blant annet å påpeke at det å gruppere biter av informasjon til en større enhet (eller chunk) gjør oss i stand til å holde på en større informasjonsmengde i arbeidshukommelsen:

“In order to speak more precisely, therefore, we must recognize the importance of grouping or organizing the input sequence into units or chunks. Since the memory span is a fixed number of chunks, we can increase the number of bits of information that it contains simply by building larger and larger chunks, each chunk containing more information than before.”

At både Millers og andres forskning pekte i retning av tallet 7, blir avslutningsvis i artikkelen beskrevet som en ‘pernisiøs, pytagorisk tilfeldighet’.

Dessverre har Millers forskning ofte blitt misforstått og myter har vokst frem. Mytene har blant annet vært knyttet til design av brukergrensesnitt hvor tallet syv har gått igjen (typ maks 7 menyelementer/listeelementer/valg o.l.).

Mytene har heldigvis gått i glemmeboken, da det å presentere informasjon i form av et brukergrensesnitt ikke har som formål at brukeren skal huske hvilke menyelementer som står der, eller hva som dukker opp i en drop-down liste (det skulle tatt seg ut!).

Så hva kan vi egentlig lære av det magiske tallet 7±2?

La det fungere som en påminnelse for hvorfor vi bør:

huske på at vi er i stand til å prosessere lite informasjon av gangen.

begrense informasjonsmengden til kun det absolutt nødvendige.

designe brukergrensesnittet med tanke på å minimere(eliminere) behovet for å huske.

prioritere en god informasjonsarkitektur med meningsfulle grupperinger.

unngå menyelementer som lett kan mistolkes (er tvetydige).

Stay har utmerket seg som en av verdens beste reiseapplikasjoner med fokus på storbyreisende. Kombinasjonen av håndplukket innhold, tips fra venner og rom for egne oppdagelser gjør, sammen med appens offline kart, Stay til en unik opplevelse.

Optimalisering basert på brukerinnsikt UX Lab har siden sommeren 2013 vært fast partner på brukerinnsikt som har vært et viktig suksesskriterie for Stay. Gjennom å sette seg klare mål og å ha et kontinuerlig brukerfokus har Stay vært i stand til å vokse i den retningen de ønsker, fordi et kontinuerlig brukerfokus gir resultater

Vi utfører jevnlig brukbarhetstester, både i kontrollerte omgivelser og ute i felten på både iPhone og Android-versjonen av appen. Vi har også intervjuet brukerene, sendt ut spørreundersøkelser og studert hvordan de statistisk sett bruker appen. Det vi observerer rapporteres videre, designendringer foreslås og litt etter litt finner de veien inn i appen.