TOTE MODERN

Now playing

Noe av det første jeg la merke til da vi begynte i høst var hvordan velkomsten vi fikk ga oss en følelse av at vi var de første elevene som noensinne ble tatt i mot på skolen. Internat- og klasserommene så urørt ut, lærerne var nysgjerrige og tok i mot oss med åpne armer. Men vi er helt klart ikke de siste som kommer til å gå her! Men for oss 105 elevene vil dette året alltid være Romerike. Om jeg vender tilbake til at rommet mitt er okkupert av en annen, og at scenografirommet er fylt med andres rot og arbeid (men mest rot). Men for meg vil alltid de 104 trøtte men smilende ansiktene ved bordene i matsalen, Edil og andre lærere som kommer (og aldri går), nyttårsballet, 'Den fillete dukken', 'Nils Holgersson', 'Tristan og Isolde', 'Hedda Gabler', 'Our House' (!!!), St.Petersburg- og Stockholms-turen og så mange flere små og store produksjoner og opplevelser være Romerike folkehøgskole.

C2s siste kosekveld! Hilarity ensues!

Rart å se tilbake på dette.

Da var utflyttingen fra Romerike offisielt begynt.

- in other words: scenografiklassen med lærer Edil drar til Russland (St. Petersburg) i morgen tidlig og blir der til 4. mai, da vi busser og ferjer ned til Stockholm for å være med på skoleturen til Stockholm- det blir to uker fylt med teater, sirkus, kunst, sol (?), kos og sannsynligvis minimalt med internett! Snakkes i mai!

Skal ikke nekte for at jeg blir glad for en bukkett blomster når jeg får de 10% for arbeid jeg har gjort og 90% fordi de jeg har jobbet med setter pris på at jeg var tilstede. God natt Romerike.

Da har vi ryddet på lagrene og jeg har vært med på min siste produksjon på Romerike (tulla, jeg har så klart greid å melde meg til å hjelpe to teatergrupper før jeg og klassen drar til Russland på mandag!). Våren har jeg verken hatt tid eller overskudd til å formidle noe som helst om den fantastiske 'Our House'-produksjonen, så som terapi for meg og forhåpentligvis interesse for dere få som leser dette skal jeg prøve å få dokumentert noe om prosessen i form av bilder, videoer og tekst her. Men for ordens skyld tenkte jeg å ta det baklengs! Det funker jo så mye bedre med rekkefølgen blogginnleggene blir liggende og ikke minst med tankerekkene i hodet mitt for tiden. Det siste vi gjorde på scenen i Teaterlåven var å rigge ned et halvt års arbeid på én dag. Vi var 90% ferdige før middag, noe vi ikke har kunnet si om noe på flere måneder. Med hjelp fra musikkteater, som fra start til slutt har vært en fantastisk klasse å jobbe med, enten de har hjulpet oss å produsere eller skapt en så fantastisk forestilling at vi strakk oss og strakk oss for å lage den beste produksjonen vi kunne. Alle involverte har vært så uteolig ambisiøse på eget vegne at det har drevet alle fra skuespillere til oss designere til å yte vårt beste. Sånn sett fryktet jeg at det skulle bli en emosjonell prosess å dekonstruere broa, vertikalene, bilen, bardisken, pulten, stolen og alle små og store ting som gjorde scenografien. Fun fact: de utallige isoporplate som vi sikkert brukte i snitt to timer per. plate på å tegne opp, skjære murtekstur i, armere med gasbind, male base på, male gråmaling på også måle opp og feste på seks 5,50 meter høye vertikaler og en 10 x 2,10 meter bro ødelegges på ca. ti sekunder. Riv, brett, kast. Nesten som en melkekartong. Men heldigvis hadde uke med forestillinger vært en såpass perfekt blanding mellom suksessfulle og utmattende at det føltes som en lettelse. Ikke minst var det mange gode minner fra arbeidnetter på energidrikk som lå i skeive stifter og merkelig plasserte skruer, som i retrospekt virket mindre frustrerende enn det faktisk var. Jeg skrev en gang i forrige uke på produksjonens Facebook-gruppe at jeg aldri har vært så stolt av å være med på noe i mitt liv, og det står jeg ved. Innsatsen alle la inn, og resultatet i alle ledd var selv etter utallige gjennomganger som både publikum og scenearbeider var fantastiske å se på, og responsen fra publikum var enorm! Og i nedriggens ånd avrunder jeg ikke med en elegant konklusjon, men avslutter dette innlegget brutalt kort som en lettelse.

Hvis noen lurte på hvordan bilen ble seende ut til slutt. Kred til Ragnhild og meg selv.

"Skolen var en fest" - og nå er det hele snart over. Behind-the-scenes ettertanker fra 'Our House' kommer!

"Dette er for meg det rette sted" - 'Our House', Madness-musikal på Romerike folkehøgskole april 2012.

Endelig skal publikum få se 'Our House' i morgen, 16. april kl.18:30!

Til venstre; verdens største radio. Til høyre; bilen til 'Our House' 80% ferdig og med 3 dager igjen til premiere.

Tilbake fra ferie med denne på repeat.

Utsikten fra galleriet i teaterlåven! Hva gjør jeg som scenearbeider der? Det er en stilig hemmelighet - men å så gøy det var å være scenearbeider for første gang i går! Vi jobber med en utrolig motiverende og inkluderende klasse (i tillegg til talentfulle lys, lyd/musikk i orkestergrava og kostymejentene som utfører 10 selunders-skift!), som gjør det kjempemorsomt å løpe fra side til side og opp og ned og rundt oss selv under gjennomgang og etterhvert forestilling. Ikke siden russerevyen har jeg vært så forventningsfull og stolt av et prosjekt, fellesnevneren til de to er nok de skyhøye ambisjonene. Lærer Edil sa for to uker siden at "det er bedre å ha ambisjoner om 100% og klare %70 enn å ha ambisjoner om 70% og klare 100%", men nå som det ser ut til at vi klarer 100% er det ingenting som gleder meg mer enn å kunne ta en velfortjent påskeferie. God påske, snakkes i april (premiere 16.!!!)

Med en bil i på scenen i 'Our House' må vel både den typiske musikalelsker og autofile ha noe å se frem til! Det tyder hvertfall siste gjennomgang før påske på! 16.-22. april på Romerike folkehøgskole, GRATIS!