#wyller

I dag hadde jeg ikke helt den store planen for hva jeg skulle løpe. Det er denne sommerens mantra at jeg skal løpe det jeg har lyst til, når jeg har lyst, og i dag ville jeg løpe i Wyllerløypen.

Wyller er som kjent der Oslos Bratteste går, og de har skiltene ute sesongen igjennom. For de av dere som ennå ikke har tatt turen, (hvilket dere burde gjøre på løpsdagen i september om ikke annet!), så dreier det seg om 2.7 km bort, og 407m opp.

Ballet startes med en oppoverbakke, så slakker det av litt før man ruller ned til Hyttli, og så har man en skikkelig motbakke igjen ved omtrent 2km, som slakker av litt før du får en real kneik i sluttspurten. 

I dag løp jeg med musikk for første gang på lenge i mangel av bedre selskap. Alpinbakker byr ikke på de mest varierte naturopplevelsene på vei opp. Spesielt ikke med pulsen bankende i ørene og blikket festet på skotuppene. En sang som jeg synes passer bra i wyller opp om sommeren, og med pudder under skiene om vinteren er Gigamesh - It's So Intense.

Ikke at BPMen er ideell for de som er opptatt av det, men i denne traseen så er løpsfrekvensen min over alt uansett, så det passer meg ypperlig med musikk som jeg blir gira av. Det blir jeg av denne. Så det så.

Motbakkelisten min finner dere forøvrig her: LPL Motbakke

Arbeidsoppgavene jeg satt for meg selv i dag var som følger:

Sluttid er irrelevant

Runde 1 skal ha løpesteg hele veien. Gåing/klyving er fyfy.

Runde 2 skal bare gjennomføres. Med eller uten gåing.

Jeg klarte arbeidsoppgavene mine, men tror ærlig talt at jeg fremdeles er best tjent med å klyve litt, slik at jeg har mer krutt på flatene. Spesielt Hyttli flaten er det fint om man kan komme seg over i god fart uten å være sprengt før de siste kneikene. Da kan man ikke starte sprinten med 190 i puls. Med mindre du er glad i og ha det veldig veldig veldig vondt. Men da løper du sikkert veldig fort - og jeg skal ærlig innrømme at du da har fortjent det.