#westerdals

Fusjoner av kulturer Det er tre etablerte kulturer som skal fungere sammen. Den visuelle profilen skal ikke bare ta det med seg, men også skape et felles bilde på identitet og rentning for den nye superhøyskolen. Jeg vet ikke så mye om kulturen i noen av disse skolene, men rent faglig er det ting som skulle tilsi at det har utviklet seg relativt ulike verdisett, ulike administrasjonsformer og så videre. Det er forskjell på tekstforfattere og utviklere, det er noe annet å lede et filmprosjekt enn et webprosjekt. Utfordring å kommunisere kompetanse- og kreativitetsoverføring I dette tilfellet er fanen, flagget eller hvilket som helst annet metafor du velger for samlende symboler, ekstra viktig da de tre skolene i utgangspunktet ikke skal samlokaliseres. Det blir derfor en utfordring for skolen å hevde at kunnskapsoverføringen mellom de tre institusjonene syder når studentene og foreleserne ikke bruker tid sammen. Det igjen setter store krav til prosessen som er gjennomført ved utarbeidelsen av visuell profil. Dette sies på nyhetssaken på nettstedet: – Prosessen forut for utviklingen av ny visuell profil har vært ekstremt viktig. Den har gitt oss et verdigrunnlag vi kan stå med i hverdagen og som gir føring i alt vårt arbeid. I den visuelle identiteten søkte vi en form som var samlende, nysgjerrig, raus og som tåler tidens tann, Dette sier Vibecke Osfoss, Westerdals’ prosjektleder for utvikling av ny visuell identitet. Typisk prosjektledersnakk, men akk så viktig. Designprosesser handler vel så mye om folk Det er virkelig godt å vite at de har gjort dette og fremhever det i en slik setting. Mange designprosjekter er nemlig vel så mye å få folk med på laget som det er å lage nye og vakre (som i dette tilfellet) logoer og profiler. For å si det på en annen måte: hvis den kulturelle sammensmeltingen ikke funker, så er det ikke den visuelle profilens feil. Det er det sjelden, men hvis ikke prosessen tar høyde for mange interessentgruppers behov, blir den visuelle profilen et internt symbol på det som er feil, ikke det som samler. En interessant sammenlikning er i så måte prosjektet vi i Brandlab gjennomfører med VisitOSLO. Der ble både bransjen og befolkningen regnet som interessenter. Den prosessen var preget av intern forankring, men med mer fokus på ekstern involvering. Et annet interessant trekk er: – Prosessen har vært ledet an av interne krefter, med bidrag fra kompetanser på tvers av studiene. I løpet av våren har studenter og ansatte møttes i workshops og arbeidsgrupper for å diskutere hva og hvem den nye høyskolen skal være – og ikke være. Vi inviterte til slutt fire designbyråer til en pitch, og til slutt falt valget av designpartner på Anti Inc. For meg høres dette ut som en kunde som har vært i kontroll over sin egen prosess. Og det er så inderlig godt å høre at de som skal sende folk ut i kreative yrker inkluderer, åpner øynene og samles. Bravo! Eksternt byrå riktig Mange vil kanskje tenke at disse tre skolene skulle klare å koke sammen et slagkraftig designteam til å gjøre jobben selv. Eller utlyse interne designkonkurranser. Men, jeg tror at i slike settinger er det mer riktig å bruke eksterne. Ikke bare trenger man perspektiver fra utsiden, man trenger gjerne også noen som bærer det kreative som ikke hører til en av fusjonspartnerne. Dessuten tror jeg at durkdrevne designere er flinkere enn studenter. Sånn er det bare. Jeg håper bare at Anti også har fått tatt del i selve prosessen og ikke bare vært mottaker av en brief fra en prosjektgruppe. Før vi får se hele profilen i sin utfoldelse på nett og andre steder, kan vi bare nyte den vakre logoen med den snedige Call-to-action-skrevet inn. ACT, folkens!