Formildende omstendigheter?
Dame gĂ„r langs en vei og fĂ„r ropt etter seg at hun er fin/har fint hĂ„r/er sexy/et eller annet kompliment. (Ihvertfall i fĂžlge de som roper) Det er sent pĂ„ kveld og hun er pĂ„ tur hjem fra byen. Hun reagerer ikke pĂ„Â âkomplimentetâ, og fĂ„r sĂ„ hĂžre at hun fortjener en albue i siden. Hun takket ikke for komplimentet, sĂ„ da fortjener hun Ă„ bli slĂ„tt.
Hun forteller om episoden til andre. Mest fordi hun syntes det var en ubehagelig situasjon. Skal hun ikke fÄ lov til Ä gÄ alene ute uten Ä vÊre redd for trusler av den typen?
Noen svarer: âDe fĂžlte seg sikkert litt dumme nĂ„r du ikke svarte. Da kan man jo gjĂžre mye dumt. Det synes jeg er formildendeâ
Men er det nÄ virkelig det? Formildende?
Er det virkelig formildende at man ikke har gitt noen oppmerksomhet? Fortjener man trusler for Ä ikke legge (synlig) merke til noen? I sÄfall, hvor stopper vi?
Som samfunn er vi (ihvertfall mange av oss) enige i at det ikke er formildende Ă„ voldta noen selv om de har vist interesse tidligere pĂ„ kvelden. Det er ikke formildende Ă„ voldta noen fordi du misforsto og tok et smil for Ă„ bety âta meg nĂ„â.
Om det er formildende Ä komme med trusler nÄr man ikke har fÄtt takk for et kompliment, hvor gÄr grensa? En plass mÄ vi jo trekke den.
