#refleksjoner

Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg.

I denne definisjonen ligger det noen føringer. Blant annet er mobbing altså noe som må foregå over tid, det holder ikke at det skjer én gang. Den må naturlig nok oppleves som negativ, og det må være en viss asymmetri i maktforholdet mellom den som blir mobbet og den som mobber. En som har mulighet til å forsvare seg kan altså ikke bli mobbet. 

Når skoler tar i bruk denne definisjonen, kan det noen ganger se ut til at skolene mener den kritiske tenkningen rundt mobbing er dekket opp. Det er tross alt en anerkjent forsker som har laget definisjonen, og den må antas å være tuftet på vitenskapelig belegg for påstanden. Imidlertid er det andre sider av mobbing skolen også må ta seriøst. Skolen er avhengig av å kommunisere sitt arbeid med mobbing ut til elever og foreldre, og de skal også forstå og godta skolens forståelse av hva som ligger i mobbebegrepet. I den forbindelse er det ikke tilstrekkelig for skolen å skyve denne definisjonen forran seg som et rettferdiggjørende element, hvis definisjonen av mobbing som skolen bruker ikke viser seg å være tilstrekkelig god er dette skolens ansvar. Dette gjøre at det ikke er tilstrekkelig bare å legge en definisjon av mobbing inn i en handlingsplan, men man må også ha en felles forståelse av hvorfor akkurat denne definisjonen er god nok for akkurat den skolen man jobber med. 

I tillegg jobber skolen i skjæringspunktet mellom flere forskjellig hensyn, ett er det pedagogiske arbeidet og de hensyn som må tas i den forbindelse, noe annet er lovverket som har andre krav og føringer. Opplæringslovens kapittel 9a gir definisjonsmakten av hva som er mobbing til elevene, så hvis det er en elev som subjektivt sett føler seg krenket, så er det det eleven er. Elevens opplevelse kan ikke vurderes opp mot en definisjon på mobbing, det er elevens opplevelse av situasjonen som kategoriserer hendelsen. 

Disse elementene illustrerer at skolen kan komme til at definisjonen de har på mobbing ikke er godt nok, man hva gjør man da? Hvis man bruker en definisjon lenge nok blir den omstøpt til en objektiv sannhet, og synes vanskelig å endre. Men like fullt kan det være nødvendig å justere definisjonene, og gå på utsiden av dem for å dekke opp for lokale behov. Produksjonen av en definisjon av mobbing som den over, er en lang prosess, og sannsynligvis ligger det mer informasjon implisitt i forskningen som har bringet definisjonen på banen, men bakgrunnen og premissene for defninisjonene forsvinner gjerne litt når de skal brukes i andre sammenhenger enn der de er laget.