#rapporter

Min aktievecka 19: rapporter, utdelningar, inflationsbesked, protokoll och G7

Rapportfloden börjar sina och den här veckan blir USA:s inflationsbesked på onsdag höjdpunkten. En skarpare inbromsning är väntat kan ge aktier medvind och motsatsen eldar på farhågan för stagflation. Riksbankens oenighet vid senaste räntebeslutet gör protokollet extra intressant när det blir tillgängligt på tisdag. Bankturbulensen lär stå högt på agendan när G7-länderna möts i slutet på…

Le transfert de Koundé (Séville FC) au Barça va rapporter 5 M€ à Bordeaux

🪁Le transfert de Koundé (Séville FC) au Barça va rapporter 5 M€ à Bordeaux ✈️ #banque #france | #transfert #Koundé #SévilleFC #Barça #rapporter #Bordeaux | Le transfert de Koundé (Séville FC) au Barça va rapporter 5 M€ à Bordeaux Une somme qui n’entrera toutefois pas dans les caisses du club. Lors des négociations avec King Street et Fortress concernant la remontée de la dette, il a été décidé…

https://www.y6.no/glider-for-okt-marin-kunnskap-helt-uten-bemanning/

GLIDER: For økt marin kunnskap – helt uten bemanning!

Dato: 19-06-2017 14:12 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: GLIDER: For økt marin kunnskap – helt uten bemanning! Kategori: , Vitenskap, teknikk Miljø, energi Jordbruk, landbruk, fiskeri Undersøkelser, rapporter Næring og forvaltning i våre hav

Næring og forvaltning i våre hav

Havet er Norges skattkammer! For å kunne utnytter de rike ressursene i de norske havområdene, på en måte som i minst mulig grad skader havmiljøet, så er det avgjørende at man har god kunnskap om eksisterende miljøforhold. Slik kunnskap trengs innen akvakulturnæringen, offshore olje og gass, all maritim virksomhet og innen turisme. Videre trenger myndigheten mest mulig oppdatert miljøkunnskap for å drive en god og fremtidsrettet forvaltning. Innsamling av miljødata ved hjelp av tradisjonelle metoder (eksempelvis tokt med forskningsfartøy) er ressurskrevende og kostbart. Vår kunnskap om biologiske og oseanografiske prosesser i norske havområder er derfor pr i dag ikke så god som den burde være.

Dette er bakgrunnen for at forskere nå vurderer bruk av ubemannede fartøy, utstyrt med ulike sensorer, som på en kostnadseffektiv måte kan samle inn data over store havområder over lang tid. Fartøyene kan samle inn data både på havoverflaten og i vannmassene, og de kan raskt omprogrammeres til en ny type datainnsamling og til nye geografiske områder.

GLIDER – ubemannede havgående forskningsplattformer

Prosjektet "GLIDER – ubemannede havgående forskningsplattformer" er finansiert av Norges Forskningsråds program DEMO2000 og ConocoPhillips. Prosjektet ledes av Akvaplan-niva i Tromsø. 2017 er et utprøvingsår og 3 ubemannede fartøy skal settes ut i sjøen ved Sandnessjøen i august, og samles inn i Bodø en måned etter utsetting. I 2018 vil disse fartøyene operere i havet fra mars til oktober.

De tre ubemannede havgående og dynamiske fartøyene (droner) er en dykkende Seaglider™produsert av Kongsberg Maritime), en Sailbuoy (produsert av Offshore Sensing) og en Wave Glider (operert av Maritime Robotics). De to sistnevnte går i havoverflaten. Fartøyene er svært energieffektive og drar nytte av bølger, vind og solenergi. Plattformene, som programmeres og styres fra land, vil være utstyrt med utvalgte sensorer for innsamling av kjemiske, fysiske og biologiske data fra havet, og værdata. Det vil blant annet foretas kontinuerlige målinger av vær, bølger, havstrøm, temperatur, saltholdighet, vannmassenes innhold av O2 og CO2 og pH, havforsuring, algeproduksjon, dyreplankton og fiskeyngel samt marine pattedyr. Slik vil man kunne samle inn store mengder miljødata med spredning i tid og rom på en fleksibel og kostnadseffektiv måte. Dette vil gi både lange tidsserier og mulighet for kontinuerlig miljøovervåking.

Store datamengder og analyser tilpasset markedet

Prosjektet vil utvikle et system for fremstilling og forvaltning av datamaterialet som kan skreddersys sluttbrukeres behov, enten dette er petroleumsnæringen, fiskerinæringen, akvakulturnæringen eller gruvenæringen, offentlige myndigheter eller forskningssektoren. Målet er å tilby grunnlagsdata for operasjonskonsesjoner, og profesjonelle løsninger for industrier og andre miljøer som opererer i marine områder, samt å øke kunnskapsnivået om det marine økosystemets struktur og funksjon. Sist men ikke minst vil data innsamlet gjennom prosjektet kunne anvendes som data til forbedring av eksisterende økologiske- , havstrøms- og meteorologiske modeller.

Partnere

Partnerne i prosjektet ønsker å benytte erfaringene som skaffes gjennom dette demonstrasjonsprosjektet for å utforme en profesjonell organisasjon der denne formen for datainnsamling inkludert ulike dataanalyser kan tilbys markedet i korte kampanjer eller som lange dataserier.

Partnere i prosjektet er Akvaplan-niva, Metereologisk Institutt, NIVA, UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitet, Kongsberg Maritime, SIMRAD, Maritime Robotics, Offshore Sensing AS, Christian Michelsen Research og Aanderaa.

Kilde: Pressekontor – PRESSEMELDING –

————

https://www.y6.no/freya-skanner-havbunnen-etter-spor-fra-slaget-i-hafrsfjord/

«Freya» skanner havbunnen etter spor fra Slaget i Hafrsfjord

Jakter på vikingspor: F.v.: prosjektleder for Funn i Hafrsfjord, Sigbjørn Daasvatn. Til høyre for ham står Samlerhuset-grunnlegger og etterkommer av vikinghøvdingen Rollo, Ole Bjørn Fausa. Dato: 27-11-2017 15:55 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: «Freya» skanner havbunnen etter spor fra Slaget i Hafrsfjord Kategori: , Kunst, kultur, underholdning Livsstil, mote, fritid Vitenskap, teknikk Undersøkelser, rapporter Tidligere i år ble det annonsert at et nytt undervannsprosjekt skal søke etter spor som en gang for alle skal slå fast hvorvidt det berømte Slaget i Hafrsfjord foregikk som beskrevet i historiebøkene. I dag startet surveybåten Freya letearbeidet etter noe som kan gi et bedre og mer detaljert bilde over hendelsen. Drømmen er å finne et ekte vikingskip.

Tidligere i år ble det annonsert at et nytt undervannsprosjekt skal søke etter spor som en gang for alle skal slå fast hvorvidt det berømte Slaget i Hafrsfjord foregikk som beskrevet i historiebøkene. I dag startet surveybåten Freya letearbeidet etter noe som kan gi et bedre og mer detaljert bilde over hendelsen. Drømmen er å finne et ekte vikingskip.

Det har vært mye usikkerhet rundt hva som faktisk skjedde under slaget i Hafrsfjord. Ved hjelp av dagens moderne søketeknologi håper prosjektgruppen på å få et bedre bilde av hendelsene da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. Arbeidet skal skje i flere faser.

Sponsor er etterkommer av vikinghøvding Undervannsprosjektet ledes av interesseorganisasjonen Funn i Hafrsfjord, og blant sponsorene er Samlerhuset som bidrar med både millionbeløp og arbeidskraft. Spesielt entusiastisk er styreleder, Ole Bjørn Fausa, som selv har vikingblod i årene. Han har lykkes i å spore sin familie tilbake til vikinghøvdingen, Rollo, som ifølge tradisjonen emigrerte etter å ha blitt landsforvist av Harald Hårfagre.

– Hvis det nå gjøres funn som bekrefter detaljer fra Slaget i Hafrsfjord, så får vi for første gang håndfast dokumentasjon på Kongeriket Norges opprinnelse. Hafrsfjord slik vi ser den her i dag, kan skjule levninger etter vikinger, hjelmer, brynjer, spydspisser eller over tusen år gamle handelsmynter. Vi gleder oss stort over å bistå i dette historiske øyeblikket og å kaste lys over den milepælen i historien vår som utspilte seg her, sier Fausa.

Bruker Haraldskvadet som hjelp Surveybåten Freya, med påmontert posisjonerings- og søkeutstyr, innledet første fase i letearbeidet. Det har krevdes omfattende forarbeid for å kartlegge hvor Freya skulle starte letingen. Alt i fra geografi og kampteknikker under slike sjøslag, til slagbeskrivelsen som finnes i enkelte vers av Haraldskvadet, har vært til hjelp.

– Under utviklingen av prosjektplanen og metoder for selve skanne-prosessen har vi tatt utgangspunkt i hvordan vi tror slaget utspilte seg, hvilke materielle ressurser de hadde den gangen, og koblet dette mot dagens undersøkelsesteknikker og kunnskaper om forholdene i fjorden. Vi er nødt til å lete i et tilstrekkelig stort område, men en viss avgrensning er helt nødvendig av både økonomiske og praktiske årsaker. Vi har vurdert naturlig slagsted inne i fjorden på bakgrunn av geografi, kampteknikker under slike sjøslag, og vi har jo selvsagt studert slagbeskrivelsen som foreligger i enkelte vers av Haraldskvadet. I tillegg har vi sammen med survey-selskapet GeoPluss hatt gleden av å studere 3-dimensjonale datamodeller av fjordens bunn som er laget med utgangspunkt i data innsamlet av Kartverket, sier Sigbjørn Daasvatn, leder av foreningen og tilsatt i Subsea 7, en annen av prosjektets hovedsponsorer.

Inspirert av rom-studier Prosjektet er inspirert av senere studier med mønstergjenkjennelse som er gjort i verdensrommet, for å undersøke hvordan de tidlige galaksene var spredt omkring i rommet for over 13 milliarder år siden. Med spesialutstyr fra offshoreindustrien vil det også være mulig å komme helt ned til seks meter under fjordbunnen uten å faktisk berøre den. Dette vil gi et bilde av det som befinner seg der, og etter første skanning vil en lang analyseprosess stå sentralt for å kunne gi en pekepinn på hvor de skal lete videre.

Ønsket om å oppdage et ekte vikingskip Foreløpig undersøkelse av eksisterende bunndata viser interessante målområder for grundigere undersøkelser. Selv om det vil ta tid før eventuelle funn blir kartlagt, er det stor spenning knyttet til hva som faktisk kan gjemme seg bunnen av fjorden.

– Vi kan finne alt fra sverd, øks, spyd, jernkniver og pil og bue, til ringbrynje og vikingskip. Dersom et fartøy har veltet, eller har tatt inn tilstrekkelig med vann, så kan det ha sunket. Med de gode bevaringsforholdene som finnes i fjorden er der et godt håp om at slike vrak kan være i rimelig god forfatning. Samtidig er vi ydmyke med tanke på størrelsen av Hafrsfjorden. Men tenk om vi kunne finne rester av et vikingskip, det hadde vært stort, sier Daasvatn.

Ny ekspedisjon på nyåret Skanningen med Freya var den første av totalt to innledende leteaksjoner i fjorden. Neste aksjon vil skje etter at man har fått analysert data fra den første operasjonen tilstrekkelig til å bestemme søkeområde i fase 2. Dette vil finne sted i tidsrommet februar-april 2018.

– Opprinnelig hadde vi tenkt å benytte survey fartøyet Kinfish for å skanne havbunnen i Hafrsfjord under fase 2. Det viste seg likevel vanskelig å gjennomføre siden selve innseilingen ble for trang for fartøyet. Vi kunne ikke ta denne risikoen, og valgte heller å satse videre på et mindre oppsett med Freya i stedet for. Det er Northern Research Shipping fra Grimstad som stiller denne båten til rådighet for prosjektet.

Om Slaget i Hafrsfjord Hafrsfjorden er kjent i norsk historie som arena for den store sluttstriden mellom Harald Hårfagre og vikingkongene i sørlige del av dagens Norge. Slaget banet vei for at Harald kunne få kontroll over store deler av Norge og med rette kunne kalle seg konge over hele «Nordvegen». Tradisjonelt har år 872 vært regnet som årstallet for slaget, selv om dateringen er usikker.

For mer informasjon, og videreformidling av kontakt til prosjektet, kontakt:

Sigbjørn Daasvatn Mob 94787019 e-post [email protected]

Om Foreningen funn i Hafrsfjord Det er Funn i Hafrsfjord som er prosjektets eier. Foreningen ble dannet i desember 2015 av en liten gruppe entusiaster med spesialkompetanse innen undervannsteknologi som ønsket å benytte denne til å finne det konkrete slagstedet i Hafrsfjord. Formålet med foreningen er først og fremst å bidra til å sikre at vår nasjonale historiske arv kan utdypes ved at foreningen søker å finn historiske beviser fra Slaget i Hafrsfjorden. Dette vil være et omfattende arbeid med hensyn på å utrede metodikk, utstyr og fartøy man trenger for å utføre operasjoner i Hafrsfjorden, og dernest å gjennomføre slike operasjoner. En omfattende dataanalyse blir sett på som essensielt for å kunne påvise funn. Foreningen samarbeider med en rekke bedrifter og offentlige institusjoner, og det er åpent for alle som vil bidra å melde seg inn i organisasjonen. For mer informasjon, se www.hafrsfjord.org.

Om Samlerhuset Samlerhuset AS ble etablert i 1994, og holder til på Kolbotn utenfor Oslo. Selskapet er en av Europas største aktører innen samlerobjekter, eier Det Norske Myntverket på Kongsberg, har virksomhet i 16 land med rundt 400 ansatte, og omsatte for NOK 1,2 mrd. i 2016. Selskapet har kontorer i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Storbritannia, Tyskland, Slovakia, Ungarn, Irland, Belgia og Kina. Samlerhuset selger i hovedsak tradisjonelle samleobjekter som mynter, medaljer, frimerker, sedler og myntbrev, og tilbyr mynter fra nasjonalbanker og myntverk fra hele verden. Samlerhuset er også største eier av fagmessen World Money Fair, som hvert år samler nasjonalbanker, myntverk, produsenter av mynt-teknologi og edelmetallaktører i Berlin. Selskapet er 100 % norskeid. Samlerhusets formål er å skape samlerglede. For mer informasjon, se www.samlerhuset.no.

Om Northern Research Shipping Northern Research Shipping har nærmere 50 år kontinuerlig erfaring innen ulike skipsoperasjoner, samt innen konvertering av fartøyer fra en type til andre formål, slik som rør- eller kabellegge-fartøyer eller ulike surveyfartøyer. Selskapet stiller surveybåten Freya og diverse materiell til rådighet for Funn i Hafrsfjord gjennom hele kartleggingsperioden i løpet av 2017/2018. For mer informasjon, se https://www.asknrs.com/.

Om Subsea 7 Subsea7 er et verdensledende selskap som leverer løsninger fra havbunn til overflate for petroleumsrelaterte undervannsanlegg, og med ingeniørarbeid, konstruksjon og service til offshoreindustrien. Selskapet leverer kosteffektive tekniske løsninger til komplekse prosjekter på alle havdyp og i utfordrende miljøer over hele verden. Selskapets visjon er å bli anerkjent av kundene, våre ansatte og eiere som den ledende strategiske partner i markedet. For mer informasjon, se www.subsea7.com. 

Kilde: Pressekontor Samlerhuset Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Om Samlerhuset

SSamlerhuset AS ble etablert i 1994, og holder til på Kolbotn utenfor Oslo. Samlerhuset Gruppen er en av Europas største aktører innen samlerobjekter, eier Det norske myntverket på Kongsberg, har virksomhet i 16 land, med rundt 500 ansatte, og omsatte for godt over en milliarder kroner i 2016. Gruppen har virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Storbritannia, Slovakia, Ungarn, Irland, Belgia, Nederland og Tyskland. Samlerhuset selger i hovedsak tradisjonelle samleobjekter som mynter, medaljer, frimerker, sedler og myntbrev, og tilbyr mynter fra nasjonalbanker og myntverk fra hele verden. Samlerhuset er også største eier av fagmessen World Money Fair, som hvert år samler nasjonalbanker, myntverk, produsenter av mynt-teknologi og edelmetallaktører i Berlin. Morselskapet i Samlerhuset Gruppen, Proof Holding AS, er et 100% norskeid selskap. Samlerhusets formål er å skape samlerglede.

www.samlerhuset.no , www.samlerhuset.com www.facebook.com/samlerhuset/

Samlerhusetbloggen: www.samlerhuset.blog

Magasinet Mynt & Historie: www.samlerhuset.no/magasin-mynt-historie

https://www.y6.no/%e2%80%8bout-of-the-bag-a-guide-to-reduce-plastic-packaging-in-the-arctic/

​"Out of the bag" – A guide to reduce plastic packaging in the Arctic

Dato: 22-01-2019 17:33 CET Opprinnelig tittel på pressemeldingen: ​"Out of the bag" – A guide to reduce plastic packaging in the Arctic Kategori: , Vitenskap, teknikk Miljø, energi Jordbruk, landbruk, fiskeri Undersøkelser, rapporter

We are increasingly aware of the problem of plastic pollution, not only in far off ocean gyres but on our own beaches and recreational areas. In response to this problem there is both a global and local drive to reduce plastic waste. This includes lifestyle tips to reduce our plastic use, the development of a plastic eating enzyme and the technological prototype "The Ocean Cleanup". The cities Tromsø and Bodø in Arctic Norway are also taking steps to improve waste management and reduce plastic use. The aims of both cities are in line with recent EU legislation related to packaging and packaging waste, which includes an essential requirement to reduce waste by minimizing weight and volume of packaging.

Kathy Dunlop (Akvaplan-niva and Holt Læringstun in Tromsø) and fellow scientist Melissa Brandner (Nord University in Bodø) have teamed up to create a shoppers guide for Tromsø and Bodø to help reduce the consumption of packaging. The "Out of the bag" project has a particular focus on plastic. Kathy and Melissa have independently worked to find ways to reduce their own packaging use and to achieve this they began to collect information on packaging in local shops. However, they soon realized that other people were also interested in this information. Therefore, on the 9th of August 2018 they simultaneously collected information on the packaging of fruits and vegetables in all major supermarkets in Tromsø and Bodø. From this effort it was found that vegetables were more often packaged in plastic than fruit in both locations (average: vegetables 73.5%, Fruit 42.5%). The project also examined the top ten most common produce in supermarkets and key results were that that apples, melons and bananas were the fruit most likely not to be presented in plastic packaging while berries were almost always in plastic. In the vegetables category, potatoes and mushrooms were the produce to be least wrapped in plastic while salad, bell peppers and carrots were almost always in plastic packaging. A positive key finding in both locations was that all of the top ten vegetables can be bought without any packaging.

Many grocery stores are looking for ways to improve packaging with solutions that both protect the produce and reduce food-waste and minimize resource use and the environmental impact from packaging. The "Out of the bag" guide will help retailers to monitor packaging levels and identify key areas for potential reduction. The guide will also act as a forum for shops and local communities to share ideas on ways to reduce plastic use.

The “Out of the Bag” project is now working to develop a mobile app and online guide with the information collected in Tromsø and Bodø. The aim of this is to help consumers make more informed choices to reduce plastic packaging when purchasing fruits and vegetables.

Kilde: Pressekontor – PRESSEMELDING –

————

https://www.y6.no/bilbransjen-nedprioriter-kunstig-intelligens/

Bilbransjen nedprioriter kunstig intelligens

Dato: 10-04-2019 08:30 CEST Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Bilbransjen nedprioriter kunstig intelligens Kategori: , Datasikkerhet Datastøttet konstruksjon, design Desktopproduksjon, utforming Innovasjon, oppfinnelser Vitenskap, teknikk Transport Undersøkelser, rapporter En ny studie fra Capgemini Research Institute viser at bilbransjen i liten grad implementerer bruken av kunstig intelligens (AI). Kun ti prosent av verdens bilprodusenter bruker denne typen teknologi i stor skala.

En ny studie fra Capgemini Research Institute viser at bilbransjen i liten grad implementerer bruken av kunstig intelligens (AI). Kun ti prosent av verdens bilprodusenter bruker denne typen teknologi i stor skala.

Capgeminis nye rapport peker på hvordan AI-teknologien både bidrar til kostnadsbesparelser, kvalitetssikring og økt produktivitet. Samtidig viser den at færre bilprodusenter implementerer bruken av AI-teknologi nå enn i 2017. Det betyr at bilprodusenter går glipp av resultatforbedringer på opptil 16 prosent. Samtidig er det paradoksalt at teknologien ikke får raskere fotfeste, på bakgrunn av hvor sentral den skal være i utviklingen av fremtidens mobilitetskonsepter.

-Det er et stort potensial for AI i bilindustrien, noe som tydelig gjenspeiles i rapporten. AI ser ut til å bli viktig i alle ledd i bilindustrien, fra tidlige designfaser til produksjon, markedsføring og til bruk og gjenbruk av bil, sier Robert Engels, leder for AI i Capgemini Norge.

I forbindelse med rapporten intervjuet Capgemini 500 ansatte i store bilkonsern i åtte land, slik man også gjorde i 2017. Dermed kan årets resultater sammenlignes med 2017-tallene for å se trender og utvikling knyttet til AI-investeringer.

Studien belyser også mulige årsaker til den langsomme utviklingen i AI-implementeringen. Det er fremdeles mange og store hindre på veien mot et gjennombrudd for teknologien i bilbransjen. Rapporten trekker blant annet frem eldre IT-systemer, skepsis til teknologien og mangel på ferdigheter knyttet til den.

Rapporten avdekker en overraskende økning i andelen bilselskaper som ikke benytter kunstig intelligens i det hele tatt, fra 26 prosent i 2017 til 39 prosent i den nye rapporten. Videre er det nå bare 26 prosent av selskapene som gjennomfører AI-pilotprosjekter, ned fra 41 prosent i 2017.

I rapporten kommer det også frem at ledere i bilbransjen i større grad ser på kunstig intelligens som noe som skaper nye arbeidsplasser fremfor noe som gjør dem overflødige. I den ferske rapporten svarer opp mot 100 prosent av respondentene at AI skaper nye arbeidsplasser, mot 84 prosent i 2017.

Der AI tas i bruk, skaper det resultater. Undersøkelsen ser helt tydelig en sammenheng mellom bruken av kunstig intelligens og positive resultater på tvers av flere funksjoner. Aktører i bilindustrien kan profittere stort på å ta i bruk denne teknologien. I rapporten gis det anslag på mellom fem og 16 prosent økning i driftsresultatet ved å implementere kunstig intelligens i driften.

Overordnet kan kunstig intelligens trekkes frem som en helt vesentlig del av det teknologiskiftet bilbransjen står overfor, hvor selvkjørende biler ofte trekkes frem som en naturlig del av fremtidens mobilitet.

-Sammen med standardisering og utveksling av informasjon mellom autonome enheter og globalisering av tjenester kommer dette til å ha en stor effekt på bransjen, sier Engels.

Her kan du laste ned hele rapporten:

https://www.capgemini.com/news/ai-in-automotive-report/

Kilde: Pressekontor Capgemini Norge AS – PRESSEMELDING –

————

Om Capgemini

Som en global leder innen konsulent- og teknologitjenester og digital transformasjon er Capgemini i forkant av innovasjon gjennom å hjelpe kundene å realisere muligheter innen skytjenester, digitalisering og plattformsløsninger. Med 50 års erfaring og dyp bransjeekspertise gjør Capgemini kundene i stand til å realisere sine ambisjoner innenfor et spekter av tjenester som spenner fra strategi til operasjonalisering. Capgemini er overbevist om at forretningsverdien av teknologi skapes av og gjennom mennesker. Capgemini er et multikulturelt selskap med over 200 000 ansatte i mer enn 40 land. I 2018 rapporterte konsernet en omsetning på 13,2 milliarder Euro.

Besøk oss på www.capgemini.com. People matter, results count.