#presentasjoner

  Jeg var på en konferanse på Radisson Blu Hotel Scandinavia for noen år siden. Det var i den store salen med over 400 deltakere. En engasjert foredragsholder var meget aktiv på den opphøyde scenen. Da han skulle illustrere et viktig poeng skjedde det. Han lente seg lett mot lerretet, tok et skritt bakover, ramlet, og forsvant ned bak scenen. 400 mennesker fikk sjokk og satt helt stille. Hva f__ skjedde?

Det å holde foredrag bør ledere mestre. Det er mange interne presentasjoner og ikke uvanlig å bli spurt om å presentere bedriften eller holde et foredrag om et faglig tema. Mange som kvier seg for å gjøre det, for selv om det sjelden går så galt som i eksempelet over, kan noe skje. Å holde et vellykket foredrag er tilfredsstillende og kan fremme ens egen posisjon, men det også en risiko for å bli komme i dårlig lys hvis man bommer.  I en tidligere blogg (http://www.trondbastiansen.no/post/45419723018/blogg-dag-14-om-tilbakemeldinger) fortalte jeg om negative tilbakemeldinger etter mitt foredrag på vår kjedesamling på Nordic Choice vinterkonferanse tidligere i år Her vil jeg å dele hva jeg konkret lærte av situasjonen og mine erfaringer om det å holde foredrag og presentasjoner generelt.

Jeg ble for noen år siden spurt og sa ja til å holde et foredrag på en konferanse for Controllere. Temaet var «Integrerte styringssystemer i kjedebedrifter» eller noe slikt. Jeg sa ja, men sannheten er at jeg verken var spesielt engasjert i temaet, konferansen eller tilhørerne for den saks skyld. Da jeg noen uker før begynte planleggingen, gikk det opp for meg at det kom til å bli tungt. Jeg var ikke spesielt interessert i temaet, og foredraget ble derfor litt teoretisk, uten noe skikkelig budskap. Jeg gjennomførte selvfølgelig, men litt uengasjert. Tilbakemeldingen jeg fikk var helt grei, men jeg var ikke fornøyd.  Hvorfor skal jeg bruke tid på noe jeg ikke brenner for og i dag vurderer jeg alltid: Har jeg virkelig lyst til å holde dette foredraget? Har jeg et budskap til de som hører på? Har jeg tid til å forberede meg? Hvis jeg får en forespørsel om å holde et foredrag og svaret på ett av disse spørsmålene er nei, er svaret nei. Første bud for meg når det gjelder å holde foredrag er at jeg har lyst, har tid og har et budskap.  Kanskje dette kan være en ledesnor for flere?

Det var ikke dette som var problemet for meg på kjedesamlingen tidligere i år. Jeg hadde både tid, lyst og budskapet på plass. Det er jo ikke bare jeg som har slitt på Nordic Choice sin vinterkonferanse. For noe år siden var en av mine yndlingsforelesere fra Cornell University, Leo Renaghan foredragsholder. Jeg kjente han som en dyktig foreleser; livat, hardtslående, morsom og nytenkende både i innhold og fremføring. Men det var han ikke hos for oss i Choice. Han var litt uinspirerende og forutsigbar. Hva var problemet? Jo, han brukte et ferdigskrevet manus som han leste opp. Dette gjorde han aldri som foreleser. Det samme var problemet mitt på sist VK. Jeg brukte ferdigskrevet manus, og ble dratt mellom å snakke med publikum og lese fra manus. Det gjorde at jeg brukte for lang tid og deler av foredraget ble opplesning.

Det viktigste jeg lærte, er at jeg en gang for alle skal ta avstand fra ferdigskrevet manus. Det kan være trygt å ha manus når man holder foredrag, men for meg var det mer begrensende enn til hjelp. Ulempen er at jeg nå kan gå glipp av viktige uttenkte poenger og måter å si ting på, men det skal jeg vinne tilbake ved bedre engasjement, spontanitet og ikke minst bedre humor.  Ved å ta bort forhåndsskrevet manus vil jeg tvinge meg selv til å forbedre logikken i budskapet mitt. Budskapet må være enkelt og rett frem. Det er virkemidlene jeg bruker for å få budskapet frem som må varieres. Ikke omvendt. Innfløkte monotone foredrag er den beste metoden for å få frem glassblikk, mobiler og dagdrømmer hos tilhørerne. Selv i seriøse foredrag må man variere mellom ulike virkemidler for å holde oppmerksomheten. Det kan være humor, historier, kroppsspråk, stemmebruk, tekniske hjelpemidler, engasjement og kontakt med publikum.  Jeg har erfart at små pauser og stoppe opp for å fortelle en liten historie, er den beste måte å få oppmerksomheten tilbake hos tilhørerne på.

Mange blir nervøs når de skal holde en presentasjon. Dette gjelder alle. Det viktigste er å vite hvordan få kontroll på disse følelsene. Gode forberedelser, faste rutiner i forkant, og huske å trekke pusten er kanskje de beste tipsene for å unngå å få jernteppe på scenen.

Hva skjedde med foredragsholderen som ramlet bak scenen? Hvordan håndterte han det? Det er det som er rart. Der satt vi 400 mennesker som fjetret, ikke visste ikke om vi skulle le eller være bekymret. Foreleseren hadde kontroll.  Han klatret opp igjen, rød i ansiktet, sa ingenting om fallet og fortsatte foredraget som ingenting hadde skjedd. Kald fisk må jeg si.

Ett nytt semester - en ny runde med foreldremøter. Det er med andre ord på tide for oss lærere å spisse formidlingsevnene våre i en annen retning.

Det finnes selvsagt en rekke tips, videoer og bøker som angivelig skal forvandle deg til den rene messias på scenegulvet - men av mer lavmælte ytringer kan posten over være av interesse.